digme: blogg

Teori og praksis

Dagbladet skriver i dag om hva slags utdanning du bør velge hvis du vil ha jobb i framtida. For­an­ledningen er at søknads­tallene til høg­skoler og universiteter offentlig­gjort, og det er naturlig nok en viss bekymring fordi det er liten interesse for de fag­om­rådene det er størst behov for. Det er ingeniører og syke­pleiere det er etter­spørsel etter i arbeids­livet, men søkningen til disse studiene går tilbake mens flere og flere ønsker å studere journalistikk og historie. Paul Chaffey i Abelia sier det er et fare­signal vi må ta på alvor.

I følge Chaffey er vi dårlige til å motivere unge til å ta realfag, og foreslår noen motiverende til­tak. Det er enkle og greie for­slag, men det er like­vel noe som skurrer. Hva slags utdanning skal for eksempel til for å bli administrerende direktør i NHOs avdeling for kunn­skaps­bedrifter? Chaffey studerte stats­viten­skap og historie.

Selv om Chaffey sikkert er godt kvalifisert til jobben han har så gir han unektelig et inn­trykk av å kaste stein i glass­hus. Tiltak for å motivere flere til å søke real­fag­ut­danning er velkomne, men det er fare for at det blir for knapper og glans­bilder å regne dersom ikke denne real­fag­ut­danningen også synlig­gjøres, både i toppen av samfunnet og ikke minst i toppen av norske teknologi­bedrifter.

For en del år siden arbeidet jeg med et par prosjekter som medførte en del kontakt med tyske teknologi­bedrifter. Ved en anledning skulle jeg holde en presentasjon for tyske direktører, og før vi dro til Tyskland var min norske sjef svært nervøs for at jeg ikke skulle klare å presentere teknologien vår på en så enkel og lite teknisk måte at direktørene kunne forstå hva jeg snakket om. Han var nervøs med god grunn ettersom jeg ikke tok nevne­verdig hensyn til det sikkert vel­mente rådet, men jeg ble raskt tilgitt. Samtlige direktører som kom på hadde høyere teknisk utdanning, og det var bare én av dem som ikke hadde en doktorgrad. Tenk om det hadde vært mer vanlig med «dr. direktør» i norske kunn­skaps­bedrifter.

Jeg er ikke særlig imponert over forslaget til Chaffey om å gi studenter som velger realfag i videre­gående skal få flere poeng. Det er godt mulig at det vil få flere til å velge realfag på videre­gående, og det er bare en fordel om vi får flere journalister med real­fags­bak­grunn. Om dette til­taket alene fører til at det blir populært å velge real­fag også i høyere utdanning tviler jeg på.

Lenke til denne artikkelen: Teori og praksis

Nyttig eller bare nerdete?

Jeg sender en del e-post fra mobilen og dermed er tastatur noe jeg kan ha behov for nå og da. Jeg er ikke helt sikker på behovet etter­som jeg klarte meg fint med hånd­skrift den gangen jeg brukte en Palm Pilot til slikt, men lange skriverier på mobilens eget tastatur vil jeg helst unngå. Dermed måtte jeg bare prøve blå­tann­tastaturet til Nokia.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men jeg får tomlet mer enn hundre tegn på mobil­tastaturet på den tiden det tar å få rigget opp blå­tann­tastaturet. Ulempen med sammen­legg­bare tastatur er at de krever et flatt under­lag, og det er mange knapper på en liten fjøl. Det er begrenset hvor fort det går å skrive og hvor lange tekster det er behagelig å skrive.

Det er litt uvante taster for norske særtegn, og det blir litt for lett å skrive feil bokstav. Det er også et par spesial­taster for navigasjon som du helst ikke skal trykke på i utide. Dermed vet jeg egentlig ikke hvor mye fortere jeg skriver med dette tastaturet enn om jeg tomler i vei på mobil­tastaturet.

Dermed er det klart at jeg ikke kommer til å skrive noen roman med denne greia, men det kan hende at den er nyttig dersom jeg skal mobil­blogge noen avsnitt. Tiden får vise hvor mye jeg faktisk vil bruke denne dingsen. Jeg savner min gamle Palm med hånd­skrift­gjenkjenning. Jeg skrev faktisk en del på den.

Når tastaturet er brettet sammen er det akkurat sså stort at det går ned i en lomme, men når det ligger i lommen merker du fort at det er litt for tungt til at det bør ligge i en vanlig lomme. Dermed er dette tastaturet noe som vanligvis vil ligge i dokument­mappen min. Der bor også min bærbare data­maskin, så jeg er ikke sikker på hvor ofte jeg velger blå­tann­løsningen.

