digme: blogg

Med slike venner

Jeg har skrevet om blogging og privatliv tidligere, og for bare noen måneder siden en liten kommentar om blogging og arbeidsgivere. Iskwew skrev nylig om anonymitet og nettdebatt, og jeg følger opp med å skrive om pseudonymer og venner på nettet som kjenner din virkelige identitet. Egentlig burde vel tittelen på dette innlegget vært: Nettvett for venner og bekjente.

Hos Jill Walker fant jeg en lenke til avisoverskriften «bortbloggad från jobbet». Det var historien om en sivilingeniør som søkte jobb i en annen by. Han fikk ikke jobben, og da han fikk søknadspapirene i retur oppdaget han at den potensielle arbeidsgiveren hadde lest kjærestens blogg hvor hun skrev at hun ikke ville flytte.

Det er ikke noen nyhet at norske arbeidsgivere googler jobbsøkere. At arbeidsgivere googler jobbsøkerens kjæreste kommer ikke helt uventet, men diskusjonen om privatlivets fred bør nok fram igjen dersom dette blir regelen og ikke unntaket som havner i avisen.

Blogger du under pseudonym er det mindre sannsynlig at en arbeidsgiver finner fram til deg, men det hjelper lite dersom venner, bekjente eller andre har brukt ditt virkelige navn og lenket til bloggen din. Nettvettregelen med hensyn til venner og for den saks skyld alle andre er å spørre før du refererer til en som bruker pseudonym på nettet ved å bruke vedkommendes virkelige navn. Å oute en pseudonym nettbruker er en handling som får stadig større konsekvenser.

Lenke til denne artikkelen: Med slike venner

Kjøp av sex, bukser og fisk

Undre har skrevet et av de mest reflekterte og balanserte innleggene jeg har lest i debatten om å forby sexkjøp, og har dermed spart meg for mye skrivearbeid og flikking på argumenter og språk. Selv om det meste er sagt allerede er det for fristende å kommentere lovforbudet som nå skal komme. Hva er egentlig formålet med å kriminalisere kjøp av sex?

Vi må sende ut et kraftig signal om at kjøp og salg av mennesker er ulovlig.

Sissel Rønbeck sier at sexkjøp er å kjøpe et menneske, men vi har allerede forbud mot slaveri og slavehandel, og straffeloven har et strengt forbud mot trafficking.

Vedtaket til AP sier at et forbud mot kjøp av seksuelle tjenester er et riktig virkemiddel for å endre holdninger. Dette kalles en en normativ lov, det vil si en lov som skal motvirke atferd som et flertall i befolkningen oppfatter som umoral eller på annet grunnlag reagerer sterkt på. Da er det interessant å se forslaget i lys av den diskusjonen som politikerne nylig har hatt om hvilke handlinger som bør forbys og belegges med straff. Det er også på sin plass å spørre i hvor stor grad et forbud mot sexkjøp vil bidra til å endre holdninger all den tid sexkjøp allerede er moralsk stigmatisert av en stor del av befolkningen.

Mange har påpekt paradokset at kjøp skal være lovlig samtidig som det ikke skal være noe forbud mot salg. Det jeg lurer mest på i den forbindelse er hvordan man eventuelt skal forklare at den som selger ikke en gang er skyldig i medvirkning til en ulovlig handling. Noen som har lyst til å forsøke?

Et relevant spørsmål i debatten var hvilke erfaringer svenskene har hatt med forbudet de har hatt siden 1999. Mona Sahlin sier klart og tydelig at det ikke har hatt noen negative effekter og er veldig fornøyd med resultatet. En liten hake ved dette utsagnet er at svenskene faktisk ikke vil evaluere loven. Sjefen for etterretningstjenesten i svenske Rikskriminalpolisen sier noe helt annet enn Sahlin.

Da loven først ble innført, sank antallet gateprostituerte markant. Siden har det økt igjen, mer og mer for hvert år, men det er fortsatt mindre gateprostitusjon enn før.

Hvor stor effekt har et lovforbud mot sexkjøp når det gjelder trafficking? Jeg tviler på at bakmennene kommer til å gi opp virksomheten og sende jentene hjem. Noen vil gjøre mer for å skjule virksomheten sin, andre vil flytte virksomheten til et annet land. Prostitusjon blir mindre synlig i gatebildet, men aktiviteten blir ikke nødvendigvis mindre. Vi vet det er mye fattigdom og elendighet i verden, men vi vil ha oss frabedt at globaliseringen gjør at fattigdom og drømmer om et bedre liv stiller seg opp langs gatene våre og er frekk nok til å klype oss i rumpa om anledningen byr seg.

