digme: blogg

Klimagjeld

Global oppvarming betyr ikke nødvendigvis flere lokale solskinnsdager, og de som har hatt en våt sommer ønsker seg nok en lengre flytur til varmere strøk. I teorien kan utslippet av klimagasser gjøres andre steder mot passende betaling.

Egentlig har jeg sans for tanken om at de pengene som skal brukes til å kjøpe klimakvotet bør brukes der hvor de gir størst reduksjon per krone, og at dette betyr at de ikke nødvendigvis bør brukes i Norge eller i Europa. Likevel er det viktig å huske på at reduksjoner i andre land er en begrenset ressurs i et globalt marked. Det krever liten kompetanse å kjøpe klimakvoter fra andre. Da bør vi regne med at mange vil utnytte den samme idéen og planlegge for at vi raskt blir nødt til å redusere utslippene lokalt i stedet.

Jeg har en mistanke om at raskt i praksis betyr med en gang. Regjeringen har utsatt kjøp av klimakvoter i utviklingsland fordi det er vanskelig å finne gode nok prosjekter i disse landene. Til Klassekampen sier statssekretær Henriette Westhrin i Miljøverndepartementet følgende:

Så lenge kvotene vi kjøper får reell klimaeffekt, er det revnende likegyldig for meg om kvotene er på plass i 2009 eller 2010.

I praksis betyr vel dette at regjeringen får en klimagjeld hvor de utsetter kvotekjøp til senere. Det blir et spennende regnskap, og selv om det kanskje er revnende likegyldig for statssekretær Westhrin skulle jeg likt å vite hvordan renten på denne klimagjelden skal beregnes. En ting er inflasjon, en kanskje like viktig faktor er at virkningen av en gitt reduksjon i utslipp av klimagasser er større nå enn den samme redcuksjonen om noen år. Dermed løper det en rente på slike utsettelser, i tillegg til at potten som skal plasseres i gode prosjekter blir flere ganger større om noen år. Finner man ikke prosjekter før 2010 er man nødt til å finne gode prosjekter for mange hundre millioner. På den annen side kan det hende at det er en helt annen regjering som arver dét problemet.

Lenke til denne artikkelen: Klimagjeld

Titler for de fleste

Rånertalsmann. Jeg tror at kommentarer er unødvendig, bortsett fra at jeg kan styre min begeistring for å dyrke en kultur hvor en av de sentrale aktivitetene er å slippe ut eksos for hyggens skyld.

Lenke til denne artikkelen: Titler for de fleste

Borgerjournalistikk

Undre har reagert på at Borgeravisen.no tar for seg av hennes og andres blogger uten å spørre, og uten å svare på spørsmål. Jeg ser at også min RSS-feed er tatt inn Borgeravisen.no, og kan heller ikke se at det er kommet noen spørsmål. Ikke at det er noen stor sak så lenge det kun er mine ingresser som brukes i sammenheng med lenker som peker på denne bloggen. Likevel, det er vanlig god oppførsel å spørre om lov. Min RSS-feed er tydelig tagget opp med informasjon om eierskap og opphavsrett.

Det jeg reagerer på er informasjonen om Borgeravisen. Jeg vet ikke hvordan Borgeravisens "redaksjon" kan gå god for at alle bloggene de aggregerer skrives av uavhengige skribenter, men jeg er helt sikker på at ikke alle er ulønnde. Denne bloggen drives formelt av firmaet Digme, og har dermed vært en relativt kommersiell blogg så lenge den har eksistert. Jeg tror Borgeravisen vil tjene på å dempe beskrivelsen av bloggerne som aggregeres opp og skrive litt mer om seg selv i stedet.

Å be resten av verden om å søke opp og blokkere IP-adressen til Borgeravisen.no blir litt for dumt. Følg i allefall industristandarden mer robots.txt og lag en enkel funksjon for å melde seg av manuelt. Det er ikke vanskelig, og andedammen til Borgeravisen er ikke større enn at menneskene bak kan nedlate seg til ¨å kommunisere med "dem som gjør Borgeravisen mulig". Tygg litt på den formuleringen, den er hentet fra Borgeravisen.

Lenke til denne artikkelen: Borgerjournalistikk