digme: blogg

Ytringsfrihet i lenker

Ettersom ganske mange ser ut til å ha kjørt seg litt fast i debatten om man bør publisere karikaturer (om igjen) eller ikke byr jeg på en liten avstikker til Aarhus. Der fikk tegneren Kurt Westergaards ektefelle plutselig beskjed om at hun ikke var ønsket i sin jobb som vikar i en barnehage. Det hennes kommunale arbeidsgiver derimot ønsket var at hun holdt kjeft om saken.

Det siste ønsket var nok berettiget, for saken tålte selvsagt ikke offentlighetens lys. Ikke spør meg hva som foregår i hodet på folk som gjør sånt midt i en såpass omfattende debatt om ytringsfrihet. Nå vel, jeg vil tro noen har drevet litt voksenopplæring og byens borgermester har på vegne av hele byen sagt unnskyld til Gitte Westergaard.

En liten detalj jeg merket meg var at Jyllandsposten har benyttet anledningen til å fortelle hvilket hotell som ikke ønsker visse karikaturtegnere velkommen som gjester: Radisson SAS.

Lenke til denne artikkelen: Ytringsfrihet i lenker

Ukas bortforklaring

Her har vi bekymret oss for både ytringsfrihet og krig og fred og sånn, og så var det bare en liten språklig misforståelse.

Ord som drepe og knuse kan være koseord på arabisk, og er ikke nødvendigvis bokstavelig ment

Det sier i hvert fall forstander for Det islamske forbundet i Norge, Basim Ghozlan.

Lenke til denne artikkelen: Ukas bortforklaring

Redd aktør ble redaktør

Denne uken har flere medier omtalt en sak hvor nettverten Imbera har fjernet Muhammed-karikaturer fra nettstedet til en av sine kunder, Human Rights Services. Dette har ført til en interessant debatt om e-handelsloven. Denne loven åpner bl.a. for at nettverter, det vil si de som leverer en tjeneste som på engelsk kalles web hosting, kan fjerne eller sperre tilgangen til ulovlig innhold som en kunde har lagt ut på nettet. En kunde kan være alt fra en privatperson med en blogg til et medieselskap som utgir nettavis.

Nå har en nettvert som Imbera anledning til å lage en langt strengere avtale med sine kunder enn det som strengt tatt er nødvendig etter e-handelsloven §18, så det er nødvendig å se hva slags vilkår Imbera har satt før vi diskuterer e-handelsloven.

Jeg vet ikke hva Human Rights Services har tenkt da de skrev avtale med Imbera, men Imberas rettningslinjer forteller at dette er et selskap med sterke meninger om andres innhold og egen rettskrivning. Imbera har følgende målsetning.

Imbera AS ønsker og praktiserer å være et selskap som kun publiserer et såkalt "hyggelig/informativt innhold" fra seriøse aktører og bedrifter i Norge.

Allerede her burde det ringe et helt lite klokkespill, og for sikkerhets skyld følges målsetningen av en omfattende opplisting med eksempler på hva Imbera ikke vil akseptere. Jeg har plukket ut et lite utdrag.

Det betyr at innhold som:
[…]
- oppfordrer til provokasjon eller krenker andres syn/livssyn
[…]
- krenker menneskeverdet,
- krenker enkeltpersoner eller selskaper,
[…]
- er egnet til å utsette barn og unge for umoralsk eller skadelig påvirkning.
- provoserer eller krenker andres syn
Ikke er ønskelig eller vil bli akseptert publisert via våre kanaler.

Nå har ikke Imbera lagt ut noen standardavtale på nettstedet sitt, så en diskusjon om det Imbera har gjort og hvordan de har gjort det blir ren synsing. Ettersom Imbera også leverer selve publiseringssystemet til kundene kan det godt hende at de har mer å gjøre med hva og hvordan kundene deres gjør ting enn en ren nettvert som leier ut plass på en maskin. Det som er interessant er begrunnelsen som kommer fram i artikkelen til NRK.

