digme: blogg

Patent på en fredag

Ofte er beskrivelsen av problemet som skal løses mer interessant enn selve opp­finnelsen som patenteres. Som et eksempel på kuriøse problem­beskrivelser jeg har lest i det siste tror jeg at jeg vil trekke fram et BH-patent: Electromagnetic wave proof cup structure for bra (US patent 6,814,647). I beskrivelsen av bak­grunnen for opp­finnelsen finner du følgende om problemet som skal løses:

The electromagnetic wave has hurt the human body and typical career women face the screen when operating a computer every day. […] Especially since, the breasts of women jut out of their bodies and are closest to the computer so that the risk of harm from the electromagnetic wave to the breast tissues can result in an abnormal pathology.

Enkelte ganger er det lærerikt å forsøke å sette seg inn i opp­finnerens tanke­prosesser, men i dette til­fellet tror jeg at jeg over­later dette til folk som kan mer om kjønn og teknologi enn meg.

Lenke til denne artikkelen: Patent på en fredag

Blogg, politikk og penger

The Mercury News har en interessant liten artikkel om Markos Moulitsas (33) som er bloggeren bak Daily Kos. Denne startet som en warblog i 2002 og var i 2004 blitt en politisk blogg som støttet demokratene under valg­kampen i USA. I 2004 begynte Moulitsas å selge annonse­plass i bloggen og med 375,000 besøkende per dag blir det en pen penge­sum av politisk blogging.

(via New Media Musings)

Lenke til denne artikkelen: Blogg, politikk og penger

Sitater og pirater

Nylig rapporterte digi.no om nye overraskende tall som viser at også opp­tak av fjern­syn utgjør en populær del av materialet i fil­delings­nett­verk. Tallene kan være så nye de vil, men over­raskelsen er ikke stor. Fjernsyn er populært, og det tar mindre tid å laste ned en episode av en fjern­syns­serie enn en hel spille­film.

Med digital kringkasting kommer DRM og kopi­beskyttelse. For meg er det et mye mer interessant spørs­mål hva som vil skje med dagens muligheter til å ta opp fjernsyns­programmer for å se det jeg ønsker å se på et senere tids­punkt, for å kunne se et segment flere ganger og jeg har lyst eller behov for det, og for å kunne arkivere viktig materiale.

Et annet viktig spørsmål er hvilken mulighet jeg har til å kunne «sitere» fra et fjernsyns­program dersom jeg ønsker å kommentere det. Det som kan gjøres av de tradisjonelle mediene bør også være mulig å gjøre for meg.

Når det gjelder utsagn kan jeg selvsagt skrive ned det som blir sagt og presentere det som et sitat, men å kunne vise til et video­klipp av det samme gir mye større tro­verdighet. Et eksempel er spørsmålet James D. Guckert alias Jeff Gannon stiller president George W. Bush. VG har oversatt det, jeg har sitert en engelsk­språklig avskrift av opptak fra pressekonferansen. Et lyd- eller videoklipp vil være på omkring 28 sekunder.

Thank you. Senate Democratic leaders have painted a very bleak picture of the U.S. economy. Harry Reid was talking about soup lines. And Hillary Clinton was talking about the economy being on the verge of collapse. Yet in the same breath they say that Social Security is rock solid and there's no crisis there. How are you going to work — you've said you are going to reach out to these people — how are you going to work with people who seem to have divorced themselves from reality?

Nå er kanskje ikke dette sitatet så viktig at det krever det løftet i tro­verdighet et videoklipp vil gi, men det er nødvendig å ha tilgang til et opptak for å kunne lage avskriften, og for at andre kan kontrollere at avskriften er rett. DRM og kopi­beskyttelse på nyhets- og aktualitets­programmer er ingen hyggelig tanke.

