digme: blogg

Litt Maslow-mas

Iskwew diskuterer hva som er like viktig som viktig som mat, drikke og søvn. Utgangspunktet er noe Ole Fyrand har skrevet i Kvinner & Klær, uten at jeg har lest denne artikkelen. Uansett, Iskwew nevner ordet sex, og dermed dreier veldig mange av kommentarene seg om hvorvidt sex er like viktig som mat, drikke og søvn. Ikke uventet blir Abraham Maslow nevnt.

Påstanden er at sex ikke er like viktig som mat, drikke og søvn. Problemet oppstår når Maslows behovs­pyramide blir nevnt. Dersom man ikke refererer til en sammen­ligning av Maslows behovs­pyramide og Galtung/Wirak-modellen som er laget for skole­ungdom, men går til Maslow selv så nevner han faktisk sex som et av de fysiologiske behov. Dog med et visst forbehold, og det dreier seg om seksuell aktivitet og ikke den seksuelle intimitet som vi setter i forbindelse med kjærlighet.

Nå kan det selvsagt diskuteres hvor god Maslows modell egentlig er, og jeg har ikke tenkt å bestride Iskwews påstand om at du ikke dør av å ikke ha sex.

Diskusjonen fikk meg til å tenke på noen foredrag jeg har holdt om oppmerksomhets­økonomien. Jeg bruker dette begrepet fordi oppmerksomhet er en meget begrenset ressurs i dagens mediesamfunn. En teori i den sammenhengen er at det som får størst oppmerksomhet, eller de største overskiftene, er det som er på det laveste nivået i Maslows behovspyramide. Først og størst er sex, sult og bedervet mat. Deretter kommer krig og sykdom. Dét kan jo være en forklaring, at massemediene er like avhengig av sex for å overleve som vi er av mat, drikke og søvn.

Lenke til denne artikkelen: Litt Maslow-mas

Blogging, blogglenking og kjønn

Saccarina har lagt ut en sak om blogglinking og kjønn på Sonitus.org. En liten analyse av hvem som lenket til hvem i et tilfeldig lite utvalg fra bloggrevyen.com ga grunnlag for følgende utsagn:

Både kvinner og menn lenker hyppigere til bloggere av eget kjønn.

Ikke så vedig overraskende, selv om det er vanskelig å si om dette har med kjønn, interesser eller skrivestil å gjøre. Da var det mer interessant å lese sysningen som fulgte etter den enkle analysen.

Flere menn enn kvinner skriver rene politiske blogger.

Flere kvinner enn menn skriver blogger som kan regnes som dagboksblogger.

Samme dag skriver Bjørn Gabrielsen artikkelen Jægers jenter i Dagens Næringsliv (kun papirutgaven, side 95). Tittelen referer til Hans Jægers «Du skal skrive ditt liv». Gabrielsen påpeer at i bloggosfæren er det stort sett kvinner som gjør dette.

…kvinner ser ut til blogge om tilværelsen, mens menn blogger om modelljernbaner.

Det er kanskje ikke så rart dersom vi lenker til flere av dem som skriver som oss selv enn dem som skriver om noe helt annet. Da får vi antagelig samme effekten med at kvinner lenker til flere kvinner enn menn, og omvendt for menn.

En annen feilkilde er at en del av oss har mer enn en blogg. Om vi antar at menn har smalere blogger enn kvinner bør vi spørre om det er mer sannsynlig at menn har flere blogger enn at kvinner har det. For min egen del kan jeg ikke tenke meg å skrive alt mulig i en enkelt blogg. Et annet spørsmål som kan stilles er om det i noen grad er en sosial sosialt kode å lenke til flere av samme kjønn enn til det motsatte. For å spinne videre på den tanken så kan det jo være at deler av bloggosfæren er et sjekkested hvor man kan gi inntrykk av å være litt desperat om man lenker til for mange av det motsatte kjønn (i det minste i den heterofile delen av et slikt sjekkested).

Jeg holder en knapp på at det er mest sannsynlig at vi lenker til bloggere som skriver på samme måte som oss selv, eller som har samme interesser som oss selv. Da sitter vi igjen med spørsmålet om hvorfor kvinner og menn ser ut til å blogge på såpass forskjellig måte.

