digme: blogg

Bokmeme-greier

Ja vel, jeg er blitt utfordret av Espen til å blogge om bøker. Det er litt av en utfordring, først og fremst fordi jeg egentlig ikke har så stor sans for disse listene eller memene som bølger fram og tilbake i bloggosfæren. I tillegg har jeg akkurat pakket ned så godt som alle bøker jeg har hjemme, og jeg lar meg ikke overtale til å pakke opp alle kassene for å telle eller mimre. Likevel, noe kan jeg jo skrive om de tomme bokhyllene mine.

1) Hvor mange bøker eier du?

Aner ikke, men noen av dem er nok overflødige ettersom en del har ligget nedpakket i lange tider. Likevel eier jeg ikke mange nok ettersom jeg stadig vekk kjøper flere. Jeg pakket ned over 300 bøker i denne runden. Jeg er også flink til å «glemme igjen» billigutgaver når boken er ferdiglest.

2) Hvilken bok var den siste du kjøpte?

Jeg er redd for at de fire siste bøkene jeg kjøpte er jobbrelatert faglitteratur, men jeg tror ikke det utvalget er så interessant for de som leser denne bloggen. Siste skjønnlitterære bok var en krim for påsken: The Rule of Four av Ian Caldwell og Dustin Thomason.

3) Hvilken bok var den siste du leste?

Once Upon a Number av John Allen Paulos.

4) Nevn fem bøker som betyr mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.

Det blir vanskelig, om jeg ikke skal tolke inn pensumlitteratur i "betyr mye for meg" med den begrunnelsen at eksamenspapirer kan være nokså viktige. Lar jeg det temaet ligge så er det nok slik at bøker som gjør såpass inntrykk også er noe jeg husker så godt at jeg ikke har behov for å lese det mer enn høyden to ganger. Det er bøker som ikke gjør nevneverdig inntrykk som det kan bli nødvendig å lese flere ganger. Likevel, bøker som gjør et stort inntrykk blir det gjerne til at jeg leser på to språk dersom originalspråket ikke er norsk.

En bok jeg kan legge i denne kategorien er Den lille prinsen av Antoine de Saint Exupéry. Den har jeg lest som barn og som voksen og på et par språk. (Jeg har også lest Barske Børnerim av Poul Sørensen mange flere enn 3 ganger, men jeg overlater til andre å bedømme hvor sterkt og varig inntrykk den boken må ha gjort på meg.)

Deretter følger Ringenes Herre av J.R.R. Tolkien. De er lest på både norsk og engelsk og de er lest om igjen i stedet for å kaste bort fantasien på å se filmene. Bøkene er så gode at det kommer nok til å gå en del år før jeg vil se disse mye omtalte filmene. Jeg trives svært godt med de bildene teksten har skapt, og andres bilder kan få vente.

Dette er langt fra fem bøker, men jeg kan ikke komme på noen flere som tilfredsstiller begge kriterier. Spør igjen om mange nok år så kan det hende at jeg har fått behov for å friske opp viktig litteratur tilstrekkelig. Det er flere bøker som bare trenger å leses en gang til på ett eller annet språk før de kommer med på denne listen.

5) Oppfordre fem personer til å fylle ut denne i sin blogg.

Siden jeg ikke klarte forrige oppgave burde jeg vel ha kompensert med å oppfordre flere enn fem til å følge opp, men så var det min avmålte holdning til disse memene og kjedebrevlignende greier generelt. Dermed sender jeg ikke noen e-poster, nei, men skal selvsagt legge merke til det om noen lar seg inspirere til å følge opp og sende meg et tilbaketråkkping.

Lenke til denne artikkelen: Bokmeme-greier

Fjernsynslisens på mobilen

Flere aviser har nevnt at NRK vurderer å kreve lisens for mobilen. Argumentet er at nye mobiler har en dataoverføringskapasitet som man med litt godvilje kan kalle for bredbånd, og det betyr at det er mulig ta i mot TV-signaler. Skal man følge denne logikken kan det tyde på at NRK vil kreve lisens av alle som har bredbånd og ikke har fjernsyn. Hvor mange kroner dette blir i praksis tør jeg ikke gjette på, men jeg vil tro at det kan bli en heftig offentlig debatt for disse kronene.

Selv om lederen for NRKs lisenskontor mener at det er naturlig at utstyr tilknyttet bredbånd er lisenspliktige er jeg ikke så sikker på om andre deler denne vurderingen. Et særlig forhold når det gjelder mobiltelefon er den meldingen som kommer opp dersom du velger å se direkte sendinger fra NRK. Da skal du først få opp en tekst som forteller at tjenesten koster en krone minuttet. Jeg tror ikke jeg har lyst til å betale NRK-lisens for å få lov til å svare nei takk på dette spørsmålet.