For gi kontekst og gjengi en setning eller to vil et videoklipp på 5 - 15 sekunder i mange tilfeller holde. Sitatet som er gjen­gitt over gir et godt inn­trykk av hva man får med på et klipp på 30 sekunder. Dess­verre er det en del som bruker klipp som er mye lengre enn dette. Når enkelte bloggere skriver svært kort­fattet kan det bli vanskelig å bruke ord som sitat eller det engelske begrepet fair use, men jeg skal over­late til jurister å utdype hva som er hva og i stedet vise til noen eksempler. Danah Boyd viser til Daily Show som hadde et inn­slag om blogging i forrige uke. Boyd skriver 16 ord og lenker til et segment på nesten 10 minutter. Video­klippet er lagt ut på nettet i for­bindelse med en artikkel i bloggen onegoodmove hvor Norman Jenson bruker flere ord enn Danah Boyd, men heller ikke denne artikkelen kan kalles lang. Jeg får understreke at verken Danah Boyd eller Norman Jenson påberoper seg fair use eller at de siterer. Daily Show har lagt ut et videoklipp på litt over fem minutter som hovedsakelig omtaler Guckert/Gannon og et klipp på fire og et halvt minutt med Stephen Colbert.

For øvrig er det verd å merke seg at klippet Daily Show bruker av spørs­målet til Jeff Gannon er redigert ned og stemmer ikke med avskriften fra presse­konferansen. Så er da heller ikke Daily Show nyheter, men selv om formatet er humor og satire er det så absolutt aktuell samfunns­kommentar.

Se også:
— Gravende grasrotjournalister

Lenke til denne artikkelen: Sitater og pirater

Mobilbil

Salget av mobiltelefoner er forbløffende høyt i forhold til antall mennesker, og mange av oss har nok en eller flere gamle mobiler liggende i en skuff til tross for forsøk på miljø­vennlige returordninger.

Nå får mobiltelefonen nok et bruksområde, og det kan hende dette blir mer populært enn video­telefoni. På Tokyo Gift Show 2005 presenterte firmaet Omnicl hjul til mobil­telefoner. Jeg tviler litt på at folk vil lime dette på sine nyeste telefoner. I motsatt fall kan telefon­produsentene se fram til nok en økning i salget. Hjulene er derimot en artig idé for å gi nytt liv til din gamle mobil­telefon før du til slutt returnerer den til et miljø­mottak.

Grensen for når du med god samvittighet kan gi mobil­telefon til et barn senkes kanskje en smule, men det er prisen vi må betale for teknologiske framskritt. Jeg er også ganske sikker på at disse hjulene kan limes på mye annet enn mobil­telefoner. Vi får smøre oss med tål­modighet og vente på at disse hjulene ruller ut i butikkene. Så kan vi se fram til å få 3G-telefon med trekk­opp­motor.

(via TechJapan)

Lenke til denne artikkelen: Mobilbil

I ubalanse?

Det kan være lærerikt å følge med på hva som patenteres, men ganske ofte dukker det opp patenter hvor det kan være litt vanskelig å se problemet som opp­finnelsen løser.

11. januar fikk amerikaneren Paul John Castro patent på balanseur (US Pat 6,840,665). Problemet opp­finneren ønsker å løse er at dagens arm­bånds­ur kun utgjør ett arm­bånd som bæres på én av armene, noe han antagelig mener at fører til en eller annen form for ubalanse.

Noen av dem som opplever dette som et problem ville kanskje nøye seg med å kjøpe to arm­bånds­ur, ett til hver arm. Den patenterte opp­finnelsen gjør hver­dagen litt mer interessant ved å bruke et arm­bånds­ur for å vise hvilken time på dagen det er og det andre for å vise minutter og sekunder. Jeg vet ikke om noen vil kalle det smart, men noen vil antagelig fore­trekke å kalle det et på­funn framfor å bruke ordet opp­finnelse.

Dersom du vil bruke mer tid på å undre seg over patenterte opp­finnelser så kan du jo forsøke deg på følgende: «Instrument for contemplation» (US Pat 6,830,455). Om ikke annet gjorde dette patentet at annonsen til Telenor mobil med et bilde av bær­bare data­maskiner i gruppe­terapi ble litt morsommere.

Lenke til denne artikkelen: I ubalanse?

Kari og Heather

Jeg var på møtet til PFIT i går, og det mest interessante var demonstrasjon av talesyntese. Denne teknologien blir stadig bedre, og det er hyggelig at produkter som snakker norsk henger med i utviklingen. Tale­syntese er svært nyttig for brukere som er blinde, svak­synte, eller som har andre former for lese­vansker. Etter hvert som disse produktene får høyere kvalitet blir de aktuelle for generelle bruker­grupper.