For min egen del har jeg funnet det nødvendig å gruppere bloggene jeg har lest lenge nok til at de havner på lenkesiden. Lenkelista i RSS-leseren min er mer dynamisk og en god del blogger faller ut av lista igjen ganske raskt. Dermed er det en viss forskjell på hva jeg leser jevnlig og hva jeg lenker til fra bloggen min. Det er ganske viktig å stille riktge spørsmål når man skal forsøke å analysere blogger og lenking.

Lenke til denne artikkelen: Blogging, blogglenking og kjønn

Mediene og den store mugen

Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg skal tolke det følgende utsagn fra Side 2, men jeg har en mistake om at journalisten mener at alle er C-kjendiser og at realitydeltagere er på bunnen av mediesamfunnets næringskjede.

Selv om det ikke var en åpen visning, kjenner Side2 til at det var en rekke såkalte C-kjendiser, blant annet kjent fra realityserier, til stede.

(Og, ja da, jeg klikker meg nå og da inn på artikler om Frogner kino.)

Lenke til denne artikkelen: Mediene og den store mugen

Bloggekoden

For et par år siden krev jeg et innlegg om hvorfor bloggere gir opp bloggingen. Først på listen satte jeg det å skrive uten et publikum, og når det er lett å sjekke både hvor mange som klikker seg innom og hvor mange som lenker til bloggen din er det også lett å bli mer opptatt av leser­skaren enn det man faktisk skriver.

På mange måter er bloggosfæren et helt åpent nettsamfunn (community) hvor du kan skrive om hva du vil, lenke til hvem du vil og hvor de fleste av bloggene andre skriver er åpne for kommentarer fra andre. Som i andre samfunn dannes det interesse­grupper, mer eller mindre organiserte sam­arbeids­prosjekter og det dannes klikker. Den sosiale gruppe­dannelsen i nett­samfunn kan for­sterkes av at enkelte møtes i det virkelige liv, men ikke alltid. Ofte er det bare noen som kan eller vil møtes, og det kan hende at dette bidrar til at det enkelte ganger skapes klikker. Andre ganger bidrar slike møter stort sett til bedre og tettere miljø i nettsamfunnet.

Gruppedannelse bidrar til at noen faller utenfor grupper. Det behøver ikke å bety noe i en bloggosfære med et stort antall grupper og klikker, men det kan få større betydningen dersom noen ønsker å bli del av en enkelt gruppe eller klikk. Noen har høyere ønsker og håper å være en del av den harde kjerne i en eller annen gruppe, eller å bli dronningbien i en klikk. Dette gjelder langt fra alle, de aller fleste ønsker vel bare at folk ikke bare klikker seg innom, men legger igjen en kommentar eller lager en lenke fra sin egen blogg.

Diskusjoner om dette pågår nok stort sett hele tiden et eller annet sted i bloggosfæren, men vi legger ikke merke til den før den dukker opp i en eller flere av bloggene jeg leser mer eller mindre jevnlig. Det er interessant å lese gjennom slike diskusjoner, for de gir ofte en raskt oppsummering av hvordan forskjellige bloggere opplever sin egen lokale bloggosfære. Det blir gjerne en rask debatt om blogging og om bloggosfærens skikk og bruk (eventuelt innlegg om hvordan den enkelte ønsker at andre bloggere bør oppføre seg). Er jeg heldig er det noen som oppsummerer nesten hele diskusjonen i håp om at bloggelivet kan gå sin vante gang en stund til.

Lenke til denne artikkelen: Bloggekoden

Tyven, tyven...?

Jeg har for lengst fått med meg at pensjonsreformen har medført såpass mange endringer i både regler og regnestykker, og det er ikke noe mer å gjøre med det enn å følge med. De siste månedene har jeg likevel lurt litt på hvorfor forsikrings­selskapet jeg bruker ikke har klart å informere meg om hva de praktiske konsekvensene ble for min pensjonsforsikring. I et par måneder var svaret at de ennå ikke hadde fått klarehet i reglene, men etter hvert virket det som de ikke hadde klart var å utvikle noe nytt produkt å tilby kundene som ble berørt av regelendringen. Dem om det.

