digme: blogg

En klimaluring

Dette er tredje og sannsynligvis siste artikkel om klimaoppfinnelsen til Jon Bøhmer, men langt fra det siste jeg skriver om miljøvennlig teknologi. Temaet denne gang er den mest spennende delen av det Bøhmer har fortalt mediene. Jeg må dessverre starte med en liten selvmotsigelse. Saken i Dagbladet avsluttes med følgende sitat:

Business er det eneste som funker. Det er et prinsipp som folk over hele verden forstår. Å gi bort ting som i tradisjonell bistand fører lett til korrupsjon

Til NRK har Bøhmer sagt følgende:

Folk her nede driv business, og det gjer vi au. Lokale innbyggjarar kan fungere som forhandlarar og tene pengar på det. Samtidig kan vi drive ned prisen på produktet ved at rike land kjøper karbonkreditt frå oss.

Likevel, til Dagbladet sier han også følgende om forretningsmodellen sin:

Etter hvert er tanken at solkokerne kan distribueres gratis og finansieres av rike land ved hjelp av karbonkreditter. Ifølge Bøhmer kan hver familie spare rundt to tonn CO2 hvert år med hans oppfinnelse. Hvert tonn er verd ti euro.

Det høres jo ut som en selvmotsigelse. Bøhmer advarer mot å gi bort ting, men har samtidig planer om å gi bort ting. Det spørsmålet jeg umiddelbart stiller meg er: Hva med inntektene fra salg av karbonkreditter? Dersom ovnene varer mer enn tre måneder blir det et overskudd dersom anslagene stemmer. Vel, innsparingen er avhengig av hvor mange mennesker husholdningen består av og i hvor stor grad ovnen brukes, men to tonn per år virker ikke så galt og det kan faktisk være mer. Dagens pris for klimakvotene er faktisk nærmere 13 euro. Forum for the future skriver følgende om Bøhmers planer:

He expects each stove to make a yearly profit of 20-30 euros, which will more than cover the manufacturing cost. The surplus will fund production of a suite of other products which offer solar-powered solutions for villagers in the developing world: a torch; a plastic bag which heats and cleans water; and a smokeless cooker which burns biomass.

De som jobber med reflektorovnen CooKit i Kenya forteller at den normalt varer i to år. Dersom Kyoto Box er like holdbar betyr det at hver solovn som deles ut gratis kan gi en margin på 35-55 euro. (Bøhmer har i ett intervju antydet 5 år, men da er det sannsynligvis snakk om en utgave av plast.) Produksjonskapasiteten Fast Company nevner skulle tilsi at det kan dreie seg om store beløp:

The Norwegian-born inventor's box, named after the international treaty designed to stop global warming, has already gone into production in a Nairobi, Kenya factory with the capacity to produce 2.5 million boxes each month.

Jeg skal ikke gjette på summene her, men noen vil nok påstå at dette er en potensiell seddelpresse. Det vil kreve gode rutiner å sikre at det ikke kommer store beløp på avveie. Det er et stort antall kvinner i noen av verdens fattigste land som ved daglig bruk av ovnene reduserer CO₂-utslipp. Da blir det et spennende spørsmål hvor stor innflytelse de får over hvordan inntektene fra salg av klimakvoter skal brukes. Det kan hende at de vil prioritere andre formål enn soldrevne LED-lommelykter til 20 euro eller andre produkter firmaet til Bøhmer ønsker å utvikle.

Det positive med denne historien er at når det regner på en så kan det hende at det regner på noen flere. Det finnes non-profit organisasjoner som har over 10 års erfaringsdata allerede som kan ha stor nytte av å selge klimakvoter. I en flyktningleir er det god mulighet for å kontrollere bruken av solovner, og inntekten fra salg av klimakvoter kan gå direkte til den enkelte leir og brukes på best mulig måte etter forholdene i hver enkelt leir. Dette åpner jo for spennende muligheter.

For å understreke en ting så tydelig som mulig: jeg forsøker ikke å kaste noen mistanke på Bøhmer med hensyn til hans planer eller forretningsvirksomhet. Jeg ønsker kun å stille spørsmål for å få klare svar når det gjelder pengeflyt, og særlig når det gjelder kontroll av at alt går riktig for seg. Det ville for eksempel være veldig trist om solovner subsidiert av klimakvoter ender opp som billig emballasje. I det første sitatet advarer Bøhmer mot korrupsjon. Det gjør jeg også, og så stiller jeg noen spørsmål jeg håper er relevante. Og, når de enkle regnestykkene viser at det kan dreie seg om store beløp er det ikke usannsynlig at også aktører med helt andre motiver enn å redde klimaet og forbedre levekår i fattige land kommer på banen.