Et eksempel er anvendelser som i dag bruker små skjermer. Det er mer behagelig å få lest opp inn­holdet på web­sider i stedet for å myse på en knøtt liten skjerm, og det er ingen god idé å lese når du går, sykler eller kjører. Med talesyntese kan du enkelt høre gjennom møte­papirer og beskjeder mens du er under­veis, eller du kan få lest opp nyheter og meldinger. Det er heller ingen som kan lese sensitive opp­lysninger over skulderen din.

En av de tingene jeg ser fram til å bruke talesyntese til er å få lest opp ting jeg har skrevet selv. Det er lett å bli blind for egne feil, og det er mange feil som ikke fanges opp av noen automatisk stave­kontroll. Å få lest opp teksten i stedet for å lese den selv gjør at jeg opp­dager flere feil og kan vurdere språket fra et litt annet ståsted.

Alle som var på møtet fikk en demonstrasjonsutgave av den norske stemmen som heter Kari. Det tok meg ikke lang tid å supplere demonstrasjons­utgaven med den engelsk­språklige Heather. For dem som har lyst til å høre på Kari har jeg gjort et lydopptak av denne teksten.

Lenke til denne artikkelen: Kari og Heather

Valgets kval

I dag inviterer PFIT til medlemsmøte om Norsk lyd og blindeskriftsbibliotek. Kompetansen fra dette området bør ha interesse for svært mange. Når jeg nå og da ser folk bruker mobiltelefonen til annet enn å forpeste omgivelsene med høy prating slår det meg at store informasjonsmengder på små skjermer fører til en tilsynelatende myopisk mobiltelefonbruk. Om vi ikke finner bedre løsninger tror jeg at en nesestyrt skjermpeker kan ha et stort marked fram til fleksibelt e-papir blir allemannseie.

Det hadde vært et enkelt valg dersom ikke det hadde kollidert med at GRIM inviterer til foredrag med Ben Fry på samme tid et annet sted i byen.

Jeg avslutter arbeidsdagen med et par møter, så kanskje det er like greit å overlate valget til en drosjesjåfør: Hvor vil du kjøre meg? En annen viktig faktor er ganske enkelt hvor sulten jeg er. Man kan ikke leve av møter alene.

Lenke til denne artikkelen: Valgets kval

Relevant avspillingsutstyr?

Jeg har ikke hatt tid til å finlese forslaget til endringer i åndsverkloven, men jeg faller for fristelsen til å komme med en liten kommentar til et av de temaene som har vært diskutert en del: Kopiering fra kompaktplate til MP3-formatet.

Et godt råd til dem som lager lover er at de bør i størst mulig grad være teknologiuavhengige. I motsatt fall risikerer man lover som stadig må endres på grunn av teknologien i tillegg til den betydelige ulempe det vil være at jurister i mindre grad har forutsetninger til å forstå forarbeid og lovtekster som er tuftet på teknisk terminologi.

Begrepet jeg undrer meg over i dette lovforslaget er relevant avspillingsutstyr. Hva i all verden er dette, og er det jurister eller sakkyndige teknologer som skal avgjøre hva som er relevant? Uansett, begrepet forekommer i lovteksten.

I proposisjonens kapittel 3 finner du i underkapittel 3.4.1.3 Lovlig kopieringsgrunnlag følgende merknad et stykke ned i teksten:

Reservasjonen i parentes er en konsekvens av at forbudet mot omgåelse av tekniske beskyttelsessystemer ikke skal hindre avspilling på relevant avspillingsutstyr innenfor det private området. Tekniske beskyttelsessystemer kan omgås i den utstrekning det er nødvendig for å muliggjøre slik avspilling, f.eks. på CD-spiller i bil.

Leser du faktaarket som er lagt ved pressemeldingen fra Kultur- og kirkedepartementet finner du følgende merknad:

F.eks. vil en CD-plate kunne omgås for å spille av platen i bilstereoen, da en CD-spiller vil være relevant avspiller for en CD-plate, men sperren kan ikke omgås for å legge platen over på en MP3-spiller, da en slik spiller ikke kan anses for å være relevant for en CD-plate.

