Keitai eller mobiltelefon

Japansk mobiltelefonkultur er et interessant studium, og jeg har nett­opp vært så heldig å ha nær­kontakt med et par 3G-mobiler fra Japan. Ikke uventet kom min egen Nokia-telefon svært dårlig ut av sammen­ligningen. Bilde­kvaliteten var litt dårligere, video­kvaliteten var mye dårligere. Jeg har også inn­trykk av at japanske skjermer generelt sett er skarpere enn det som er vanlig kvalitet i Europa, men dette skyldes nok at japanske skrift­tegn krever mer av skjermen enn våre enkle bokstaver.

Et annet område hvor en japansk keitai gjerne skiller seg ut fra en norsk mobil­telefon er det ytre i form av farger og pynt. I Japan henger man gjerne pynt på sin keitai, og en japansk veske til telefonen er noe helt annet enn et futteral i imitert lær.

De som virkelig går inn for styling av sin keitai får den dekorert eller lakkert. Det kan være en nokså enkel dekorasjon som man kan få utført av en keitai-stylist som utfører jobben på stedet, eller det kan være en om­fattende lak­kerings­jobb i mange lag. Jeg er ikke helt sikker på om det minner meg mest om dekorativ lakkering av kjøre­tøy eller tatoveringer, men jeg vil tro at det er et marked for hånd­lakkerte mobil­telefoner også i Norge.

Nå hjelper det selvsagt lite med lekre telefoner all den tid vi ikke har nevne­verdig med 3G-tjenester i Norge. Det mest spennende som har skjedd så langt er Netcoms introduksjon av 3G som aksess­tjeneste for Internett. Et PC-kort inviterer ikke til stæsj og styling, men det blir spennende å se hvor­dan prisene på data­trafikk i mobil­nettet utvikler seg i løpet av året.