Lenke til denne artikkelen: Nyttig eller bare nerdete?

Vanntrivsel

De fleste som leser dette har antagelig fått med seg at Jon S. von Tetzchner har sagt han vil svømme over Atlanter­havet fra Norge til USA via Island der­som den nye versjonen av nett­leseren Opera lastes ned mer enn en million ganger i løpet av de første fire dagene etter at den ble lansert. Det er i det minste et uttrykk for en fantastisk vann­eufori, men ITavisen bommer nok stygt når de anslår at den bade­glade direktør bare må sette av en uke for å holde hva han lover.

Tetzchner har fornuftig nok satt seg et mål som det er mulig å gjennomføre. Benoit Lecomte, som er like gammel som Tetzchner, har allerede til­bake­lagt en svømme­tur fra USA til Frankrike. Det kan derfor være interessant å se på hva Opera­sjefen har foran seg der­som mange nok har lastet ned nett­leseren. Om det er noen trøst så har han først og fremst ganske god tid på seg. Lecomte brukte to år på å forberede seg.

Lecomte brukte kortere tid på turen enn han hadde planlagt, men han brukte 72 dager. Han ble fulgt av to mann i en 40 fot seil­båt hvor han spiste og hvilte. I praksis svømte han 6 til 8 timer hver dag, og svømmingen fore­gikk i økter på to timer. På seil­båten var det en ergometer­sykkel som han brukte for å unngå krampe når han ikke svømte. Budsjettet for svømme­turen var på rundt en million kroner.

Til tross for de gode forberedelsene er det verd å merke seg at Lecomte la på svøm etter feil båt da han startet turen over Atlanterhavet.

De som dermed måtte tro at Tetzchner dermed planlegger å gjøre noe som en annen har gjort før ham tar like­vel grundig feil. Lecomte valgte nemlig en rute som store deler av veien fulgte Golf­strømmen og Den nord­atlantiske strømmen. Det er mye tyngre å svømme den andre veien.

Jeg venter i spenning på neste pressemelding fra Opera.

Lenke til denne artikkelen: Vanntrivsel

Politikk og pizza

Jeg vet ikke om det kan kalles framskritt, men Dagens Næringsliv forteller at Stabburet vil kaste Grandiosa inn i valgkampen før årets stortingsvalg. For min egen del tror jeg at dette er nok en grunn for å kvitte meg med fjernsynsapparatet mitt og leie gode filmer for lisenspengene jeg sparer.

Dette er vår største satsing i år, og vi har for eksempel søkt om å få en egen valgbod på Karl Johan sammen med de andre partiene

Lenke til denne artikkelen: Politikk og pizza

Bloggosfaren

Om du ikke er redd for din egen skygge er det fremdeles mulig å være redd for så godt som alt annet.

Blogs would greatly facilitate the coordination of terrorist acts at the same time in different parts of the world.

(via Blind Höna)

Lenke til denne artikkelen: Bloggosfaren

Den som deler en fil…

Jeg har tatt meg tid et par dager til å følge fildelingssaken i Oslo tingrett. Etter­som det er første gang denne problem­stillingen skal behandles i en norsk domstol er det nokså interessant å få med seg original­utgaven av for­klaringer og spørs­mål. Det er en sak med svært mange tekniske detaljer, og referatet som kommer med dommen kan ikke bli bedre enn det dommerne har forstått.

Inntrykket jeg har etter de to første dagene er meget godt, og svært mye av den andre dagen gikk med til kryptiske konfigurasjons­filer og lange logger. Ok, enkelte av konfigurasjons­filene var pent strukturert XML, men jeg det kan jo tenkes at ikke alle opp­lever dette som lett­lest. Nå vel, for dem som lurer på om de skal legge turen til ting­huset i morgen så er det fare for at fokus raskt flytter seg fra nerde­greier til jus i fort­settelsen. Jeg har nok ikke tid til å følge saken mer enn et par timer til, men jeg ser fram til å lese dommen når den kommer.

Oppdatering (2005.04.20):
Saken ble i dag utsatt, og for tilhørere vil det ikke skje noe før mandag 25. april. Jeg fikk i det minste rett i at fokus raskt ville flytte seg til juridiske spørsmål ettersom det var kun slike formaliteter som ble diskutert i retten i dag morges.