Leverandøren Imbera mente tegningen av Muhammed med bombe i turbanen var krenkende, og de fryktet aksjoner og sabotasje mot dataserverne sine.

Ordet krenkende viser antagelig til Imberas retningslinjer, men det virker som begrunnelsen for å fjerne innholdet er frykt heller enn at innholdet er ulovlig. Jeg skal ikke bruke mer plass på å diskutere Imbera, de som ønsker mer kan jo sjekke bloggene til Olav Torvund, Gisle Hannemyr eller Vox Populi. Jeg vil derimot komme med en sterk oppfordring til at folk sjekker vilkårene hos leverandørene sine og tar en titt på hva vi egentlig bør vente oss som konsekvens av e-handelsloven.

Hvor er egentlig lista lagt for "IT-folk"?

Den gang forslaget til e-handelslov var ute til høring var det brudd på opphavsretten, barneporno og ærekrenkelser på nett som fikk mest oppmerksomhet. Likevel, forholdet til ytringsfriheten var oppe til grundig diskusjon og i Ot.prp. nr. 4 (2003-2004) står det følgende i kapittel 9.3.2.3 som omhandler frihet fra erstatningsansvar.

Departementet ønsker å fremheve at hensynet til ytringsfriheten er et argument som må tillegges betydelig vekt i vurderingen av hvilke forhold som anses som grovt uaktsomme. Av denne grunn fastholder departementet at det ikke vil være grovt uaktsomt av en nettleverandør å videreformidle informasjon det hersker stor usikkerhet om er rettsstridig, for eksempel informasjon som påstås å være ærekrenkende eller i strid med rasismeparagrafen. Etter departementets oppfatning vil det sjeldent kunne forventes at en nettleverandør i tvilstilfeller vet hvor grensen mellom lovlig og ulovlig informasjon går. […]

Når det gjelder frihet fra strafferettslig ansvar står det følgende om rettsvillfarelse i kapittel 9.3.1.4:

Departementet mener at nettverten som teknisk formidler står i en slik posisjon at det ikke er grunn til å anvende rettsvillfarelsesnormen strengt. Dette synet får støtte av Justisdepartementet i høringsrunden. Dersom det ligger en utvidet norm til grunn vil presset for å fjerne materialet ved påstand om ulovlighet bli mindre. Det kan være svært vanskelig å avgjøre om en ytring er lovlig eller ikke. Etter departementets oppfatning vil det derfor være urimelig å forvente at en nettvert vil ha kompetanse til å foreta en slik vurdering korrekt. Det må gis rom for feilvurderinger i noe større grad enn hva som ellers er akseptert. En utvidet rettsvillfarelsesnorm vil på denne måten bedre ivareta hensynet til ytringsfriheten. […]

Når det gjelder konkrete eksempler som for eksempel tegninger som allerede har vært brukt i en rekke aviser over et par år så bør det være rimelig grunn til å tro at tegningene ikke er blitt ulovlige sånn helt plutselig over natta.

Det burde berolige de nettverter som er nervøse for hvor krevende det er å følge opp ansvaret de har, men det stopper selvsagt ikke ivrige nettverter som helst vil rydde nettet for innhold som ikke er hyggelig. De sistnevnte behøver ikke være noe stort problem bare vi er litt oppmerksomme på hvem vi kjøper tjenester av.

Lenke til denne artikkelen: Redd aktør ble redaktør

Vold og vitenskap

Undre har bedt om mer informasjon om hva Nadejda Sokolova jobbet med, ettersom det har blitt referert til voldsalarmer. Jeg tror jeg skal overlate den mer omfattende gravejobben til andre, men en liten innledning kan jeg bidra med.

En voldsalarm er en mobiltelefon med litt ekstra funksjonalitet. Først og fremst har den en alarmknapp, og når brukeren trykker på den ringer telefonen til en alarmsentral som får høre lyden voldsalarmen fanger opp. I tillegg skal voldsalarmen sende data som angir den geografiske posisjonen til telefonen. Det er posisjonsbestemmelsen som er en utfordring.

