digme: blogg

Gratulerer med dagen, Douglas Engelbart

Eple-applaus og ditto vitser har fått sin del, og vel så det, av vår kollektive oppmerksomhet de siste dagene. Jeg kan styre min begeistring for eplemanien, men lørdag 30. januar er det på sin plass å gi alle datamaskiners mus en hjertelig håndtrykk til ære for han som pønsket ut dette med pek og klikk: Douglas Engelbart. Musefar fyller 85 år!

Han tilhører mine foreldres generasjon, men hans status som visjonær innen mitt eget fagområde har på ingen måte bleknet. Jeg tror at også neste generasjon kan ha utbytte av å lese om hans tanker og idéer.

The Engelbart Hypothesis: dialogs with Douglas Engelbart

Gratulerer, og måtte flere bli inspirert av deg og sette seg like store mål for arbeidet de gjør. Verden trenger hver eneste en som bidrar til å forbedre vår kollektive IQ.

Lenke til denne artikkelen: Gratulerer med dagen, Douglas Engelbart

Skolearbeid avler vold?

Årets første rapport fra Statistisk sentralbyrå ser på forholdet mellom hjemmelekser og elevers skoleprestasjoner. Dagsavisen har intervjuet rapportforfatteren og Hege Ulstein har skrevet en kommentar som er verd å lese, selv om jeg slett ikke er enig med henne. Jeg kan også anbefale å lese omtalen i tidsskriftet Utdanning, som for to år siden skrev om en masteroppgave om skolens leksepraksis. Før folk kaster seg alt for ivrig ut i diskusjonen vil jeg nok anbefale i det minste å skumlese selve rapporten til SSB. Den reiser nok flere spørsmål enn den gir svar.

Hege Ulstein starter med en sammenligning mellom tiden barn bruker på skole, skolearbeid og SFO, og lengden på en vanlig arbeidstakers arbeidsuke. Det er i og for seg fortsettelsen på en gammel debatt. Selv om ikke timeantallet nødvendigvis blir det samme som for en lønnsmottager, så er det viktig å ha klart for seg hvor mange timer av et barns hverdag som inneholder planlagte obligatoriske aktiviteter. Det et viktig at skolen avgrenser hvor mye tid som forventes brukt til skoleoppgaver utenom det som er undervisning med lærer, og at skolen også tar ansvar for at lærerne er såpass samkjørte at dette fungerer i praksis.

Når Thore Langfeldt kaster seg inn i debatten blir argumentasjonen ganske vill. Han starter med å fortelle om en gutt som gruer seg til å gjøre lekser, for var det noe han ikke forsto ble faren sint og slo ham til blods. Problemet med Langfeldts argumentasjon er at dette er en situasjon hvor problemet er en voldelig far. Langfeldt stopper ikke med dette, men påstår faktisk at lekser skaper til dels alvorlige konflikter i alle familier:

Det finnes ingen familier som ikke har eller har hatt konflikter i forbindelse med lekser. Hvor mye vold, gråt og tragedier som knytter seg til lekselesing, er det ingen som helt vet, […]

Både Langfeldt og andre som har uttalt seg de siste dagene har generalisert resultatene Marte Rønning ved SSB har kommet fram til. Undersøkelsen har kun tatt for seg matte og naturfag, og gjelder fjerde og åttende klassetrinn i grunnskolen. En undersøkelse av leseferdighet fra 2007 viste at leseferdigheten øker når elevene bruker mer tid på hjemmelekser.

En svakhet med dagens leksediskusjon er at det er nokså åpent hva hjemmelekser er. Skal lekser trekkes inn i en pedagogisk debatt trenger vi bedre innsikt i hvilken effekt forskjellige typer hjemmelekser har. Rapporten fra SSB gir ingen grunn til å sette to streker under en hypotese om at elever lærer lite av lekser. Vi bør heller undersøke hva slags lekser som gir positiv effekt og hvilke typer lekser som gir dårlig effekt, og i hvilke fag og på hvilke klassetrinn det er hensiktsmessig å gi lekser i det hele tatt. Kanskje er det også sånn at ikke alle elever bør få samme type lekser for å få best utbytte av skolen.