Nå vel, det kan jo hende at jeg tar feil i min skepsis til dette lovforbudet. For å være på den sikre siden vil jeg derfor foreslå flere tiltak mot kjøp og salg av mennesker. Om vi får redusert fattigdom i andre land vil jeg også tro at dette vil bidra til å redusere trafficking og prostitusjon.

Forbud mot kjøp av olabukser?

En stor andel av det som selges av jeans i verden lages i Kina, og det er mer å si om arbeidsmarkedet i dette landet enn at mange har svært lave lønninger. Nettavisen har lagt ut dokumentarfilmen China Blue som jeg anbefaler at du ser etter å ha sjekket innholdet i klesskapet ditt. Det er en lang film, halvannen time, men den er godt laget. I motsetning til gateprostitusjon i Norge er dette noe vi ikke ser, men om filmen gjenspeiler de faktiske forhold er dette noe vi absolutt bør ta stilling til. Min spissformulering er å foreslå at politikerne vedtar et forbud mot kjøp av jeans.

Du kan lese mer om den globale tekstilindustrien på nettstedet til Clean Clothes Campaign. Norwatch har laget en rapport (PDF, 3,75 MB) som ser spesielt på hvilken rolle norsk næringsliv har i dette markedet.

Dette er selvsagt ikke bare et spørsmål om lønn, levevilkår og arbeideres rettigheter. En del av virksomheten i lavkostland som gir oss billige klær og andre tekstilprodukter er så forurensende at jeg like gjerne anbefaler enda en film, den danske dokumentaren Når tilbud dreper. Som miljøsak er dette en litt annen problemstilling enn klimaendringer, men det er en til de grader ubehagelig sannhet. Den setter vår vestlige forbrukskultur opp mot et spørsmål om menneskeverd.

Fisk?

Jeg avsluttet mitt forrige innlegg med temaet miljømessige konsekvenser av langreist mat. Det er fristende å avslutte dette innlegget med å spørre hvor mye vi egentlig vet om arbeidsforholdene på de kinesiske fabrikkene som bearbeider norsk fisk før den sendes i retur til Europa. Er det bare i tekstilbransjen det er kritikkverdige forhold? Jeg tror det er riktig å stille spørsmålet. Kan noen svare?

Lenke til denne artikkelen: Kjøp av sex, bukser og fisk

Logistikk, logikk og etikk

Forrige uke dukket det opp en sak i mediene om hvordan Posten sender brev og pakker fram og tilbake i effektivitetens navn. Alle ferdigfrankerte svarsendinger sendes via Oslo før de distribueres rundt omkring i landet. Naturlig nok stiller folk spørsmål om dette er effektivt, men Posten kan svare for seg.

logistikkfaget virker ikke alltid logisk

Nå vel, logistikkfaget er logisk så det holder, og baserer seg på ganske ryddig matematikk. Det vi bør stille spørsmål ved når resultatet virker underlig eller galt er om faktorer som kostnader er riktige. De nakne tallene stemmer kanskje, men er de etisk riktige? Er for eksempel miljøkostnaden ved lang transport tatt med? Nå er det mulig at miljøregnskapet for postsendingenes omveier i Norge ikke er så ille, men det er et enkelt lite eksempel til ettertanke. Om ikke miljøkostnadene er direkte utgifter for en virksomhet kan vi likevel spørre om det ikke er etisk riktig å ta dem med i et slags regnskap. I det minste for å gi forbrukerne mulighet til å velge. Skal politikerne gjøre noe så hadde det vært en interessant tanke å pålegge både næringsliv og forvaltning å ta med miljøkostnadene i anbudsrunder, logistikk og regnskap.

For noen uker siden skrev Iskwew om norske husholdninger og klimautfordringene, og et eksempel på forbruksvarers omveier som veier litt tyngre enn et brev er fisk. Transport er billig, kinesisk arbeidskraft er billig, og dermed sender vi norsk fisk tur-retur Kina for filetering. Det kalles for langreist mat, og bare det at fisken er frosset og tint et par ganger underveis er nok til at jeg helst styrer unna disse produktene. I tillegg kommer et trist miljøregnskap, og det sørgelige faktum at den lange reiseveien også bidrar til at de som driver tyvfiske klarer å hvitvaske en del av fangsten sin.