Etter nyttår har jeg endelig fått informasjonen jeg ba om, og den stemte som ventet ikke helt med den generelle omtalen jeg har lest i avisene. Det gjelder inntektsskatten. Tidligere fikk vi skatte­fradrag for det vi betalte inn, for disse pengene skulle vi betale skatt av først når vi fikk dem utbetalt som pensjon. Hadde endringen bestått i at vi heretter skulle betale skatt når vi betalte pengene inn så hadde jeg forstått logikken, men her har tydeligvis finans­departementet overgått seg selv. Først skal vi betale skatt av disse pengene før vi betaler premien på pensjons­forsikringen, og deretter skal vi betale inntektskatt en gang til når vi får pengene utbetalt igjen som pensjon.

For meg virker dette like fornuftig som om det ble innført inntektsskatt på uttak fra sparekonto. (Nå håper jeg at ikke Kristin Halvorsen leser denne bloggen og får flere gode idéer.) Vel, kanskje de ikke var så paranoide like vel, de som fyller madrassene sine med papir?

Lenke til denne artikkelen: Tyven, tyven...?

Regjeringens romferd

Statsminister Jens Stoltenberg har flere ganger, senest i nyttårstalen, sammenlignet full­skala­rensing av CO2 på gass­kraft­verket på Mongstad med det som sann­synligvis er den største satsning på ett enkelt teknologisk prosjekt i moderne tid: At mennesker landet på månen og kom trygt tlbake til jorden igjen. Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg skal karakterisere denne sammen­ligningen. Etter min mening er den ikke god. Den heller kanskje i reting av å være selvgod.

Vox populi har påpekt at faktasjekkingen til statsministerens taleskrivere er slurvete. Jeg kan jo starte der. I kronikken i Dagens næringsliv refererer Stoltenberg til JFKs tale til kongressen og siterer: «Ikke fordi det er lett, men fordi det er vanskelig». Det er mulig jeg har oversett noe, men jeg tror ikke Kennedy sa dette i talen til kongressen. Han brukte derimot denne formuleringen i en tale på Rice university et halvår senere. I kronikken gjengir Stoltenberg korrekt tidsrammen for rom­farts­prosjektet til USA: Innen utgangen av tiåret. I praksis var dette drøyt åtte og et halvt år, men i nyttårstalen har taleskriverene utvidet rammen til 10 år. Når statsministeren i nyttårs­talen sa at regjeringens visjon er «at vi innen 7 år skal få på plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser» så blir det bare for fristende å nevne at da president Kennedy ba visepresident Johnson om å utrede spørsmål om rom­kapp­løpet en drøy måned før talen i kongressen var estimatet han fikk at med stor innsats kunne USA gjennom­føre måne­landingen på fem til seks år. Heldigvis la LBJ til en sikker­hets­margin og formulerte den tidligere nevnte tidsrammen som «i løpet av tiåret».

Vox populi har allerede skrevet om nyttårstalens uteglemmelse av Alan Shepards korte romferd, men jeg faller likevel for fristelsen det er å nevne at Kennedy nevnte Shepard i talen til kongressen, bare noen få setninger før han uttalte målsetningen om å få en amerikaner til månen og tilbake igjen.

Det som svekker statsministerens troverdighet mest når han forsøker å framstå som en Jens F Kennedy er ikke tale­skrivernes fakta­slurv. Skal Norge satse på å utvikle økonomisk lønnsom miljø­vennlig teknologi med en stram tidsramme så er det underlig at kunn­skaps­ministeren i for­bindelse med stats­budsjettet karakterisere satsingen på forskning og høyere utdanning som et hvileskjær.

Jeg tror ikke Stoltenberg kommer så langt på veien mot månen sin med et teknologisk hvileskjær.

Lenke til denne artikkelen: Regjeringens romferd

Digme i 2007

Jeg har ikke for vane å annonsere noe årsprogram, men dette året skjer det mer enn vanlig. For dem som ikke har fulgt med har Digme som firma begrenset sin virksomhet til blogging og litt undervisning, og fra i fjor har kontor og bolig laget et hull i havet ved hjelp av en passe stor båt. Fram til påske er adressen innerst inne i indre Oslofjord. Deretter følger en drøy måned med nomadisk forflytning fram til midten av mai hvor hjemmehavnen blir et sted i Agderfylkene. Det er mulig at Digme kommer tilbake til indre Oslofjord som vinterhavn på slutten av året, men dette er så langt fram i tid at intet er bestemt. Det kan godt hende at jeg fortøyer s/y Digme i Grimstad eller Arendal når det nærmer seg slutten av året. Den som følger med får se...