Lenke til denne artikkelen: Den som deler en fil…

Tut og kjør

Jeg følger vanligvis ganske godt med på økonomiske nyheter ettersom næringslivets ve og vel er ganske vesentlig for min egen virksomhet. Dermed var jeg oppmerksom på hva som skjedde i finansmarkedet i går da det plutselig ringte en ivrig megler fra et kjent norsk meglerhus som jeg aldri har hatt kontakt med før. En hyggelig fyr, men flere hakk for ivrig. Han ville gjerne ha meg til å investere, ganske raskt i noe nokså uspesifisert som han mente var så bra at han kunne garantere 10 prosent. Siden slike gode tilbud kan komme nokså uventet så kunne han også tilby meg et lån med sikkerhet i investeringen. Jeg fikk inntrykk at det hastet, men den ivrige fyren satset vel på at jeg ikke visste hvilken vei det gikk på børsen i går.

Jeg får jeg litt for ofte slike telefoner fra folk i andre land, men det er første gang en norsk megler forsøker seg. Det blir sikkert ikke siste gang, men i håp om at noen av de ivrige og håpefulle googler meg før de ringer neste gang så kan jeg for ordens skyld opplyse om at det er bortkastet tid.

Lenke til denne artikkelen: Tut og kjør

Overflod og oppdagelser

Denne uken har Dagens Næringsliv fokusert på hva Jon Lech Johansen gjør. Først fikk vi vite at plate­bransjen blir over­flødig. Argumentet for denne påstanden er at «utstyr for å produsere musikk av topp kvalitet blir bare billigere og billigere». I tillegg er det både enkelt og billig å distribuere den på Internettet.

Problemet med denne argumentasjonen er at i praksis er det ikke den tekniske kvaliteten som avgjør om noe er god musikk. Du blir ikke en bedre musiker av å kjøpe det dyreste instrumentet, og det hjelper sørgelig lite å bruke gode musikere dersom komposisjon, arrangement og tekst er håpløst dårlige.

Det neste store oppslaget i avisen fortalte at Johansen hadde opp­daget en ny måte å utnytte mobil­nettet på og har utviklet en tjeneste som er «en kombinasjon av internett, ip-telefoni og mobil­telefon». Det blir spennende å se hva dette er for noe, men jeg legger merke til at avisen skriver opp­daget som er noe annet enn å finne opp noe.

Bransjen venter i spenning, men tror ikke på noen revolusjon. Dagbladet mener derimot at det å utvikle en ny mobil­tjeneste er det samme som å lure Telenor. Det høres litt underlig ut, men det kan ha sammen­heng med hva DVD-Jons far har sagt.

Med den nye programvaren vi har utviklet, får man mobiltelefonen til å gjøre helt andre ting. Telenor og Netcom kommer til å hate dette. De vil få panikk­reaksjoner fordi det blir en helt annen prising av tjenestene.

Det blir spennende å se hva slags tjeneste som er utviklet, men jeg tviler litt på hvor nytt det er. Tekst­meldings­tjenester som sender data over GPRS til en brøkdel av prisen til dagens SMS-tjeneste og som kan virke sammen med andre lyn­meldings­tjenester på Internettet er allerede utviklet. Det eksisterer en standard for denne typen tjeneste og flere produsenter tilbyr program­vare som bruker standarden. Denne utviklingen er drevet fram av mobil­telefon­produsentene og mange mobil­telefoner leveres med program­vare for å bruke disse tjenestene ferdig installert. Det er ikke vanskelig å gjette hvorfor mobil­operatørene for­søker å late som disse tjenestene ikke eksisterer, men det er fritt fram for uavhengige tjeneste­leverandører å tilby tjenestene.

Standarden jeg først og fremst tenker på er OMA IMPS. Instant Messaging and Presence Service ble opprinnelig utviklet av Ericsson, Motorola og Nokia, men er i dag tatt inn i arbeidet til Open Mobile Alliance. Dersom Johansen og deres investorer har brukt mye tid og penger på program­vare­utvikling håper jeg de har sett på denne standarden.

En av dem som utvikler programvare basert på denne standarden er det norske selskapet Colibria. De ble omtalt av digi.no allerede i 2001 og siste gang denne uken. Det er interessant å se listen over telefoner som kommer med klient­program­varen installert. Om prøve­tjenesten til Colibria virker litt kjedelig så kan jeg anbefale å prøve Yamigo. Det er som sagt flere som tilbyr ferdig program­vare for slike tjenester dersom andre tjeneste­leverandører er interessert i å etablere seg.

