Logistikk, logikk og etikk

Forrige uke dukket det opp en sak i mediene om hvordan Posten sender brev og pakker fram og tilbake i effektivitetens navn. Alle ferdigfrankerte svarsendinger sendes via Oslo før de distribueres rundt omkring i landet. Naturlig nok stiller folk spørsmål om dette er effektivt, men Posten kan svare for seg.

logistikkfaget virker ikke alltid logisk

Nå vel, logistikkfaget er logisk så det holder, og baserer seg på ganske ryddig matematikk. Det vi bør stille spørsmål ved når resultatet virker underlig eller galt er om faktorer som kostnader er riktige. De nakne tallene stemmer kanskje, men er de etisk riktige? Er for eksempel miljøkostnaden ved lang transport tatt med? Nå er det mulig at miljøregnskapet for postsendingenes omveier i Norge ikke er så ille, men det er et enkelt lite eksempel til ettertanke. Om ikke miljøkostnadene er direkte utgifter for en virksomhet kan vi likevel spørre om det ikke er etisk riktig å ta dem med i et slags regnskap. I det minste for å gi forbrukerne mulighet til å velge. Skal politikerne gjøre noe så hadde det vært en interessant tanke å pålegge både næringsliv og forvaltning å ta med miljøkostnadene i anbudsrunder, logistikk og regnskap.

For noen uker siden skrev Iskwew om norske husholdninger og klimautfordringene, og et eksempel på forbruksvarers omveier som veier litt tyngre enn et brev er fisk. Transport er billig, kinesisk arbeidskraft er billig, og dermed sender vi norsk fisk tur-retur Kina for filetering. Det kalles for langreist mat, og bare det at fisken er frosset og tint et par ganger underveis er nok til at jeg helst styrer unna disse produktene. I tillegg kommer et trist miljøregnskap, og det sørgelige faktum at den lange reiseveien også bidrar til at de som driver tyvfiske klarer å hvitvaske en del av fangsten sin.

Det er ganske store tall i matvaretransport om vi skal tro NRK:

Norge frakter i dag mer laks til Asia med fly enn noe annet land i Europa. Hvert år fører dette til utslipp av 260 tusen tonn CO2.

Ifølge beregninger Statistisk Sentralbyrå har gjort for NRK, påfører denne flybroen, som går fra Norge til Japan, et årlig utslipp tilsvarende 90.000 privatbiler eller fjerdeparten av de forventede utslippene fra gasskraftverket på Kårstø. […]

Nå er det ikke bare transportkostnadene som skal inn i dette regnskapet. Miljøregnskapet må også ta hensyn til produksjonen. En norsk drivhustomat har en miljøkostnad som følge av at drivhuset er varmet opp, og dette kan sammenlignes med miljøkostnaden for å transportere en frilandstomat fra varmere strøk.

For å lære mer om dette temaet er det bare å kaste seg over rapporten Forum for utvikling og miljø har laget om miljømessige og sosiale konsekvenser av langreist mat (PDF, 1,4 MB).