Lenke til denne artikkelen: Fjernsynslisens på mobilen

Endringer bak bloggen

Denne bloggen har hatt mindre aktivitet enn vanlig den siste tiden, men det har skjedd desto mer bak bloggen. Etter noen år som selvstendig næringsdrivende og konsulent har jeg valgt å arbeide som lønnsmottager i en større organisasjon igjen. Forandring fryder og nye oppgaver er spennende utfordringer. Det betyr at mitt eget firma avslutter pågående konsulentoppdrag og den videre virksomheten blir begrenset til skriverier, foredrag, undervisning og denne bloggen.

Endringen i mitt arbeidsforhold vil naturlig nok medføre en liten justering av hva som skrives i denne bloggen, men dette er kun en videreføring av den praksis jeg har fulgt fram til nå. Jeg skriver gjerne om fag og bransje, men svært lite om mine egne arbeidsoppgaver. Det er uansett nok å skrive om, og de fleste helligdagene i mai er overstått.

Lenke til denne artikkelen: Endringer bak bloggen

Digitalt bakkenett på nytt

Ting tar tid, og i forbindelse med innføring av ny teknologi for distribusjon av fjernsyns­signalene blir det spennende å se om dette kommer publikum eller utbyggere til gode. Når konsesjonen for det digitale bakke­nettet utlyses på nytt i juni åpner det seg en mulighet for å ta hensyn til utviklingen i marked og teknologi de siste tre årene og justere planene i forhold til dette. Jeg tviler litt på at slikt vil skje, men vi kan jo i det minste håpe.

Sist denne debatten var oppe var det en kraftig diskusjon om den løsningen et lands­dekkende digitalt bakke­nett representerer for distribusjon av fjernsyns­signaler. Svært mange mennesker får disse signalene gjennom kabel og satellitt, og IKT Norge mente at her burde man satse på bred­bånd i stedet. Diskusjoner om teknologi er interessante nok, men jeg stusset mest over begrepet lands­dekkende. Er det virkelig så viktig at én enkelt teknologi velges for hele landet?

Det hadde vært en interessant tanke om regjeringen i det konsesjonen blir utlyst på nytt hadde delt landet i f.eks. tre regioner og åpnet for at andre teknologier kan være en bedre løsning enn digitalt bakke­nett i en eller to av regionene.

De som skal kjempe om konsesjonene kommer nok også til å gjøre sine beregninger på nytt. Det er i ferd med å skje store endringer i fjernsyns­markedet. Dette er endringer som skjer svært langsomt, men de er langt tydeligere i dag enn de var for tre år siden. Digitalt opp­taks­utstyr gjør at kring­kasterne mister en del av kontrollen over sende­flaten, og nå har denne teknologien modnet og er på vei ut også i det norske markedet. Fjern­syns­produsentene har også begynt å ta muligheten for distribusjon over IP-nett inn over seg.

En ting er ganske sikkert, og det er at endringene i fjernsyns­markedet er såpass mye tydeligere nå enn for to år siden, og de som søker konsesjon kommer helt sikkert til å gjennomgå regne­stykket veldig nøye før de leverer eller lar være å levere sine nye tilbud.

Oppdatering:
Papirutgaven av Dagens Næringsliv skriver i dag at NTV som svar på at Telenor kom på banen som konkurrent om konsesjonen har tatt kontakt med det svenske mediekonsernet MTG for å få ett ben til å stå på. Det virker som et interessant trekk i spillet om konsesjonen.

Lenke til denne artikkelen: Digitalt bakkenett på nytt

Åpenhetens økonomi

Ukens høydepunkt på området hjerneføde er Cory Doctorows fore­lesning i Polyteknisk forening på mandag. Selv om ikke uken er helt slutt for­teller time­planen min at det blir ikke bedre for min del. Flere andre har alle­rede blogget lange kommentarer om fore­lesning og diskusjon, så det blir en utfordring å fatte meg i korthet.

Cory Doctorow er en engasjert formidler som gjør det lett å være til­hører, men det er en for­del å ha lest en del av det han har skrevet for å få med alle poengene. Hans under­holdende fram­stilling av opp­havs­rettens historie er også preget av at det er historien sett med amerikanske øyne, men etter­som Doctorow så det hele fra Canada så ble det en nyansert og kritisk fram­stilling. Det er likevel litt synd at mange av deltagerne i den norske debatten leser seg opp på fag­feltet med hoved­sakelig amerikanske kilder.

Den viktigste grunnen til å lytte ekstra godt til Doctorow er at hans tilnærming til problem­stillingen er som opp­havs­mann. Jeg har fulgt denne debatten i ti år og de inn­leggene jeg har fått med meg har nok vært dominert av jurister og rettighets­eiere. Rettighets­eiere er ikke alltid det samme som opp­havs­menn.

