Overgrepsfilter

De siste dagene har det vært en del medieomtale angående filteret Kripos og Telenor har laget som skal stoppe til­gangen til nett­sider med straff­bart materiale som viser over­grep mot barn. Hensikten er den beste, men jeg er litt skeptisk til både om­talen og den begrensede informasjon det er mulig å grave fram om teknologien.

Omtalen er ganske frisk. I januar fortalte digi.no at i løpet av ett tilfeldig døgn i oktober, ble det gjort 7.000 søk etter barne­porno på Internett. Hva som skjedde i løpet av andre til­feldige døgn sier ikke digi.no noe om, men denne uken kunne TV fortelle at porno-alarmen går 6.000 ganger hver dag. I artikkel­teksten modereres dette til et sted mellom 5000 og 6000 treff. En viktig for­skjell på disse tallene er at den første målingen visst­nok er gjort før filteret ble satt i drift.

De fleste som prøver å komme inn, ønsker tilgang til straffbart materiale som viser overgrep mot barn, sier politi­første­betjent Harald Skjønsfjell i Nye Kripos til TV 2 Nyhetene.

Jeg litt skeptisk til denne framstillingen. Ikke noe sted har jeg funnet en utdypende forklaring på hva disse tallende egentlig representerer og hvilken tilleggs­informasjon som er brukt i analysen. Filteret vil etter det jeg kjenner til stoppe en hver fore­spørsel til nett­stedene Kripos har blokkert, uansett om det er en web­sider eller en direkte lenke til et bilde. Dermed kan en uønsket e-post som inne­holder en peker til et bilde fra et av de forbudte nett­stedene resultere i et treff. Også en peker til innhold som er fjernet fra den blokkerte web­tjeneren vil telle som et treff.

Det finnes også websider som ikke er blokkert av Kripos som inneholder bilder som hentes fra nett­steder som er blokkert av Kripos. Et enkelt besøk på en av disse sidene kan resultere i flere titalls treff i over­greps­filteret.

372.000 advarsler er sendt ut til mennesker som for­søker å komme inn på nett­steder som viser voldtekt og misbruk av barn.

Antall advarsler som sendes ut behøver ikke å tilsvare antall advarsler som vises. Dersom det dreier seg om et bilde som er lagt inn i en e-post eller på web­sider som ikke er blokkert vil web­siden kun vise at den ikke fant noe bilde. Når nett­leseren eller e-post­programmet for­venter et bilde hjelper det lite at filteret returnerer tekst, og brukeren ser ikke noen advarsel. Advarselen fra Kripos kan også havne i et lite iframe-element hvor den er så godt som usynlig.

Selv ett enkelt bilde av overgrep mot barn er et bilde for mye. Likevel er det uheldig dersom politikere og folk flest får feil tall med hensyn til hvor mange som aktivt og bevisst leter opp dette materialet på Internettet og hvor mange advarsler som er sendt ut. Grunnen til min tvil om tallene er kvalitets­sikret er at Telenor sier at de ikke logger hvem fore­spørslene som blir fanget opp av filteret kommer fra.

Telenor vil ikke på noen som helst måte ta vare på dataene, eller logge hvem som faktisk treffer filteret.

Det er vanskelig å analysere, kvalitetssikre og etterprøve data man ikke logger eller lagrer.

Med hensyn til den tekniske virkemåten til filteret er den eneste forskjellen siden sist jeg skrev om dette er at nå er det mulig å se hvor­dan det virker i praksis, men jeg må advare på det sterkeste at noen prøver å teste filteret uten at de vet 100 prosent hva de gjør og hvor­dan slik testing bør utføres. Det filteret har til hensikt å blokkere for er materiale som det er straff­bart å laste ned.

Dersom du tror det holder å endre innstillingene på nettleseren slik at den ikke laster ned og viser de for­budte bildene så kan jeg legge til en advarsel om at i tillegg til straff­bart bilde­materiale så sprer noen av disse nett­stedene også ond­artet program­vare.

Det som er interessant å merke seg med hensyn til filterets virkemåte er at det ikke er noe problem å omgå det for dem som faktisk ønsker å få til­gang til bilder av over­grep mot barn. I praksis gir filteret en viss beskyttelse for at noen til­feldig snubler over dette materialet, men det er kun en liten hindring for dem som med hen­sikt er på jakt etter slike bilder.

Dette bør være et forhold som må komme i betraktning når man vurderer det inn­grep filteret er i nettets infra­struktur og de ulemper det har for vanlig, lovlig bruk. Det er mulig at Telenors tekniske løsning kan beskrives som «smart», men det er et helt annet spørs­mål om løsningen følger nettets tekniske standarder. Jeg venter spent på en offentlig og faglig debatt.