Nå nevnte omtalen av Johansens nye mobilgreie i Dagens Næringsliv mer enn tekst­meldinger over GPRS. Et av stikk­ordene var IP-telefoni. Telenors reaksjon er det jeg vil kalle tradisjonell:

Vi har selv sett på konsepter som voice over ip i vår forsknings­avdeling, og hvis det er det han kommer med, er vår erfaring at det vanskelig å oppnå god kvalitet på samtalene.

Når det gjelder formuleringer som erfaring så tror jeg at jeg skal forbigå Telenors tidligere utsagn om Internett og IP-telefoni i stillhet, men utsagnet jeg har sitert er ikke akkurat noe jeg vil til­legge særlig vekt. For dem som vil satse på utvikling av denne typen tjenester så kan det være lurt å ta en titt på en annen sak som OMA arbeider med: Push-To-Talk Over Cellular (PoC). Å lage en tjeneste som kombinerer OMA og PoC er ingen dum ide, og standardene er da også lagt til rette for dette.

Lenke til denne artikkelen: Overflod og oppdagelser

Seersavn

TV Norge mener de har mistet 60 tusen seere av serien Lost. Påstanden kommer etter en spørreundersøkelse som viser at mange laster ned episoder av TV-serier. 9 prosent har lastet ned TV-programmer fra nettet en eller flere ganger, og 4 prosent laster ned programmer «relativt hyppig». Hvor ofte relativt hyppig er sier ikke TV Norge noe om.

Det er to problemer med hva TV Norge sier om denne saken. For det første blir det presentert som ulovlig nedlasting. Det er den gode gamle sammenblandingen av ordene privat og pirat som også platebransjen strever med. Heldigvis rettet VG opp denne misforståelsen etter hvert.

Jeg var ikke så uheldig at jeg var med i denne undersøkelsen selv, men jeg tilhører gruppen som regelmessig laster ned TV-programmer på Internett. I hovedsak laster jeg ned slikt som TV-produsentene har lagt ut selv, så jeg kan ikke se at det er noe problem ut over den måten TV Norge bruker statistikken.

Det andre problemet med undersøkelsen, eller det allmennheten har fått vite om den, er at det slett ikke er noen selvfølge at en nedlasting tilsvarer tap av en seer. Noen laster ned programmet fordi de ikke fikk sett det og glemte å ta det opp selv. Det er helt klart at disse faller inn under gruppen tapte seere, men de ville vært tapt selv om de ikke lastet ned programmet. Det er heller ikke noen selvfølge at alle de som laster ned en episode i forkant av at den sendes på TV i Norge er en tapt seer. Det er stor forskjell på teknisk kvalitet og seeropplevelsen.

Fører nedlasting og sniktitting til et økonomisk tap? Det er ikke lett å svare på dette spørsmålet, for skal den økonomiske effekten beregnes må man ta hensyn til at sniktittingen gjerne fører til forhåndsomtale som får andre til å se episoden når den kringkastes.

Lenke til denne artikkelen: Seersavn

Absurd support

For å gjøre en lang historie kort så er en periode med svært begrenset nettilgang avsluttet. Jeg har fått tilbake tilgang til internett med 3G-mobil og dermed blir det også mer jevnlig påfyll i denne bloggen igjen.

Den lange historien er nok en episode i en relativt lang serie dialoger med brukerstøttesentre som alle grenser mot det absurde. Denne gangen mer enn vanlig ettersom produsenten la ut ny versjon av den problematiske programvaren like etter at jeg startet en langvarig brevveksling for å finne ut av problemet, uten at de påstått hjelpsomme informerte meg om dét. De konkluderte i stedet med at det var min nye laptop som var problemet og sikkert måtte på reparasjon.

Det er også ganske slitsomt at alle slike dialoger starter med et forslag om å installere all programvare om igjen og starte maskinen på nytt både titt og ofte underveis. Denne gangen kom det en jevn strøm av forslag på variasjoner over dette temaet i en drøy uke før noen nevnte at det jeg hadde spurt om i den første henvendelsen, en ny versjon av en driver, faktisk hadde eksistert hele tiden. Holdningen til disse brukerstøttemenneskene er altså at det er kunden som gjør noe feil. Konklusjonen min er at min neste mobiltelefon sannsynligvis vil komme fra en helt annen leverandør en Nokia.

Lenke til denne artikkelen: Absurd support