Overflod og oppdagelser

Denne uken har Dagens Næringsliv fokusert på hva Jon Lech Johansen gjør. Først fikk vi vite at plate­bransjen blir over­flødig. Argumentet for denne påstanden er at «utstyr for å produsere musikk av topp kvalitet blir bare billigere og billigere». I tillegg er det både enkelt og billig å distribuere den på Internettet.

Problemet med denne argumentasjonen er at i praksis er det ikke den tekniske kvaliteten som avgjør om noe er god musikk. Du blir ikke en bedre musiker av å kjøpe det dyreste instrumentet, og det hjelper sørgelig lite å bruke gode musikere dersom komposisjon, arrangement og tekst er håpløst dårlige.

Det neste store oppslaget i avisen fortalte at Johansen hadde opp­daget en ny måte å utnytte mobil­nettet på og har utviklet en tjeneste som er «en kombinasjon av internett, ip-telefoni og mobil­telefon». Det blir spennende å se hva dette er for noe, men jeg legger merke til at avisen skriver opp­daget som er noe annet enn å finne opp noe.

Bransjen venter i spenning, men tror ikke på noen revolusjon. Dagbladet mener derimot at det å utvikle en ny mobil­tjeneste er det samme som å lure Telenor. Det høres litt underlig ut, men det kan ha sammen­heng med hva DVD-Jons far har sagt.

Med den nye programvaren vi har utviklet, får man mobiltelefonen til å gjøre helt andre ting. Telenor og Netcom kommer til å hate dette. De vil få panikk­reaksjoner fordi det blir en helt annen prising av tjenestene.

Det blir spennende å se hva slags tjeneste som er utviklet, men jeg tviler litt på hvor nytt det er. Tekst­meldings­tjenester som sender data over GPRS til en brøkdel av prisen til dagens SMS-tjeneste og som kan virke sammen med andre lyn­meldings­tjenester på Internettet er allerede utviklet. Det eksisterer en standard for denne typen tjeneste og flere produsenter tilbyr program­vare som bruker standarden. Denne utviklingen er drevet fram av mobil­telefon­produsentene og mange mobil­telefoner leveres med program­vare for å bruke disse tjenestene ferdig installert. Det er ikke vanskelig å gjette hvorfor mobil­operatørene for­søker å late som disse tjenestene ikke eksisterer, men det er fritt fram for uavhengige tjeneste­leverandører å tilby tjenestene.

Standarden jeg først og fremst tenker på er OMA IMPS. Instant Messaging and Presence Service ble opprinnelig utviklet av Ericsson, Motorola og Nokia, men er i dag tatt inn i arbeidet til Open Mobile Alliance. Dersom Johansen og deres investorer har brukt mye tid og penger på program­vare­utvikling håper jeg de har sett på denne standarden.

En av dem som utvikler programvare basert på denne standarden er det norske selskapet Colibria. De ble omtalt av digi.no allerede i 2001 og siste gang denne uken. Det er interessant å se listen over telefoner som kommer med klient­program­varen installert. Om prøve­tjenesten til Colibria virker litt kjedelig så kan jeg anbefale å prøve Yamigo. Det er som sagt flere som tilbyr ferdig program­vare for slike tjenester dersom andre tjeneste­leverandører er interessert i å etablere seg.

Nå nevnte omtalen av Johansens nye mobilgreie i Dagens Næringsliv mer enn tekst­meldinger over GPRS. Et av stikk­ordene var IP-telefoni. Telenors reaksjon er det jeg vil kalle tradisjonell:

Vi har selv sett på konsepter som voice over ip i vår forsknings­avdeling, og hvis det er det han kommer med, er vår erfaring at det vanskelig å oppnå god kvalitet på samtalene.

Når det gjelder formuleringer som erfaring så tror jeg at jeg skal forbigå Telenors tidligere utsagn om Internett og IP-telefoni i stillhet, men utsagnet jeg har sitert er ikke akkurat noe jeg vil til­legge særlig vekt. For dem som vil satse på utvikling av denne typen tjenester så kan det være lurt å ta en titt på en annen sak som OMA arbeider med: Push-To-Talk Over Cellular (PoC). Å lage en tjeneste som kombinerer OMA og PoC er ingen dum ide, og standardene er da også lagt til rette for dette.