Webtøv og livets realiteter

Det har vært en del omtale av og diskusjon om arbeidsgivere som googler jobbsøkere som en del av ansettelsesprosessen. Dette er ikke noe nytt, men det blir en aktuell problemstilling for stadig flere mennesker som har satt sine digitale fotavtrykk forskjellige steder på nettet gjennom stadig langre tid.

Elektronisk Forpost Norge (EFN) mener det er behov for et lovfestet vern mot at webtøv uten videre kan bli brukt mot jobbsøkere og arbeidstakere. Det er mye fornuft i argumentasjonen, men jeg er redd for at den inneholder en vesentlig svakhet. Nettet er både en markedsplass og svært viktig for profesjonell virksomhet, og nettet rommer din personlige såpekasse. Når du opptrer på vegne av din arbeidsgiver så kan det godt hende at forretningsforbindelser googler ditt navn like så mye som din arbeidsgivers firmanavn og produkter.

Jeg ser for meg en situasjon hvor en mulig arbeidsgiver sier at de gjerne vil ansette deg, men da må du nok bytte navn først.

Det jeg antagelig er helt enig med EFN om er at det er en fordel for den jobbsøkende å få så god tilbakemelding som mulig med hensyn til den vurdering en mulig arbeidsgiver gjør av søkerens kvalifikasjoner og personlige framtreden. Likevel er det nok litt for optimistisk å vente at slike tilbakemeldinger skal være fyldigere nå enn de var før Internettet ble en del av vår hverdag.

Dersom en arbeidsgiver utarbeider retningslinjer for hvordan websøk kan brukes under ansettelser er det bare fint. Retningslinjer som kvalitetsikrer en ansettelsesprosess bør egentlig alle arbeidsgivere ha, og de bør være være mer omfattende enn retningslinjer for websøk.

Et søk på web er noe helt annet enn en personlig referanse, og en jobbsøker bør få anledning til å sette enkelte ting man finner på nettet inn i rett sammenheng.

Likevel, det er begrenset hva en jobbsøker bør forvente seg av samtlige potensielle arbeidsgivere. Du kan ikke vente at det jobber gode sjefer i alle firmaer du søker om en jobb. Noen ganger stemmer rett og slett ikke kjemien mellom deg og de du skal jobbe for. Da hjelper det ikke så mye med formelle regler for å kvalitetssikre ansettelsesprosessen.

Det viktigste er antagelig at alle som publiserer det de skriver og andre ting som bilder og video på nettet så tidlig som mulig lærer at de må stå for det de legger ut, og at det å publisere noe på nettet er en handling som kan få konsekvenser langt fram i tid.