Det finnes flere tekniske løsninger for posisjonsbestemmelse, men den enkleste og mest nøyaktige er å bruke radiosignaler som sendes fra en gruppe med satellitter, GPS. Dette er satellitter som går i bane omtrent 20.200 km over jordens overflate. Radiosignalene de sender brukes til å beregne posisjonen til radiomottagere på på jorden (eller i luften over oss). Signalene er svake, og de blir forstyrret av fjell, bygninger og for den saks skyld tett løvverk.

Teknologisk utvikling har gitt bedre mottagere, og hele systemet har gradvis blitt forbedret. Mobiltelefoner kan i dag bruke et system som kalles Assistert GPS, som bl.a. gir litt bedre posisjonsbestemmelse i bybebyggelse og i noen bygninger. Satellittene har en levetid på rundt 10 år, og når nye skytes opp for å erstatte de gamle er det gradvis innført forbedringer som fører til at systemet over tid blir modernisert. Når den runden med modernisering som pågår nå er ferdig blir mulighetene for posisjonering i bygninger mye bedre.

Tilbake til voldsalarmene. En utfordring er at selv de mest avanserte GPS-mottagerne i dag har problemer inne i bygninger og for den saks skyld inne i biler. I åpent lende finner de raskt posisjonen, men er du utsatt for såpass alvorlige trusler at du må ha voldsalarm så beveger du deg kanskje ikke så mye ute. En annen ting er at mange voldsalarmer ikke er nyeste og beste modell, men det er et annet problem. Dersom en voldsalarm som blir utløst sender feil posisjon til alarmsentralen utsettes offeret for ekstra fare fordi hjelpen blir forsinket.

Det er mange som arbeider med å lage innendørs GPS. Noen baserer seg på den eksisterende GPS-teknologien, andre på den moderniserte teknologien. Det er i dag 3 fungerende satellitter som sender ut en ny type signal som er mer egnet for bl.a. bruk av GPS inne i bygninger. Antallet vil øke, og en gang etter 2011 er det sannsynligvis mange nok til at den nye teknologien kan bli tatt i bruk. Det er ikke lang tid, særlig ikke dersom forskningsarbeid må startes opp på nytt.

Det er mange forskningsmiljøer rundt omkring i verden som arbeider med de samme utfordringene som Nadejda Sokolova, men det er mange små og store forskjeller fra land til land som gjør at løsninger ofte må tilpasses. Det norske mobiltelefonnettet er ikke likt det britiske og det er svært forskjellig fra mobilnettet i USA. Norge ligger langt mot nord og radiosignalene fra GPS-satellittene er mer utsatt for ionosfæriske forstyrrelser. Norsk kompetanse har bidratt til å forbedre GPS-systemet tidligere, og kan godt hende det er behov for lokale tilpasninger også i framtiden.

Det er også viktig både for norsk næringslivs lønnsomhet og for å redusere sårbarheten til det norske samfunnet i en høyteknologisk hverdag at vi opprettholder et kompetent fagmiljø i Norge. Det er ingen lett oppgave med de politikerne vi har valgt.

Lenke til denne artikkelen: Vold og vitenskap

God råd

Norge må ha god råd, som kan gi slipp på slike som Nadejda, etter å ha investert så mye i utdannelsen hennes

Trist, men en flink forsker har forlatt landet.

Dersom noen føler det er på sin plass å sende et brev til Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen med noen velvalgte ord om en politikk og et regelverk som tilsynelatende virker til de grader mot sin hensikt, så er det bare å skrive. Det har til nå kommet inn over 60.000,- kroner slik at Nadejda Sokolova kan reise rettssak. Noen tusen brev med oppfordring om å gjøre noe med regelverket hadde ikke vært så dumt det heller.

Og, det er fortsatt behov for å rulle noen kroner til rettssaken. Rettssaker er dyre saker, men husk at hvis Nadja får en dom som går i hennes favør så kan de som kommer etter henne få vise til resultatet når de argumenterer for egen sak.

