digme: blogg

Eskapist-pod

Det var nære på at jeg kjøpte meg en iPod forrige helg, men det ble med tanken etter litt lek og prøving. Jeg fant ingen som dekket mitt eget behov. Butikkbesøket var likevel ikke helt bortkastet, og det er litt interessant å se folk som handler i et rendyrket eplemiljø. Dermed var det artig å lese Dagbladets artikkel om iPod-forskningen til Michael Bull. Etter å ha lest hans beskrivelse av den typiske iPod-eieren fikk jeg litt bedre innsikt i hvorfor jeg ikke kom ut av butikken med en iPod under armen.

Bull forteller at de som elsker sin iPod viser en tilbaketrukken og innadvendt atferd.

Ofte handler iPodernes bruk om å gjøre en trist hverdag bedre gjennom egne grep. […] Mange av dem han har intervjuet, hører på iPod hele dagen og har satt sammen spillelister som varer en hel arbeidsdag.

Det der er ikke helt meg, og da jeg stakk innom iPod-pusherne var det uansett på jakt etter en dings med disk hvor jeg kunne lagre bilder. En iPod Photo fristet litt, og muligheten til å bruke spilleren til å ta opp lyd var også en faktor. Dessverre var hastigheten på overføring fra kamera til iPod i tregeste laget, og det kameraet jeg oftest har med meg krevde et ekstra adapter som var stort og dyrt. Lydkvaliteten på opptaksfunksjonen til en standard iPod er heller ikke all verden.

Det er fremdeles mulig at jeg kjøper en iPod for å stue bort en stor platesamling, men før jeg starter det prosjektet står en del andre dingser på innkjøpslista. Det skal jeg skrive mer om ganske snart.

Lenke til denne artikkelen: Eskapist-pod

Total produktplassering

I andedammen fløt det nylig en artikkel om teater som markedsføring, med et nokså påtrengende eksempel. Det fikk meg til å huske på boken The Experience Economy som bl.a. forteller om verdien av at selgere får opplæring i improvisasjonsteater. Gjør selgere eller markedsførere godt nok arbeid bør kundene eller publikum knapt merke hva de er med på. Merker en kunde at selgeren benytter denne teknikken så er det mulig å ta igjen med samme mynt og benytte anledningen til en liten omgang teatersport.

Det er antagelig mislykket når markedsføringen framstår som et malplassert og litt påtrengende amatørteater, men i veldig små doser kan det jo være et lite poeng i seg selv. Dessverre er markedsføring og små doser to begrep som sjelden settes sammen.

Nå er påtrengende markedsføring kun irriterende. Når reklamen i seg selv er en underholdende eller en fin opplevelse får vi i praksis total produktplassering. Det er når du skrur på fjernsynet kun for å se reklamen at det er på tide å reflektere over forbrukersamfunnet.

Lenke til denne artikkelen: Total produktplassering

Foldemus

Jeg lar sjelden en ny musevariant passere i stillhet ettersom variasjon er et godt tiltak mot musesyke. Jeg er redd for at denne foldemusen ikke ser særlig ergonomisk ut, men den kan kanskje være kjekk å ha til en bærbar PC? (Jeg foretrekker nok en liten optisk til slikt, men det er smak og behag.)

(via TechJapan)

Lenke til denne artikkelen: Foldemus

Papirklokke

Det er fortsatt sparsomt med produkter som bruker ordentlig e-papir, og med ordet ordentlig holder jeg organisk LED utenfor. Utfordringen med den e-papirteknologien som har kommet lengst i dag er at det er langsomme skjermer, og bildet vil bokstavelig talt fryse fast i kuldegrader.

Så langt har de praktiske anvendelsene vært prislapper og enkle plakater i butikker, og selvsagt leseplater. Nå har Citizen lansert en e-papirklokke som kommer i salg senere i år. Ettersom skjermen ikke trenger å oppdateres så ofte utnytter den også e-papirets strømsparende egenskap. Om klokkeprodusenten Citizen har gjort jobben sin en det en tidsriktig konversasjonsdings.