Et viktig tema er tydeliggjøring av et forhold som kanskje kan gjøres mer synlig med gammel og kjent politisk terminologi. Når vi beveger oss fra industri­samfunnet til informasjons­økonomien, hvordan skal vi for­holde oss til spørs­målet om eier­skapet til produksjons­midlene? Vi snakker om åndsverk, men i markedet for ånds­verk kan de som kontrollerer distribusjons- og avspillings­teknologi få uforholds­messig stor kontroll. Dette kommer tydelig nok fram i makt­spillet rundt WIPO, noe Doctorow kom inn på etter selve forelesningen.

Det var også veldig interessant at Doctorow argumenterte for det gamle systemet med at verk må registreres for å få opp­havs­rettslig vern. Han har et vesentlig poeng i at denne typen system bør være enklere å administrere ved bruk av Internettet, men det er en usedvanlig stor byråkratisk dinosaur han forsøker å vekke til live. Etter­som debatten for tiden dreier seg om ulempene med DRM så er det verd å få med seg at det har vært arbeidet mye med problem­stillingene rundt digital identifisering av ånds­verk, og det er enklere sagt enn gjort. Det er faktisk mulig å påstå at DRM er den nåværende løsningen på problem­stillingen. Det betyr selvsagt ikke at DRM er noen god løsning, og jeg er helt enig i at dette er spørsmål som det er lurt å arbeide videre med.

Min egen kommentar til den situasjonen som har oppstått i dag er at den er en følge av at de profesjonelle rettig­hets­eierne i lang tid har fått dominere arbeidet med å til­passe konvensjoner og lov­verk til den nye teknologien. Hvis det eneste verk­tøyet du har er en hammer så blir det lett til at hele verden ser ut som spiker. Når jeg har fulgt debatten om opp­havs­rett i digital­teknologi såpass lenge så er jeg ikke det minste overrasket når jeg ser resultatet.

Lenke til denne artikkelen: Åpenhetens økonomi

Med hjernen på nett

Forskning.no har intervjuet Torill Elvira Mortensen om den bloggende forsker. Hun har min fulle støtte i synet på hvordan blogging hjelper tankeprosessen, men i motsetning til journalisten som har intervjuet henne vil jeg nok legge mer vekt på verdien av skape nettverk enn det som havnet i ingressen. Å legge inn notater på søkbar form i en datamaskin har mange forskere gjort ganske lenge nå.

Fra min tid som forsker har jeg også et litt mer nyansert forhold til hva jeg kan publisere og når jeg kan publisere det. Jeg har også brukt Internettet og Usenet til faglig diskusjon lenge før webbens og bloggenes tid. Det som bloggteknologien har bidratt med at det jeg skriver blir liggende på en tjenermaskin jeg har en viss kontroll over. Det er blitt enkelt å organisere og søke i både det jeg har publisert og utkast jeg ikke har lagt ut, og å legge til og rette opp lenker til andres artikler etter hvert. Det er å skape en kollektiv hjerne på nett.

Det er også et svært viktig argument som må fram i diskusjonen om at noen kan stjele andre forskeres idéer. Den som publiserer sine idéer på et tidlig tidspunkt har også skaffet seg en dokumentasjon. Nå er ikke idéer i seg selv verd så mye, men forslag til løsninger eller anvendelser, og refleksjoner eller observasjoner kan selvsagt ha en verdi. En viktig del av forskningsarbeid er å stille de rette spørsmålene, selv om det som regel er svarene som får mest oppmerksomhet.

Som Jill Walker har sagt tidligere: Alle forskere bør skrive weblogg .

Jeg tror også at blogging har en annen terskel når det gjelder å legge ut en artikkel eller kommentar enn det som var vanlig i en del faglige diskusjonsgrupper på nettet. Jeg vet at enkelte av mine lesere kun følger enkelte kategorier, og den dagen jeg før tid og lyst til å skrive om noe helt annet så kan jeg starte en ny blogg ved siden av denne. En annen løsning er å starte en gruppeblogg. Da har nettverket tatt noen skritt mot å bli et samarbeid. Da er det ikke bare hjernen som er på nett.

Lenke til denne artikkelen: Med hjernen på nett

Tid og penger

Aftenposten har en pussig overskrift i dag: Bruker 250 millioner — sparer tre minutter. Beløpet er hvor mye det kostet å gjøre en gjennom­snitts reise med trikk og buss 3 minutter kortere. Dess­verre mangler det en liten opp­lysning for å kunne sammen­ligne minutter og kroner, nemlig hvor mange kollektiv­reiser disse pengene dekker. Der­som du tar trikk eller buss til og fra jobben en måned blir de tre minuttene til over 2 timer. Jeg vet ikke hvor lang tid de 250 millionene skal skrives ned over, men over ett år koster tiltaket mindre en en krone minuttet når det fordeles på det totale antall reiser med buss og trikk i Oslo. Dess­verre er det nok vanskeligere å få en overskrift med trøkk i basert på en krone per minutt.