Lenke til denne artikkelen: God råd

Forandring fryder

Amerikanske valgkampvideoer kommer ikke nevneverdig høyt på listen over hva jeg foretrekker å se, men det kan hende at det endrer seg i 2008. Nå er det ikke snakk om offisielle valgkamputspill, men Barack Obama ser ut til å inspirere noen kreative og estetiske innlegg i den offentlige debatten. Nå tenker jeg ikke på Obama Girl, men will.i.am fra Black Eyed Peas forteller at han ble så superinspirert av Obamas tale i Nashua, New Hampshire at han skrev en sang og laget en musikkvideo med Jesse Dylan. Tonesatt remix av en valgkamptale: «Yes We Can».

For dem som vil se og høre med høyere kvalitet enn YouTube så finner dere videoen på YesWeCanSong.com. Jeg krysser fingrene og håper på at det kommer mer, for dette er en form for formidling av politisk budskap jeg har sans for.

It was a creed written into the founding documents that declared the destiny of a nation.

Yes we can.

It was whispered by slaves and abolitionists as they blazed a trail toward freedom.

Yes we can.

It was sung by immigrants as they struck out from distant shores and pioneers who pushed westward against an unforgiving wilderness.

Yes we can.

It was the call of workers who organized; women who reached for the ballots; a President who chose the moon as our new frontier; and a King who took us to the mountaintop and pointed the way to the Promised Land.

Yes we can to justice and equality.

Yes we can to opportunity and prosperity.

Yes we can heal this nation.

Yes we can repair this world.

Yes we can.

We know the battle ahead will be long, but always remember that no matter what obstacles stand in our way, nothing can stand in the way of the power of millions of voices calling for change.

We have been told we cannot do this by a chorus of cynics...they will only grow louder and more dissonant ........... We've been asked to pause for a reality check. We've been warned against offering the people of this nation false hope.

But in the unlikely story that is America, there has never been anything false about hope.

Now the hopes of the little girl who goes to a crumbling school in Dillon are the same as the dreams of the boy who learns on the streets of LA; we will remember that there is something happening in America; that we are not as divided as our politics suggests; that we are one people; we are one nation; and together, we will begin the next great chapter in the American story with three words that will ring from coast to coast; from sea to shining sea --

Yes. We. Can.

Lenke til denne artikkelen: Forandring fryder

Spillegalskap

NRK melder at ansatte hos Norsk tippings kommisjonærer i en rekke tilfeller har stjålet kundenes gevinster. Metoden som blir beskrevet er at utro ansatte oppretter et nytt spillekort i kundens navn og bruker dette til å ta ut gevinsten. Det høres ille ut, men det er en detalj som dessverre ikke er omtalt i saken til NRK.

Tippekortet er et smartkort som kan brukes som elektronisk ID og som betalingskort i flere sammenhenger. Med tippekortet kan du omadressere post, kjøpe varer på kreditt, og bruke tjenester på Altinn.

Vi kan kanskje kalle det et hell i uhellet dersom denne sikkerhetsglippen bare har vært benyttet til å stjele noen tippepremier.

Det er ikke mulig å gardere seg 100 prosent mot slik svindel.

Norsk tipping sier at det ikke er mulig å gardere seg 100 prosent mot slike hendelser. Det er riktig, men det er egentlig en uinteressant opplysning. Spørsmålet er hva de har gjort for å sikre seg mot slike tyverier. Selv om du ikke kan gardere deg 100 prosent mot innbrudd i hjemmet ditt så lar du ikke være å låse inngangsdøra. Tidligere ble spillekortene sendt ut som rekommandert brev gjennom posten. Nå er det tippekommisjonærene som deler dem ut. Det er blitt enklere for brukeren å få kort og det er billigere for Norsk tipping, men det ser også ut til å ha blitt enklere å jukse.

Lenke til denne artikkelen: Spillegalskap