digme: blogg

Blondineforskning

Iskwew har kommentert en sak i NRK-magasinet PULS som, til en viss grad, tar opp hvilke egenskaper heterofile menn ser etter hos kvinner og omvendt. Til å forklare dette henter de inn forsker Terje Bongard fra NINA og da blir vel denne saken en form for forskningsformidling.

Nå vel, jeg skal ikke kommentere hva Bongard sier, men saken avslutter med å vise til en tidligere undersøkelse. Om det er Bongard som har henvist til denne eller om det er PULS-redaksjonen som har gravd fram dette selv kommer ikke fram i artikkelen, og noen kildehenvisninger finnes ikke. Siden Iskwew skriver at hun er litt skeptisk til hvordan journalister tolker slike så har jeg gjort et lite forsøk på å grave den fram. Det er utrolig hva folk og forskere legger ut på Internett.

Det som lignet mest var en undersøkelse fra 2002 som tydeligvis ble gjennomført av Garnier, som kanskje er mer kjent som produsent av hårpleieprodukter.

Jeg må selvsagt ta forbehold om at det ikke er noen som har repetert denne undersøkelsen, men det framstår som en noe spesiell kildebruk. På den annen side gir kanskje temaet et inntrykk av at dette er mer underholdning enn omtale av forskning, så da er det kanskje ikke så farlig?

Lenke til denne artikkelen: Blondineforskning

Alt er politikk

Det nærmer seg sommer-OL i Kina, og når vertslandet i økende grad får oppmerksomheten rettet mot seg dreier diskusjonen seg først og fremst om politikk. Det er ganske naturlig så lenge det kan settes et stort spørsmålstegn ved vertslandets forhold til sentrale punkter i de Olympiske Lekers ideologi.

The goal of Olympism is to place sport at the service of the harmonious development of man, with a view to promoting a peaceful society concerned with the preservation of human dignity.

Og, like klart og tydelig:

Any form of discrimination with regard to a country or a person on grounds of race, religion, politics, gender or otherwise is incompatible with belonging to the Olympic Movement.

Samme hva representanter for idrett og IOC sier så er det vanskelig å påstå at et OL som ikke skal arrangeres i tråd med de grunnleggende prinsippene for den Olypiske bevegelse ikke er en politisk handling. Det er riktig at det ikke skal være en partipolitisk handling, men grunnleggende verdier som fred, frihet og menneskeverd kan vi heve over partipolitikk. Vi skal ikke akseptere at vertslandet krenker disse rettighetene uten at vi får mobilisere all den oppmerksomhet vi mener er nødvendig angående vertslandets brudd på menneskerettigheter.

Boikott av idretten er antagelig ikke noen god aksjonsform, men statsoverhoder, politikere og kjendiser må ha all rett og anledning til å boikotte lekene ved ikke å måte oppfor å kaste glans over åpning og avslutning. Det må gå an å ha to tanker i hodet samtidig. Vi kan også bruke anledningen til å gi klar beskjed til lekenes sponsorer. Sponsorene driver ikke idrett, de er til stede for å tjene penger og få innpass i et marked.

HHS har tatt initiativ til en blogg-til-blogg-aksjon og oppfordrer til å undertegne et opprop om ytringsfrighet for kinererne som er rettet mot sponsorer. Det er en oppfordring jeg støtter.

I tillegg til å undertegne oppropet kan du støtte denne aksjonen ved å skrive om den på din egen blogg. Om du ikke ønsker å skrive din egen tekst kan du bare kopiere teksten til HHS.

Lenke til denne artikkelen: Alt er politikk

Ordflom for dagen

Jeg sier mye forskjellig, mer enn en millioner av ord hver dag.

Jeg tenker det sitatet kan tale for seg selv.

Lenke til denne artikkelen: Ordflom for dagen

Robotminimalisme

Det er alltid spennende å se hvor mye man kan uttrykke med svært lite. I fjor var det Keepon, en liten robot som i mine øyne ligner litt på en påskekylling, som begeistret mange med svært små bevegelser. Siden det er påske passer det jo å hente fram den saken igjen. Til dem som måtte lure så finner dere ikke denne lille fyren i butikken, i alle fall ikke på en stund.

Repertoaret av bevegelser er enkelt: Den kan bevege seg rett opp og ned, vippe framover, bakover og til sidene, og rotere. Innmaten er litt mer avansert. Den har et videokamera i hvert øye, og nesen (nebbet?) er en mikrofon. Den snur seg etter visuelle inntrykk og kan følge bevege seg etter rytmen i musikk.

Den lille moroklumpen av silikongummi er faktisk så flink at den har hovedrollen i en musikkvideo.

Lenke til denne artikkelen: Robotminimalisme

Dominokoden

Påsken er ikke bare solkrem, krim og kram snø. Av en eller annen grunn er butikkene fulle av egg, og jeg blir minnet på en tv-serie som var en av favorittene mine: The Great Egg Race. Der glade nordmenn arrangerer potetløp griper briter til egg.

