digme: blogg

Fritt ord i fri dressur

Jeg er ganske usikker på hva stiftelsen Fritt Ord har ment da de valgte mottager av årets pris. Jeg er like usikker på det som jeg er sikker på at jeg ikke har lyst til å skrive så mye om prisvinneren. Valget er derimot verd en kommentar.

Fritt Ords pris er en påskjønnelse til personer eller institusjoner for virke som i forhold til institusjonens formål anses som særlig verdifullt. Hva er nå institusjonens formål?

Institusjonen Fritt Ords fremste formål er å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved å stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord.

Årets valg av prisvinner har stimulert til debatt, det skal Fritt Ord ha, og prisvinneren har utnyttet ytringsfriheten til å si ting som mange ikke liker å høre. Valget har likevel overrasket, for prisvinneren har på ingen måte problemer med å komme til orde i samfunnsdebatten. Hun har skrevet 17 bøker, vært spaltist i flere aviser, bl.a. 10 år Aftenposten, og skrevet en rekke kronikker og artikler ut over dette. Hun har sittet i Venstres prinsippprogramkomité. Hun har sine tilhengere og hun har sine meningsmotstandere, og bortsett fra at ordbruken kan bli ganske sterk så skjer det et ordnet ordskifte innenfor ytringsfrihetens rammer. Hun har fått Statens treårig kunstnerstipend, diverse arbeidsstipendier fra Norsk Faglitterær Forfatterforening, og har vært statsstipendiat fra 2004.

Årets prisvinner er et eksempel på at det kan medføre omkostninger ved å delta med selvstendige meninger i en offentlighet som er preget av selvsensur og berøringsangst i forhold til brennbare temaer.

Jeg har etter beste evne forsøkt å lese og lytte meg gjennom de siste to ukenes debatt om prisen og prisvinneren, uten å bli noe klokere på begrunnelsen for tildelingen. Det nærmeste jeg kommer er at pressen feilsiterer årets prisvinner, hennes meningsmotstandere feiltolker henne og tar henne ikke på alvor, og at hennes meninger ikke kommer tilstrekkelig frem i samfunnsdebatten.

Styreleder Francis Sejersted har også undertreket at Fritt Ord ikke er en toleransepris. Samtidig virker det som han ønsker å fortelle oss at meningsmotstanderne ikke viser årets prisvinner stor nok toleranse. Jeg lurer på om Fritt Ord bruker årets pris først og fremst til å belære folket. De har prestert å gjøre sin begrunnelse selvoppfyllende når selve tildelingen har skapt såpass lurveleven at det i ettertid kan settes spørsmålstegn ved ytringsfrihetens kår i dette landet. Fritt Ord har også antydet at det er grenser for hvem som kan få prisen.

Jeg lurer på hva slags debatt vi hadde fått dersom Fritt Ord hadde vært like konsekvente som den amerikanske American Civil Liberties Union (ACLU). De har ved flere anledninger arbeidet for at også Ku Klux Klan skal nyte godt av ytringsfriheten. En hjørnestein i ytringsfriheten er toleranse. Et svært viktig spørsmål er hvor langt vi kan være tolerante mot de som er intolerante. Jeg tror det er viktigere å diskutere slike spørsmål i stedet for å fortelle at vi er for eller mot årets vinner av Fritt Ords pris.

Hva jeg mener om årets pristildeling? Jeg tror jeg starter med å anbefale Anders Hegers Voltaire og vrangforestillinger. Der nevner han en av Voltaires samtidige, Claude Adriene Helvétius. Oppstyret rundt Helvétius dreide seg om hans hovedverk, De l'esprit. Denne boken hadde nok vært en av mange ubemerkelsesverdige om ikke kirke og stat hadde fordømt den som kjettersk og brent boken på bål. Dette ga den stor oppmerksomhet og den ble raskt oversatt til flere språk.

Jeg har en følelse av at alt oppstyret omkring årets mottager av Fritt Ords pris først og fremst gir mottageren langt større oppmerksomhet enn vanlig. Kanskje hadde vært like greit med litt mindre diskusjon om person og meninger, og litt mer diskusjon om forholdet mellom ytringsfrihet og toleranse.