For en teknolog henger ikke dette på greip i det hele tatt. En vanlig årsak til at det oppstår problemer med avspilling av kompaktplater med kopibeskyttelse på CD-spiller i bil er nettopp det forhold at spilleren også kan brukes til kompaktplater med lyd på MP3-format. Den er med andre ord en MP3-spiller. Jeg tviler på at Kultur- og kirkedepartementet har tenkt å legge seg opp i hva slags CD-spillere vi bruker i biler.

Det virker heller ikke sannsynlig at departementet skal detaljstyre hvordan kopibeskyttelse bør brytes rent teknisk. Andre hensyn taler for å bruke kompaktplater med MP3-format i bilens CD-spiller. Den viktigste er antagelig at du får plass til mer lyd på en enkelt kompaktplate og det er mindre behov for å skifte plater i løpet av kjøreturen. Med andre ord betyr dette litt bedre trafikksikkerhet. Rent lydteknisk er det en fordel med MP at spilleren får lest inn mye mer lyd i hurtigminnet og dermed ikke lar påvirke så mye av risting og dårlig vedlikehold av veibanen.

(Denne artikkelen er blogget fra tog i fart via oppkobling med 3G-telefon. Det virker, men jeg vil ikke si det er sømløst eller knirkefritt. Det var likevel enklere og billigere enn å koble seg opp med WLAN på tur med SJ.)

Lenke til denne artikkelen: Relevant avspillingsutstyr?

En nasjon av hva?

Aftenpostens oppsummering av hva Gisle Hannemyr mener om forslaget til endringer i åndsverkloven er at vi blir en nasjon av lovbrytere. IKT-Norge mener derimot at den er et lysende eksempel og at den norske regjering viser et vidsyn som er enestående i Europa. Jeg noterer meg at det er delte meninger og tror ikke jeg skal si så mye før jeg har finlest hele lovforslaget.

Likevel er det fristende å kommentere bruk av kopisperrer. For min egen del er det enkelt. Jeg kommer fremdeles til å kopiere mine kompaktplater til MP3-spiller, uten at jeg har tenkt å bryte noen lov av den grunn. Løsningen er ganske enkel: Jeg kjøper ikke kompaktplater med kopisperrer. Jeg får nå og da plater i gave, men til nå har alle vist hensyn til mitt ønske om å slippe mas med kopisperrer.

Det er mulig at jeg går glipp av mye fin musikk, men jeg tar ikke dét så tungt. Jeg bidrar ikke til at platesalget synker, i alle fall så lenge det er mulig å få kjøpt plater uten kopisperre. Det er også en hyggelig måte å støtte uavhengige komponister, artister og plateselskap på. Med andre ord tar jeg det hele med stor ro, men det hadde jo vært morsomt om vi hadde blitt til en nasjon av folk med litt spesiell musikksmak.

Lenke til denne artikkelen: En nasjon av hva?

Pussig utsagn om åpen kildekode

Det finnes flere varianter av åpen kildekode, men den grunn­leggende egen­skapen begrepet beskriver er at kilde­koden er til­gjengelig slik at alle som har den minste interesse av det kan lese den. Der­med ble jeg litt over­rasket når digi.no siterer Gartners utsagn om at nett­leseren Firefox gir «security through obscurity». I mot­setning til vanlige definisjoner av dette begrepet for­klarer digi.no dette begrepet med at «ond­sinnede ennå ikke har funnet latente sår­barheter i Firefox». Det er sikkert mange svakheter eller feil i Firefox som ikke er funnet ennå, men en ting er helt sikkert: Det skyldes ikke security through obscurity.

Om det er Gartner eller digi.no som har omdefinert dette begrepet vet jeg ikke. Ikke forteller digi.no hvilken av rapportene til Gartner de siterer, og pris per side med synsing fra Gartner er såpass høy at jeg lar spørsmålet ligge ubesvart.

Lenke til denne artikkelen: Pussig utsagn om åpen kildekode