I den britiske tv-serien utfordret professor Heinz Wolff tre konkurrerende lag som skulle lage maskiner av ting man kunne finne i de fleste hjem. Klesklyper, strikkepinner, hyssing, strikk, trådsneller, assorterte deler fra barnas leketøy og hva det nå enn var. I de tidlige programmene skulle maskinene frakte et egg gjennom en hinderløype, senere ble det litt av hvert. Det var god underholdning, og løsningene var nå og da som hentet ut fra illustrasjonene til Heath Robinson eller Rube Goldberg. Det var humor og kreativitet, og i prinsippet kunne alle som hadde lyst forsøke å kopiere maskinene eller bygge sine egne løsninger.

På nettjakt etter maskiner og morsomme påfunn fant jeg noen klipp fra japansk barne-tv, serien PythagoraSwitch (Pitagora Suitchi). Her er dominoeffekten det sentrale, men humor og overraskelser må til. Skulle det bli dårlig vær denne påsken er det bare å finne fram ting og tang fra skuffer og skap. Dette er kreativ lek.

(Jeg får skyte inn at de små lappene på slutten av hver sekvens får meg til å tenke på at det nå og da kan være ganske innviklet å kommunisere gjennom blogger og lignende, for ikke å snakke om at mediet kan overdøve budskapet. Nå vel, jeg får ikke spore av…)

For dem som ikke finner stor nok utfordring i å bygge dominomaskiner av det dere kan finne i huset så er det mulig å liste seg ut i garasjen.

Lenke til denne artikkelen: Dominokoden

Akademikipedia

Hvert eneste år vurderer jeg en håndfull studentoppgaver. Nå og da er det ganske interessant, og det krever i det minste at jeg med jevne mellomrom må oppdatere meg på pensum. Noen fag endrer seg, alle fag får nye lærebøker. En av de nye hjelpemidlene som har dukket opp over horisonten de siste årene er den encyklopediske dugnaden Wikipedia. Et spørsmål jeg leter etter gode svar på er i hvilken grad henvisninger til Wikipedia har noe å gjøre i f.eks. masteroppgaver. Da ser jeg selvsagt bort fra oppgaver om Wikipedia, crowdsourcing og lignende.

Det er selvsagt ikke noe stort problem å fryse henvisningene i tid. Det enkleste er å ta en kopi av hvert oppslagsord som er brukt i oppgaven og laqe et vedlegg. Lenker til oppslagsordene må ledsages av dato for å kunne se riktig versjon.

For ordens skyld så kan det være greit å påpeke at Jimmy Wales er sitert på at Wikipedia ikke bør brukes som akademisk referanseverk.

Dersom henvisninger til Wikipedia er relevante så blir det også et spørmål om studenten bør avgi en erklæring om sin egen og nærstående personers redaktøridentiteter dersom hun har noen. En annen og kanskje enklere løsning er å lese all informasjonen fra Wikipedia som om studenten har hatt anledning til å redigere oppslagsordet før oppgaven ble levert inn.

Nå vel, det var bakgrunnen. Er det noen som har meninger om dette? Er det noen norske universitet eller høgskoler som har laget retningslinjer for bruk av Wikipedia? (Noen eksempler fra debatten rundt omkring er Wake Forest University og en artikkel av William Badke. For ordens skyld får jeg understreke at det ikke er bruk av Wikipedia i undervisning jeg vil diskutere, men bruk av Wikipedia som referanse i større studentoppgaver.)

Lenke til denne artikkelen: Akademikipedia

Utgått på dato

Sjefsredaktør i Det Nye, Hanne Aardal, sier til Aftenposten at kvinnedagen er utgått på dato. Hun forteller oss at dagens unge kvinner gidder ikke å gå i demonstrasjonstog med pupper i fri dressur og struttende armhuler, og foreslår å flytte markeringen dit jenter befinner seg — og peker spesielt på nettet og nevner Facebook.

Jeg er redd for at det er Aardal som har gått litt ut på dato her, for kvinnedagen har for lengst flyttet inn på nettet. (Og Facebook er gårsdagens nyheter og like spennede som halvsur helmelk.) Et godt eksempel er gruppebloggen 0803 som er åpen for innlegg og diskusjon.

Det er sikkert noen som vil spørre om kvinnedagen som sådan er gått ut på dato, men det er et dumt spørsmål. Når oppmerksomhet er hard valuta i dagens mediesamfunn så bør det være greit å sette av en dag hvor vi legger mer vekt på noen viktige problemstillinger hvor vi og verden bruker lang tid på å omstille oss og endre holdninger, tradisjoner, og til og med lover og regler som diskriminerer. Så kan de som ikke lar seg begeistre av denne dagen kanskje glede seg til neste lørdag som er den europeiske forbrukerdagen.

(Du kan si hva du vil om «struttende armhuler», men godt norsk er det ikke.)

Lenke til denne artikkelen: Utgått på dato