Lenke til denne artikkelen: Fritt ord i fri dressur

Solskinn, teknologi og drikkevann

De siste dagenes blogging om solovner virvlet opp en del informasjon om vann. Jeg tilbringer såpass mye tid i båt at det å gjøre sjøvann til drikkevann kan være nyttig kunnskap. Det kan gjøres mednokså dyre maskiner som bruker en del elektrisk kraft, og det kan gjøres ganske enkelt og billig med solenergi. Å fjerne salt fra sjøvann er en litt annen problemstilling enn pasteurisering av ferskvann, men løsningene kan i mange tilfeller også brukes på svært forurenset vann, og fjerner for eksempel tungmetaller.

Les artikkelen: Solskinn, teknologi og drikkevann

Symbolske handlinger

Hva hjelper det miljøet å slukke noen lys i en time? Omtrent like mye som det hjelper menneskerettighetene i Burma at vi går med rød t-skjorte en dag. Det er en symbolsk handling, og signalet den sender er viktigere enn den faktiske virkningen av en slik handling. Selve aksjonen har større betydning for hva som skjer inne i hodene våre enn for miljøet utenfor.

Les artikkelen: Symbolske handlinger

Miljøtimen

I morgen kveld, lørdag 28. mars kl 20:30, oppfordres alle til å slukke lyset i en time for vise at vi bryr oss om miljøet. Miljøorganisasjonen WWF ønsker å sette energiforbruk og CO2-utslipp på dagsorden, og det er prisverdig selv om de har valgt et virkemiddel som har begrenset direkte effekt på det globale miljøet. Om ikke alle stiller klokkene sine og slår av lyset samtidig da.

Les artikkelen: Miljøtimen

Følger SV i Giskes fotspor?

En ikke uvesentlig spørsmål om til punktet i SVs arbeidsprogram om «pedagogiske og religiøse alternativer» er hvordan dette forholder seg til EMK hvor det blandt annet står følgende: Funksjoner staten påtar seg i utdanning og undervisning, skal den utøve med respekt for foreldres rett til å sikre slik utdanning og undervisning i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning.

Les artikkelen: Følger SV i Giskes fotspor?

Like muligheter = intet å velge mellom

SV bruker slagordet «ulike mennesker — like muligheter» og har på landsmøtet programfestet at de ønsker å legge ned alle landets alternative skoler. I og for seg er nok dette en måte å sikre at alle får like muligheter: fjern valgmulighetene.

Les artikkelen: Like muligheter = intet å velge mellom

Kiva hva for noe?

Jeg har nevnt gavekort fra Kiva.org som julegaveforslag, og Eirik har spurt om jeg er fornøyd med systemet. Det korte svaret er: Teknisk ser det ut til å virke helt utmerket, men i et bredere perspektiv så vet jeg sannelig ikke. Kiva er en fantastisk god idé, men den er krevende å gjennomføre på en god måte.

Les artikkelen: Kiva hva for noe?

Politikk inspirert av Karius og Baktus?

Jeg har bittelittegranne vanskeligheter med å følge tankerekker til SVs Inga Marte Thorkildsen når hun kommer med følgende utsagn til VG: Jeg er redd for at et ultimatum vil virke demobiliserende på grasrota. «Nå har jo SV og Venstre fikset biffen for oss», liksom.

Les artikkelen: Politikk inspirert av Karius og Baktus?

God jul og gaver som virker

I år satser jeg enkelt i jula. Julemiddag med nær slekt, og om været tillater det blir det en liten seiltur i romjula med et innlagt julebesøk eller to. Etter å ha gått rundt i byen, tittet i butikker og sett køene har jeg et inntrykk at det er mye plater, filmer, spill og bøker i pakkene under treet. Jeg har begynt å legge mer og mer vekt på å finne gaver somvirker og varmer, og i år går en god del av gavebudsjettet til Leger uten grenser.

Les artikkelen: God jul og gaver som virker

Alt som er lov

Reklamen på bildet over er ikke er av de smarteste dette året, men det er kanskje ikke i tidens ånd å filosofere om at det er en gave i seg selv å kunne gi noe til andre. Dermed legger jeg like så godt ut min egen ønskeliste, og tilstår at selv om kjenner en og annen som kan finne på gi meg gaver fra denne lista så kan det godt tenkes at jeg kjøper et og annet selv også.

Les artikkelen: Alt som er lov