digme: blogg

Svermeri

Jeg har lest Svermen av Frank Schätzing, og førsteinntrykket er at dette kunne vært en god bok — om den hadde vært 4-500 sider. Utgangspunktet er en tidsriktig øko-krim, men dessverre har nok Schätzing en forlegger som må være like forenklet som agenten hans er flink. Å male ut denne historien på tusen sider er ingen miljøvennlig handling mot verdens skoger.

Det er artig å lese en bok hvor børstemark er en av skurkene og en professor fra NTNU en av heltene, men etter drøyt 300 sider ante det meg at det ville kreve en større innsats å lese boken enn jeg setter pris på. Det gjorde ikke saken bedre at oversetter Kari Bolstad hadde etterlatt seg noen tyske ordstillinger her og der. Litt bedre håndverk fra både det tyske og det norske forlaget hadde hjulpet betraktelig på lesegleden.

Det kan sikkert bli en flott film av dene historien, men jeg har en mistanke om at filmindustrien i Hollywood vil ønske å skrive litt om på historien for å tilpasse den til det amerikanske markedet.

Lenke til denne artikkelen: Svermeri

Sunn fornuft?

Victor Norman la ut om sannsynlighet i sin kronikk i Dagens Næringsliv lørdag. Det er kanskje ikke like spennede som å lese om logo-pikene litt lenger ut i samme avis, men det kunne vært mer lærerikt. Om det er professoren som er lite pedagogisk eller jeg som har litt tungt for det er usikkert, og for den saks skyld kan det hende det er noe som har gått tapt i korrekturen.

Professoren vil gjerne fortelle at sannsynligheten for usannsynligheter kan være ganske høy. Det er lettere skrevet enn forklart:

[…] selv om de fleste ting i seg selv er høyst usannsynlige, kan det allikevel være sannsynlig at en eller annen av disse usannsynlige tingene inntreffer.

Eksempelet som blir brukt for å forklare dette er et kjent lærebokeksempel som kalles bursdagsparadokset. Egentlig er det eneste paraoksale med dette at det ikke er noe paradoks. Det er bare en oppgave som overraskende mange bommer på første gang de forsøker å løse den. Noen fordi de misforstår oppgaven, andre fordi de regner feil. Norman klarer ikke å gjengi oppgaven korrekt, og øker vanskelighetsgraden et par hakk. Det er sikkert professorers privilegium.

I følge Norman illustrerer bursdagsparadokset at «sannsynligheten for at et eller annet svært usannsynlig skal inntreffe, ofte er forbløffende høy». Nå vel… Den vanlige forklaringen på hva bursdagsparadokset illustrerer er at den matematisk beregnede sannsynligheten kan være en helt annen enn de vi intuitivt tror den er. Det viser at et naivt resonnement ofte kan lede oss på svært ville veier, og gir et hint om at det ikke er så dumt å lære litt realfag.

Det kan høres paradoksalt ut når en professor skriver at sannsynligheten for det usannsynlige kan være svært høy, men utfordringen er at det kan være ganske stor forskjell på hva folk flest tror er usannsynlig og hva som rent matematisk er sannsynlig. Både bedrifter og privatpersoner kan tape mye penger på å gå seg vill her. Sunn fornuft kan være direkte skadelig dersom man bare følger sin intuisjon uten å kontrollregne i det minste når det gjelder viktige avgjørelser i livet eller næringslivet.

Lenke til denne artikkelen: Sunn fornuft?