Lenkeansvar

Høyesterett har avsagt dom i den norske «napster-saken» og dette har fått behørig omtale i både massemedier og blogger. Det er en interessant sak for alle som arbeider med eller har interesse av Inter­nettet, og dommen kommer sikkert til å bli diskutert en stund.

Fordi jeg har vært engasjert som sakkyndig av en av sakens parter har jeg sagt minst mulig om denne saken til nå, og jeg kommer ikke til å si så veldig mye nå som saken er avsluttet heller. Det er like­vel ett for­hold ved denne dommen som jeg vil trekke fram etter­som det ikke har fått noen fokus i andre omtaler. Denne saken var nokså spesiell etter­som den kun dreide seg om ånds­verk­loven. Dommen er derfor meget interessant for jurister, men for oss som ikke er jurister er det viktig å huske på at det finnes flere lover i landet vårt.

Dermed blir det helt feil når du kan lese følgende utsagn fra IFPI i ITavisen:

Hadde han i stedet blitt frikjent på dette betyr det for eksempel at norges største avis kunne ta hitlista si, som forøvrig er laget av oss, og legge inn klikk­bare linker til ned­last­bare piratkopier på hver eneste låt.

Jeg tror ikke den påstanden gir noe godt bilde av virkeligheten, og ut fra dommens punkt 9 kan vi anta at også IFPI har kjennskap til markeds­førings­loven.

For øvrig har det vært en interessant erfaring å arbeide med denne saken som sak­kyndig. Jeg opp­daget tidlig at jurister til­syne­latende har like mange ord for hyper­lenker på verdens­veven som inuitter har ord for snø. Juridisk litteratur diskuterer referanse­lenker, hente­lenker, direkte­lenker, dyp­lenker, overflate­lenker, for­flytnings­lenker, ramme­lenker og en rekke andre begreper som du skal lete lenge etter i standardene til W3C. Dermed er jeg ganske for­nøyd når jeg leser følgende i dommens punkt 47:

For meg står det ikke som avgjørende om det dreier seg om den ene eller den andre av de nevnte lenketyper, heller ikke om brukeren teknisk sett «befinner seg» på egen pc, på napster.no eller om han er «flyttet» til den websiden det er lenket til. […] Avgjørende må være hvordan teknikken virker — om og hvordan tilgang gis.