[Les forrige artikkel: Fram og tilbake er ganske langt]

Lenke til denne artikkelen: En klimaluring

Miljøtimen

I morgen kveld, lørdag 28. mars kl 20:30, oppfordres alle til å slukke lyset i en time for vise at vi bryr oss om miljøet. Miljøorganisasjonen WWF ønsker å sette energiforbruk og CO2-utslipp på dagsorden, og det er prisverdig selv om de har valgt et virkemiddel som har begrenset direkte effekt på det globale miljøet. Om ikke alle stiller klokkene sine og slår av lyset samtidig da.

Les artikkelen: Miljøtimen

Kiva hva for noe?

Jeg har nevnt gavekort fra Kiva.org som julegaveforslag, og Eirik har spurt om jeg er fornøyd med systemet. Det korte svaret er: Teknisk ser det ut til å virke helt utmerket, men i et bredere perspektiv så vet jeg sannelig ikke. Kiva er en fantastisk god idé, men den er krevende å gjennomføre på en god måte.

Les artikkelen: Kiva hva for noe?

God jul og gaver som virker

I år satser jeg enkelt i jula. Julemiddag med nær slekt, og om været tillater det blir det en liten seiltur i romjula med et innlagt julebesøk eller to. Etter å ha gått rundt i byen, tittet i butikker og sett køene har jeg et inntrykk at det er mye plater, filmer, spill og bøker i pakkene under treet. Jeg har begynt å legge mer og mer vekt på å finne gaver somvirker og varmer, og i år går en god del av gavebudsjettet til Leger uten grenser.

Les artikkelen: God jul og gaver som virker

Ukens gullkorn

Jeg visste ikke at investorer betød folk uten penger. (Iver Hammeren forklarer seg i rettssaken mot eiendomsmegler Poppe & Co.)

Les artikkelen: Ukens gullkorn

Alt som er lov

Reklamen på bildet over er ikke er av de smarteste dette året, men det er kanskje ikke i tidens ånd å filosofere om at det er en gave i seg selv å kunne gi noe til andre. Dermed legger jeg like så godt ut min egen ønskeliste, og tilstår at selv om kjenner en og annen som kan finne på gi meg gaver fra denne lista så kan det godt tenkes at jeg kjøper et og annet selv også.

Les artikkelen: Alt som er lov

Personlighet på boks II

Om det er noe marked for bloggpersonligheter, eller ghostwriters til leie for dem som ikke har tid til å skrive gode innlegg med jevne mellomrom, vet jeg ikke. Det kan høres ut som en pussig tanke, men det er ikke utenkelig at noen vil betale for å bygge et litt bedre image enn seg selv. Jeg har hatt kolleger som har brukt vanlige pr-rådgivere i håp om at det skal få fart på karrieren.

Les artikkelen: Personlighet på boks II

Forbrukermakt mot forbrukermakt

TV2 viser for tiden en serie om de syv dødssyndene, og dette har av en eller annen grunn opprørt en gruppe kristne såpass at de startet en aksjon mot serien allerede før noen hadde sett første program. Du kan med andre ord si hva du vil om denne gjengen, men noen fordommer er det klart at de har. Aksjonistene, som er en liten pressgruppe ytterst på den religiøse fløyen av samfunnsdebatten, truer med boikott av firmaer som annonserer under programmet. Det store flertallet kunne vel egentlig bare ristet litt på hodet og kremtet «sludder», men det blir litt mer oppmerksomhet når det trues med å boikotte de som gir etter for trusselen om boikott.

Les artikkelen: Forbrukermakt mot forbrukermakt

Kjøpefestens pris

Nå er ikke dette noen ny problemstilling, men historien gjentar seg gang på gang og siden jeg er i Santayana -humør for tiden: De som ikke kan huske fortiden er dømt til å gjenta den. Aftenposten skriver om GAPs juleklær som blir laget av indiske barn i slavearbeid, en sak som er hentet fra to artikler i The Observer. Les begge disse også, helst før du beigeistret løper ut på shopping for å kjøpe billige tekstilvarer produsert i India eller Kina.

Les artikkelen: Kjøpefestens pris

Klimagjeld

Global oppvarming betyr ikke nødvendigvis flere lokale solskinnsdager, og de som har hatt en våt sommer ønsker seg nok en lengre flytur til varmere strøk. I teorien kan utslippet av klimagasser gjøres andre steder mot passende betaling. Egentlig har jeg sans for tanken om at de pengene som skal brukes til å kjøpe klimakvotet bør brukes der hvor de gir størst reduksjon per krone, og at dette betyr at de ikke nødvendigvis bør brukes i Norge eller i Europa. Likevel er det viktig å huske på at reduksjoner i andre land er en begrenset ressurs i et globalt marked.

Les artikkelen: Klimagjeld