Mer eller mindre

Pål Leveraas sier krise og Computerworld sier katastrofe. Temaet er hvordan elektronikkindustrien påvirkes av Moores lov. Professor Eli Noam skisserer en mulig utvikling hvor vi får færre bokser som brukes til stadig flere ting.

Til en viss grad har nok Noam rett, men jeg vet ikke om Moores lov peker så klart i én retning som artiklene jeg har lenket til skulle tilsi. Moores lov forteller egentlig om økningen i antall transistorer på en enkelt brikke. Av dette kan vi avlede utvikling i pris og hastighet, men loven sier egentlig ikke at vi er i stand til å følge opp denne utviklingen ved å effektivt kunne utvikle systemer hvor kompleksiteten øker like raskt som Moores lov gir muligheten til. En ting er å øke kapasiteten på en minnebrikke, men i tillegg til større kapasitet, mindre volum og større hastighet ønsker vil gjerne lavere strømforbruk, mindre feil og flere funksjoner.

Det er i utgangspunktet veldig enkelt å utvide funksjonaliteten til en mobiltelefon slik at den også kan brukes som en MP3-spiller. Det krever litt mer regnekraft og litt mer minne, men stort sett dreier det seg om å gi telefonen litt mer av det samme. Utvidelsen av funksjonalitet er enkel og billig. Noe litt annet blir det dersom det er snakk om å kombinere så forskjellige funksjoner som mobiltelefon og digitalkamera. Da må det introduseres helt nye komponenter som bildesensor og optikk, og produktet får en større kompleksitet.

Moores lov sier at vi kan få produkter som kan mer til samme pris, men loven sier også at vi kan få stadig mindre og billigere produkter som kan det samme som tidligere. Loven sier ikke noe om hva forbrukerne foretrekker. For produsentene kan det være økonomisk interessant å legge flere produktegg i samme kurv, men forbrukeren ser ikke nødvendigvis de samme fordelene. Dersom min mobiltelefon, digitalkamera, PDA og MP3-spiller er en og samme dings, hva betyr det for meg dersom en eller flere funksjoner svikter og dingsen må repareres eller skiftes ut?

Dingser med alle funksjoner i ett gjør oss sårbare. I beste fall må vi irritere oss over at en av funksjonene ikke virker en stund før vi går lei av hele dingsen og bytter den ut.

Isolert sett betyr større kompleksitet at gjennomsnittstiden mellom feil blir kortere. I tillegg vil det at flere funksjoner bygges som ett enkelt produkt bety at alt får samme levetid. I praksis vil det bety at digitalkameraet ditt får like kort levetid som mobiltelefonen. Optimistene kan nok håpe på at enkelte ting får lengre levetid, men det betyr at produsentene gjør en betydelig innsats for å lage mer stabile og feilfrie produkter.

Moores lov sier heller ikke noe om at batterier elle andre energikilder vil bli mindre, billigere og få høyere kapasitet i samme takt som elektronikken krever mer energi. Når mobiltelefonen blir PDA, kamera og MP3-spiller kan vi glemme begreper som hviletid.

Dermed tror jeg at det er et ganske stort marked for enklere produkter som ikke nødvendigvis kan alt. For mange vil fremdeles det viktigste være hvordan MP3-spilleren ser ut, og ikke at den også kan brukes som telefon, kamera og reisestrykejern.