Det er ganske store tall i matvaretransport om vi skal tro NRK:

Norge frakter i dag mer laks til Asia med fly enn noe annet land i Europa. Hvert år fører dette til utslipp av 260 tusen tonn CO2.

Ifølge beregninger Statistisk Sentralbyrå har gjort for NRK, påfører denne flybroen, som går fra Norge til Japan, et årlig utslipp tilsvarende 90.000 privatbiler eller fjerdeparten av de forventede utslippene fra gasskraftverket på Kårstø. […]

Nå er det ikke bare transportkostnadene som skal inn i dette regnskapet. Miljøregnskapet må også ta hensyn til produksjonen. En norsk drivhustomat har en miljøkostnad som følge av at drivhuset er varmet opp, og dette kan sammenlignes med miljøkostnaden for å transportere en frilandstomat fra varmere strøk.

For å lære mer om dette temaet er det bare å kaste seg over rapporten Forum for utvikling og miljø har laget om miljømessige og sosiale konsekvenser av langreist mat (PDF, 1,4 MB).

Lenke til denne artikkelen: Logistikk, logikk og etikk

Flere byer i Belgia

For å fortsette med listen over land som er besøkt og hvor jeg har planer om å reise neste gang jeg har tid og anledning så er det mye greiere å avgrense kartet til Europa. Nå har jeg ikke noen problemer med å fly langt av gårde, men ferier er gjerne for korte til at det er meningsfylt å sitte opp til 18 timer på fly og flyplasser på veien fram eller tilbake til feriemålet.

Jeg skal innrømme at det er ikke alle landene jeg har vært like flink til å lese om historie og kultur før jeg har vært på besøk. Om Liechtenstein vet jeg vel så godt som ingenting, mens min egentlig svært begrensede kunnskap om italiensk telekommunikasjonshistorie har resultert at jeg i flere år har fått brev om forskjellige arrangementer i den Toscansk-amerikanske forening (hva nå enn dét er). I noen områder er det såpass innviklede koder, kulturskiller og gamle konflikter at det hjelper ikke å vite hvilken by du er i. Du har ikke opplevd det sydlige Frankrike før du har møtt folk lokalbefolkningen som mumler noe om franske innflyttere og forklarer at nå er du i Occitania.

Landene øst i Europa frister med flere kulturinntrykk og spor av søta brors gjøren og laden langt tilbake i tid. Er du ikke snill så kommer svenskene og tar deg er et utsagn de visstnok skremmer små barn med i enkelte land.

Andre utflukter som frister er å seile til Island. Det vil ta en drøy sommerferie, men det er i det minste langt mer miljøvennlig enn å fly.

Lenke til denne artikkelen: Flere byer i Belgia

Folk og røvere

Det er sørgelig mange eksempler på hvordan forskjellige kriser og uønskede hendelser i næringsliv, organisasjoner og forvaltning ikke skal håndteres. Idrettsforbundet ser ut til å ha klart å gjøre det meste feil. Først avsløres det internt at idrettspresidenten har forfalsket en e-post knyttet til en avgjørelse om millionutbetaling. Idrettsstyret kaster presidenten, men forsøker å holde den egentlige årsaken skjult. Deretter vraker valgkomiteen hele styret, unntatt fungerende president, men forsøker å overbevise oss om at dette ikke har noen sammenheng med e-postsaken. Alt dette fra en organisasjon som representerer 12.000 idrettslag med til sammen to millioner medlemmer.

Når det har gått så langt så kan man like gjerne spørre om vi kan stole på denne gjengen i det hele tatt.

Hele episoden minner meg dessverre på enkelte ting jeg har opplevd i næringslivet. Jeg har vært med på å avsløre uregelmessigheter som er såpass grove at det kan stilles spørsmål om det er snakk om straffbare forhold. Slike saker skal håndteres svært forsiktig, men det blir litt underlig når utfallet blir at det skal legges så tett lokk på saken at det stilles spørsmål om lojaliteten til dem som avslørte forholdet. Jeg antar at det kan virke som en enkel løsning på vanskelige situasjoner å late som de uønskede hendelsene ikke har skjedd og håpe på at det går over. Folk glemmer jo så fort uansett, så hvorfor uroe dem i mellomtiden?