Leser du rapporten til Marte Rønning ser du at hun stiller mange spørsmål. Forskning er ikke sånn at vi da kan velge de hypotesene vi liker best og ignorere de andre. Det er nødvendig å gjøre flere utfyllende studier for å finne de gode svarene.

Lenke til denne artikkelen: Skolearbeid avler vold?

Ekspert eller spørsmål om etikk

Avisen Gudbrandsdølen dagningen skriver at Høgskolen i Lillehammer får eksperthjelp fra en 14-åring, og Ringerikes blad kan fortelle at 14-åringen blir tidenes yngste foreleser på høgskolen. Det dreier seg om bloggeren Emilie "Voe" Nereng, og leser du forbi overskriftene så skal hun holde innlegg på et seminar om sosiale medier.

Jeg har stor respekt for bloggingen til Voe og det er morsomt at hun tydeligvis har truffet et såpass stort publikum, men jeg er nokså forundret over at en akademisk institusjon som Høgskolen i Lillehammer presenterer henne som ekspert og foreleser. Det blir som om Norges musikkhøgskole skulle invitert en populær barneartist for å forelelese musikkteori.

Det kan selvsagt hende at jeg tar helt feil, men jeg tillater meg å sette et spørsmålstegn ved 14-åringens innsikt i den faglige, teoretiske siden ved blogging og sosiale medier. Det utelukker ikke at hun har noe å bidra med på et seminar på høgskolen, men bidraget kan kanskje bedre karakteriseres som en saksstudie.

Dette er på ingen måte en nedvurdering av Voes prestasjon som blogger, men det er en svært viktig presisering av hennes rolle i en akademisk setting. Dersom Voe og bloggingen hennes i praksis er en saksstudie så gjelder forskningsetiske regler. Det gjelder særlige regler for barn, dvs personer under 18 år. Jeg vil påstå at det vil være en svært tvilsom praksis å omgå disse reglene ved å si at vedkommende er ekspert og skal forelese på høgskolen.

Nå har jeg ikke noe informasjon om hva som faktisk er avtalt mellom Høgskolen i Lillehammer og bloggeren Voe i denne saken. Min kommentar er kun en refleksjon over medieomtalen. Likevel, jeg tror det er relevant å stille disse spørsmålene.

Lenke til denne artikkelen: Ekspert eller spørsmål om etikk

Kunnskap trumfer alt?

Jeg har lest statsministerens nyttårstale, og selv om det er mye fornuftig som sies så er det en del utsagn som skurrer og enkelte steder hvor logikken brister. Jeg velger å starte med et forsøk på fyndord statsministeren har brukt tidligere også: kunnskap trumfer alt.

Det spørsmålet som dukker opp er: har taleskriveren brukt ordboka for å sjekke hva ordet trumfe betyr?

trumfe v1 spille ut en *trumf (1,2) t- sitt synspunkt igjennom tvinge igjennom sitt synspunkt tross fornuftige motforestillinger.

Allerede på det språklige planet har jeg problemer med utsagnet.

Kunnskap er kun et fundament, og det virkelig viktige spørsmålet er hvordan kunnskapen anvendes. Å tvinge gjennom synspunkter er etter min oppfatning ikke noen god måte å anvende kunnskap på. Det Stoltenberg egentlig gjør er å trekke fram et heller dårlig eksempel på at kunnskap er makt.

Kunnskap er heller ikke det samme som sannhet, og kunnskap er slett ingen garanti for at en er sannspådd når det gjelder framtiden. Likevel, uten kunnskap har vi særdeles dårlige kort på hånden for å skape konkurransedyktig og bærekraftig virksomhet.

Lenke til denne artikkelen: Kunnskap trumfer alt?