Lenke til denne artikkelen: Tid og penger

På tide å friske opp lenker?

Jeg har ikke funnet ut hvorfor, men bloglines ser ikke ut til å klare å lese lenkene fra den gamle adressen min, digme.typepad.com. Dermed oppfordrer jeg alle mine lesere til å oppdatere lenkene til den gjeldende adressen for denne bloggen: http://www.digme.net/blogg/ Det blir lenge til den adressen endrer seg.

Lenke til denne artikkelen: På tide å friske opp lenker?

Blogg og betaling

Torill Mortensen startet en interessant diskusjon forrige uke da hun skrev om Dagbladet som har invitert noen bloggere til å levere materiale til avisens blogge­seksjon. Siden jeg ikke kjenner avtalene mellom Dagbladet og bloggerne er det ikke mye jeg kan si om den siden av saken, men det kommer klart fram at Dagbladet ikke betaler for stoffet. I det minste ikke i form av penger.

Jeg får nå og da spørsmål fra andre som vil bruke artikler jeg har publisert på nettet, og vanlig­vis ønsker de å få bruke dette gratis. Argumentet er at siden jeg ikke har reklame på nett­stedene mine er det åpenbart at jeg ikke tjener noen penger på det jeg skriver, og da bør det jo være greit at andre bruker det. Enkelte får nei som svar på henvendelsen, og andre takker pent nei når jeg stiller noen enkle betingelser som ikke gjelder betaling.

Vanligvis er mitt første svar til de som henvender seg et spørsmål om de kan klare seg med over­skrift og ingress, og en lenke til artikkelen slik den ligger på mitt nett­sted. Det er flere nei-svar på dette spørs­målet jeg aksepterer, men noen velger faktisk å bli lett for­nærmet allerede her. Der­som dialogen fort­setter kommer jeg som regel ganske raskt til spørs­målet om den som ønsker å bruke skriveriene mine har inn­tekter på sitt nettsted. Det er selv­sagt ikke noe galt i dette, men etter hvert har jeg blitt veldig kresen når det gjelder å få en god for­klaring på hvor­for jeg skal bidra med stoff uten å være en del av denne verdi­kjeden.

En form for godtgjørelse er at det gir oppmerksomhet å komme på trykk eller på nett i en kjent publikasjon. I begrenset omfang er det ikke noe galt med å gi fra seg artikler for å markeds­føre seg selv, men denne typen gratis­arbeid kan raskt virke mot sin hensikt.

Jeg vil tro at akademikere som Mortensen og enkelte av dem som har kommentert artikkelen hennes er vel kjent med at en del viten­skapelige tids­skrift ikke betaler for materialet som publiseres. Det ser ut til at enkelte aviser har fulgt opp tradisjonen. Den enes ytrings­frihet blir den andres kostnads­frihet. Om det er noen trøst så er det vanlig­vis ikke mye penger å tjene på å skrive smale norske fag­bøker heller.

Det er helt riktig gjettet at det raskt kan bli et litt anstrengt forhold mellom lønnede journalister og ulønnede bloggere, for ikke å snakke om hva frilansere mener om dette fenomenet. Jeg vet godt at min påstand om at jeg har en annen forretnings­modell ikke er verd en sur sild når den serveres til en over­tallig journalist. Uansett, jeg har en mistanke om at Dagbladet raskt vil finne ut at gratis­arbeidende bloggere har begrenset utholdenhet og enda mindre lojalitet dersom noen skulle finne på å lokke med ordentlig betaling.

Lenke til denne artikkelen: Blogg og betaling

Akademisk treghet

Jeg noterer meg at MIT inviterer til konferanse for tidsreisende. Det som over­rasker litt er at man ikke følger vår tids krav til effektivitet og innser at en så viktig konferanse bør finne sted i går. For del­tagerne burde ikke dette være noe stort problem, og for de av arrangørene som ikke kan reise i tid selv bør det være lettere å sjekke hvilke møte­rom som var ledige i går enn å resevere møte­rom først­kommende lørdag. Med andre ord vitner denne annonseringen om dårlig økonomisk sans, eller så har konferansen et for­dekt for­mål som i hoved­sak retter seg til alle andre enn de tids­reisende.

Hva blir det neste? Idol for studenter, med audition i stedet for eksamen?

(via BoingBoing)

Lenke til denne artikkelen: Akademisk treghet