Saken i idrettsforbundet er et trist eksempel på hvordan alle parter kan oppføre seg så galt og motstridende meldinger kommer så tett at man kan lure på om det er mulig å ha tillit til noen i den nåværende ledelsen. Håndteringen gjør det fristende å si at det er aldri så galt at det ikke kan bli verre. Måtte noen lære av dette.

Lenke til denne artikkelen: Folk og røvere

Dit peppern gror

Iskwew satte temaet reiser på dagsorden, og det er ikke noen dårlig avsporing fra den diskusjonen om miljø og flyreiser vi har hatt den siste tiden (for ikke å snakke om min egen telefonrunde i dag for å finne ut hvorden jeg skal kvitte meg med en del miljøskadelig avfall — jeg har en følelse at selv etaten som har med slikt å gjøre ønsker meg og problemafallet mitt dit peppern gror).

Egentlig har jeg ikke så stor sans for å telle land. Det blir ikke helt riktig der hvor jeg bare har vært på et kort besøk i en enkelt by. På den annen side har jeg en forsett om å lese om historie og kultur til alle land jeg besøker, uansett hvor kort besøket er. Det er mulig det er en slags mental miljøkvote, men det kan sette en spiss på turen. Det kan slå begge veier. Den særeste opplevelsen jeg har hatt i tilknytning til dette var et besøk i et område av Polen som ble avgitt fra Tyskland som en del av oppgjøret etter annen verdenskrig. Alle var innflyttere. Mange hadde flyttet til området som studenter, og jeg det virket ikke som noen var interessert lokalhistorie. Jeg var kommet til Alzheimers hjemby i mer enn en forstand.

En av de mest spesielle turene jeg har hatt var å kjøpe en billett for noen ukers reising med Greyhound-bussene i USA. Det er en reisemåte hvor du møter helt andre mennesker enn de som tar fly. Amerikanere som reiser med Greyhound har som regel ikke sin egen bil en gang. I løpet av noen uker i buss opplevde jeg et helt annet USA enn jeg har opplevd på arbeidsturer og besøk hos slekt og gamle venner. Opplevelsen anbefales. Det er dessuten en billig reiseform hvis du satser på å sove noen netter på bussen i stedet for å bo på hotell.

Av ambisiøse reisemål med lang og dyr reise har jeg egentlig bare New Zealand. Da kan jeg kanskje finne ut hva Norge hadde vært uten en felles grense med Sverige?

Lenke til denne artikkelen: Dit peppern gror

Påskefritt

Flere nettaviser har i dag fått med seg at en høyrepolitiker har blogget om å avvikle påsken, eller rettere sagt om at påskeferien må avskaffes. Det er på mange måter et interessant forslag, men det har ikke fått noen nevneverdig god presentasjon. Likevel bør det få en saklig diskusjon, og ikke overraskende forsvarer KrF påskefri.

Jeg må innrømme at jeg er forutinntatt. Jeg liker slett ikke å dra på ferie for å oppleve kø, trengsel og fare for stress. På den annen side sier jeg ikke nei til en ferieuke i ny og ne. Den norske skolen har ordnet vinterferien på en grei måte slik at ikke hele landet tar ferie samtidig. I enkelte andre land er fellesferien om sommeren delt opp på samme måte. Hvorfor kan vi ikke gjøre det samme med påsken? Vi kan bytte de faste fridagene i påsken, kristi himmelfart, pinse og første mai til en ekstra ferieuke. Så kan lokaldemokratiet fordele skolenes ferie på en hensiktsmessig måte og forvaltning og næringsliv oppfordres til å tilpasse seg.

Økonomisk bør det være en fordel. Det blir mindre press på hoteller, hytteutleie og skiheiser. Vi som heller vi ha en vårferie ved sjøen kan ta ferieuken litt senere enn dem som ønsker seg skiføre. Forvaltning og næringsliv vil ikke stoppe helt opp på grunn av et religiøst alibi for å gå på ski.

Tror jeg forslaget har noen sjanse? Nei, for det er snakk om tradisjoner og det ligger i tradisjonens natur at de ikke vil slippe taket så lett. Men det betyr ikke at vi skal la være å diskutere en mulig fornying av den norske feriekulturen.