(via PopGadget)

Lenke til denne artikkelen: Papirklokke

Hvor lenge er det til framtiden?

I løpet av rydding og nedpakking har jeg forsøkt å sortere alle gamle artikler om teknologi og tjenester i nær framtid i en kasse for å se om det blir tid til å lese og humre litt mens jeg venter på at maling og tapetlim tørker. Det er særlig interessant å se på det som ble skrevet om Internettet like før webben tok helt av, og prognoser for veksten i mobiltelefonbruk fra omtrent samme periode. Sett fra begynnelsen av 90-tallet var Internettet litt for kjedelig og mobiltelefoner litt for dyrt til at det ville bli noe annet enn en langsom og jevn vekst i flere årtier. Noen år senere var det ikke grenser for hvor raskt markdet ville vokse og hvor billig det ville bli.

Det er rart å lese gjennom dette støvete tanskespinnet etter helgens medieoppslag om tekniske problemer hos en mobiloperatør.

I dag kan vi spørre om hvor raskt utbredelsen av den gamle telefonen vil reduseres. Mange har allerede byttet ut fasttelefon med mobil, og deretter supplert mobilen med bredbåndstelefon for å spare litt penger. Hvor fort det går og hvor få gamle telefoner det er igjen om 10-15 år vil jeg ikke gjette på. Det jeg har en sterk mistanke om er i samme tempo som de gamle telefonene forsvinner vil det også bli færre telefonsamtaler. Problemet med denne gjettingen er at det på et eller annet tidspunkt kommer et teknologisk gjennombrudd eller omstilling i markedet som endrer spillereglene. Spørsmålet er når det skjer, for først da tror vi at vi vet litt mer om framtiden - i det minste for en kort stund.

Lenke til denne artikkelen: Hvor lenge er det til framtiden?

Skrekk og gru i lederland

Dagens næringsliv omtaler en av sakene i denne ukens Mandag morgen. Temaet er hva ledere oppfatter som den største trusselen mot virksomheten. Det ledere er mest redd for er å miste nøkkelpersonell. Jeg tviler ikke, og minnes en av mine gamle sjefer som i et meget stort prosjekt gjemte internavisen til vår oppdragsgiver fordi det nå og da ble utlyst stillinger der. I tillegg til bekymringen for å miste medarbeidere så fortalte dette handlingsmønsteret litt om hvor fornøyd denne lederen var med sin egen ledelse.

Jeg tror det er et uttrykk for en lignende holdning når Mandag morgen forteller at norske ledere ikke han særlig sans for at egne ansatte blogger. Det skyldes frykt for at intern informasjon kommer ut gjennom slike kanaler. Jeg kan forstå frykten, men er det ikke en bedre tilnærming å forsøke lede virksomheten slik at man får en god bedriftskultur med lojale og aktsomme medarbeidere.

Det er likevel viktig å få formidlet til alle som har en jobb at før man i det hele tatt tenker på publisere sine frustrasjoner på Internettet så bør man være veldig oppmerksom på at det ikke bare kan få konsekvenser for den jobben man har, men ytringene kan også dukke opp når man jakter på en ny jobb en gang i framtiden.

Lenke til denne artikkelen: Skrekk og gru i lederland

CC Norge

Siden halve landet for en gangs skyld viser interesse for opphavsrett så kan jeg jo rette oppmerksomheten mot nettstedet til Creative Commons Norge. Dermed bør det også bli færre som spør om status for en norsk utgave av CC-lisensene.

(Dette korte innlegget ble inspirert av Jon Hoem som refererte til en ikke så alt for oppdatert webside om samme tema, men er ikke ment som kritikk. Nettstedet jeg lenker til er visstnok nokså nyetablert og Google visste ikke om den da jeg sjekket for et øyeblikk siden.)

Lenke til denne artikkelen: CC Norge