Lenke til denne artikkelen: Digme i 2007

Rystet eller rørt?

Hvordan blir 007, vil vi bli rystet eller rørt? For min egen del blir dette et nokså travelt år, men før jeg tar fatt på årets utfordringer er det tid til å spekulere litt på hvilke muligheter et nytt år gir.

Store virksomheter, viktige problemstillinger

Jeg har en ubehagelig følelese av at dette året starter med en demonstrasjon av at topp­ledere i nærings­livet kan være veldig opptatt av detaljer sånn som navnet på et nyfusjonert olje­selskap. Jeg kan ta feil her, for det er en liten mulighet for at disse lederne har brukt litt av julen til å reflektere over at virksom­hetene de leder har eiere som kanskje ønsker å ha et ord med i laget. Sant og si har vel eierne det avgjørende ordet.

PC-forbud

Rett før nyttår kunne ITavisen melde at elever i videregående skole ikke skal ha anledning til å ta med sin egen PC på skolen. Dette er en litt ekstrem tolkning av av Kunn­skaps­departementet har foreslått å endre regel­verket slik at videre­gående skoler ikke kan kreve at elevene må kjøpe sin egen bærbare PC. Det er likevel en interessant diskusjon ettersom vi trolig nærmer oss slutten på PC-alderen når andre typer mobile terminaler med teknologier som digitalt papir etter hvert blir bedre og billigere. Når generasjonen som er født inn i en digital verden med PC og bred­bånd i hvert eneste hjem blir det uansett nødvendig å revidere PC-sentriske under­visnings­opplegg.

Geografi og mobiltelefoner

Lokasjonsbaserte mobiltjenester er ikke noe nytt, men av hensyn til personvernet har både Norge og mange andre land et regel­verk som legger en demper på utviklingen av nye tjenester. Ettersom det er medfører store kostnader å oppgradere mobil­nettene til å gi mer nøyaktige posisjons­angivelser for mobil­terminaler ville det vært nødvendig med langt flere og mer populære tjenester for å betale for høyere presisjon.

Om et par år vil denne situasjonen ha endret seg. Prisen for å bygge inn GPS-mottaker i en mobil­telefon vil synke raskt, og ny GPS-teknologi gjør at mottagerne blir langt mer følsomme slik at teknologien vil virke bedre i byer med høye hus og lite himmel. Med denne teknologien vil brukeren selv velge å sende posisjonen med mobil­telefonen rett til tjeneste­tilbydere og for den saks skyld sine venner. Skal vi ha et godt og fristende utvalg av tjenester om to år er det nødvendig å starte utviklingen av dem i år.

Det jeg håper at kommer på markedet allerede i år er flere digitale kameraer som lagrer posisjonen med hvert bilde jeg tar.

Blogging over toppen

Gartner melder at blogging når toppen i år. Analytikeren som ble intervjuet av BBC mente at de fleste som kan tenkes å starte en blogg har gjort det allerede. Med tanke på at det frem­deles blir født en del barn er jeg litt skeptisk til utsagnet, men jeg er enig i at vi antagelig er over blogg-hypen. Det vekker ikke lenger noen opp­sikt at mennesker fra alle kanter av samfunnet kan finne på å starte sin egen blogg, og svært mange har oppdaget at det krever både arbeid og talent å skrive en god blogg som får flere lesere enn gjennomsnittet.

Likevel, blogging er også et eksempel på en form for community-tjeneste. Nettsamfunn med brukers­kapt innhold er noe som fortsatt vil være et spennende forretnings­område med mange store muligheter også dette året.

Nettnøytralitet

Det er mulig at diskusjonen om begrepet nettnøytralitet vil ta seg opp dette året, men jeg må innrømme at jeg er litt usikker. Jeg tviler litt på at det er distribusjon av lyd og video som vil engasjere mest. Det er mer sannsynlig at telefoni er tjenesten som trekker i gang debatten igjen. I likhet med radio og fjernsyn over Internettet er dette også en tjeneste hvor vi merker variasjoner i tjeneste­kvaliteten direkte. Om debatten starter er avhengig av hva internet­til­byderne finner på, og hva de kommer til å gjøre i år har jeg ingen formening om.

Lenke til denne artikkelen: Rystet eller rørt?