Lenke til denne artikkelen: Påskefritt

Bensinstasjonfrustrasjon

Dagens store oppgave ble å få tak i en jekk for å få skiftet dekk på en bil. Bilens egen jekk var selvsagt som sunket i jorden, og jeg tenkte at siden ikke så my er åpent på kvelden en påskeaften så får jeg prøve en bensinstasjon. Det var lettere sagt enn gjort, for bensinstasjoner i dag ser ikke ut til å ha nevneverdig mer enn slepetau og startkabler, hvis de har noe til bilen i det hele tatt da. Jeg gir meg ikke så lett, og på den åttende bensinstasjonen, to mil fra der hvor jakten startet, fikk jeg utrolig nok låne en.

Problemet er at bilprodusentene har tatt en såpass enkel greie som en jekk og av en eller annen grunn spesialisert den slik at hvert bilmerke har sin egen jekk. Punkterer du og oppdager at jekken er borte er det ikke noen selvfølge at du kan bruke jekken til den første hjelpsomme bilisten som stopper. Antagelig er det beste å vente til du ser en bil som er maken til din, eller ringe etter hjelp.

Det snåleste med dagens bensinstasjon er likevel den intense lukten av smult og smøreolje på et sted det selges "nystekt" brød.

Lenke til denne artikkelen: Bensinstasjonfrustrasjon

Klar som et egg

Strutsepåske

Da børster jeg støvet av et gammelt sesongbilde før jeg tar en kort påsketur.

Lenke til denne artikkelen: Klar som et egg

Uten mat og drikke

Iskwew har oppfordret meg til å røpe hva jeg har i bar- og kjøleskap, fortrinnsvis av drikkevarer. Siden vi er i starten av en lang rekke helgedager kunne nok dette vært en liste som var lengre enn vanlig, men tilfeldighetene ville det slik at jeg ikke fikk handlet nevneverdig før påsken startet. Dermed er det vanlig hverdagsstemning i skapene mine.

For å ta de kraftigste sakene først så har jeg liggende en halvliter Jameson whisky. Den er helt udrikkelig, for jeg har klippet en fersk estragonplante i småbiter og blandet i spriten. Dette bruker jeg til å lage en sterk fløtesaus når jeg en sjelden gang steker biff. Videre har jeg liggende en like udrikkelig flaske med rom, for den er smakssatt med vanilje. Av drikkelig sprit er det igjen en slant Vianvang fra jul, og en flaske Norsk urtedram som er reservert for ankerdrammer.

Bortsett fra sprit, hvor flaskene har det med å vare en stund, så passerer jeg et vinmonopol når jeg går til og fra jobb, så jeg har egentlig ingen grunn til å ha nevneverdig mye hetvin og vin i mine egne skap. Jeg har stående en åpnet kartong med Oeno Sangiovese di Toscana, en flaske korsikansk Oriu og en Cava som har ligget i kjøleskapet et halvårs tid (sånn blir det når gjester melder avbud), og så har noen glemt igjen en flaske hvitvin ved en eller annen anledning.

Øl er derimot en helt annen historie. Jeg har sans for øl fra bryggeriet Den nøgne Ø, og dette er flasker som må stå stille et par dager for at bunnfallet skal synke. Da blir det en dyd av nødvendighet at det lagres hjemme. I kjøleskapet står det et par flasker Saison som har en frisk smak av koriander, og et par flasker India Pale Ale som er et mørkere øl. I tillegg inneholder kjøleskapet en halv kasse med Munkholm Hvete, alkoholfritt hveteøl som det går noen flasker av i uka.

Og for dem som fremdeles henger med så har jeg et brukbart utvalg med saft, hovedsakelig fra Bærgården Østre Enger og Rogaland konservefabrikk. Her er det saft av blåbær, eple, granateple, hylleblomst, hyllebær, solbær/tranbær og bare tranbær. Til slutt kan jeg notere at jeg har 300 liter nytappet springvann i en tank under køya.

Melk finner du ikke i mitt kjøleskap uten at jeg har planer om å lage pannekaker, og det har jeg ikke denne påsken. For de litt mer avanserte kan jeg selvsagt by på et glass fin olivenolje, avocadoolje, fikeneddik eller balsamico, men de fleste ser ut til å stå over dette tilbudet.

Lenke til denne artikkelen: Uten mat og drikke