digme: blogg

Gravende grasrotjournalister

Daily Kos organiserer en dugnad hvor flere bloggere samarbeider i et forsøk på å grave opp fakta i historien hvor Valerie Plame ble avslørt som CIA-agent. Det er et spennende prosjekt, og det er interessant å følge arbeidet etter skritt for skritt en noe som kanskje kan kalles en åpen redaksjon.

Oppdatert med ny lenke (2005.02.01).

(via Dan Gillmore)

Lenke til denne artikkelen: Gravende grasrotjournalister

Bakebehov

Etter at reklamebransjen i helgen har feiret seg selv og Rema 1000 har bidratt til økt interesse for gull­fisk­hold så er det kanskje på tide å reflektere litt over produkter, tjenester, behov og etter­spørsel igjen. Vanlig­vis henter jeg eksempler fra teknologi og dingse­bransjen, men for en stund siden fant jeg et eksempel med dagligvarer.

For drøyt en uke siden leste jeg en liten artikkel om markedet for kake­miks i Dagens Nærings­liv. Der sto det et par pussige setninger:

Det viser seg nemlig at det frem­deles kun er et fåtall som opp­daget kake­miksen. [...] En under­søkelse viser at blant dem som baker er det bare 20 prosent som benytter seg av kakemiks.

Jeg har en mistanke at svært mange av dem som baker vet at det finnes kake­miks. De fleste som ikke har opp­daget dette produktet finnes nok i gruppen av dem som ikke baker. Det er stor for­skjell på å opp­dage et produkt og å bruke det. 20 prosent virker som en svært god posisjon for et nisje­produkt. Med fare for å for­nærme en og annen leser så vil jeg påstå at kake­miksen har en naturlig nisje mellom de som kan og har tid til å bake, og dem som kjøper ferdig bak­verk.

Likevel. det er ikke alltid like lett å forstå hvilke meka­nismer som virker i et marked. Det som etter min opp­fatning er det minst nyttige kake­miks­produktet er panne­kake­miks. Panne­kake­røre i sin enkleste form består av egg, melk, mel og litt salt. Med andre ord er ikke dette den mest avanserte kake­miksen. Den eneste situasjonen som motiverer meg til å kjøpe panne­kake­miks er på hytte­tur hvor mat må bæres lange veier. Har jeg dårlig tid har jeg som regel for dårlig tid til å steke kaker, uansett om det finnes en miks på markedet.

Det er mulig at gruppen mennesker som ser det som en stor fordel å slippe å måle opp alt som skal i en kake­røre eller brød­deig er mye større enn jeg tror. Det enorme salget av koke­bøker skulle tyde på det mot­satte, og vi får håpe på at gruppen som har store problemer med mål og vekt ikke er så veldig stor. Likevel håper bransjen på en stor vekst i kake­miks­om­setningen. Jeg lurer litt på hva som skal skape det store behovet. Mer feil­sitering av Marie Antoinette?

Lenke til denne artikkelen: Bakebehov

Brukervennlig om blogg

Jeg har omtalt blogging som jeg-journalistikk, i motsetning til tabloidenes du-journalistikk. Andreas Andersen foreslår «Mediet meg» som tittel på Maris hoved­oppgave. Dette kan antagelig best oppsummeres med en stripe UserFriendly.org hadde i fjor sommer. Den er severdig.

Lenke til denne artikkelen: Brukervennlig om blogg

Lenkeansvar

Høyesterett har avsagt dom i den norske «napster-saken» og dette har fått behørig omtale i både massemedier og blogger. Det er en interessant sak for alle som arbeider med eller har interesse av Inter­nettet, og dommen kommer sikkert til å bli diskutert en stund.

Fordi jeg har vært engasjert som sakkyndig av en av sakens parter har jeg sagt minst mulig om denne saken til nå, og jeg kommer ikke til å si så veldig mye nå som saken er avsluttet heller. Det er like­vel ett for­hold ved denne dommen som jeg vil trekke fram etter­som det ikke har fått noen fokus i andre omtaler. Denne saken var nokså spesiell etter­som den kun dreide seg om ånds­verk­loven. Dommen er derfor meget interessant for jurister, men for oss som ikke er jurister er det viktig å huske på at det finnes flere lover i landet vårt.

Dermed blir det helt feil når du kan lese følgende utsagn fra IFPI i ITavisen:

Hadde han i stedet blitt frikjent på dette betyr det for eksempel at norges største avis kunne ta hitlista si, som forøvrig er laget av oss, og legge inn klikk­bare linker til ned­last­bare piratkopier på hver eneste låt.

Jeg tror ikke den påstanden gir noe godt bilde av virkeligheten, og ut fra dommens punkt 9 kan vi anta at også IFPI har kjennskap til markeds­førings­loven.

For øvrig har det vært en interessant erfaring å arbeide med denne saken som sak­kyndig. Jeg opp­daget tidlig at jurister til­syne­latende har like mange ord for hyper­lenker på verdens­veven som inuitter har ord for snø. Juridisk litteratur diskuterer referanse­lenker, hente­lenker, direkte­lenker, dyp­lenker, overflate­lenker, for­flytnings­lenker, ramme­lenker og en rekke andre begreper som du skal lete lenge etter i standardene til W3C. Dermed er jeg ganske for­nøyd når jeg leser følgende i dommens punkt 47:

For meg står det ikke som avgjørende om det dreier seg om den ene eller den andre av de nevnte lenketyper, heller ikke om brukeren teknisk sett «befinner seg» på egen pc, på napster.no eller om han er «flyttet» til den websiden det er lenket til. […] Avgjørende må være hvordan teknikken virker — om og hvordan tilgang gis.

Lenke til denne artikkelen: Lenkeansvar

Barnebloggens farer

BBC omtaler en skotsk høring hvor det advares om farene ved kamera­mobiler og blogger, og hvor­dan RSS kan brukes som et verk­tøy for pedofile på jakt etter barn.

This is just a paedophile's dream because you have children uploading pictures, giving out details of their everyday life because it's an online journal.

Det tar helt av når RSS beskrives som et verktøy for å bli varslet om opp­dateringer av barns moblogger per e-post. Igjen er det teknologien som er den store stygge ulven, eller i alle fall ulvens gode hjelper.

Kun i et lite avsnitt settes fingeren på et veldig viktig punkt. Mange blogge­tjenester har ikke lagt ut gode råd om nettvett. Dette er råd som det er viktig å for­midle til barn og ungdom, men også voksne kan ha godt av å lese om nett­vett og ansvarlig blogging før de starter sin første web­logg.

Dessverre er det mange som kommer med forslag som er alt annet enn sunt nett­vett. Opp­merk­som­heten rundt det som ble beskrevet som verdens yngste video­blogger er et godt eksempel. Ett nett­sted som diskuterte dette fenomenet la ut en artikkel som bl.a. inne­holdt et for­slag om å video­blogge en om­visning i nabo­laget der du bor. Jeg kommenterte at dette var noe voksne bloggere skal tenke seg om to ganger før de gjør, og barn bør rett og slett ikke gjøre det.

Min kommentar er den siste som har kommet til den artikkelen. Det som ikke var hyggelig var e-post jeg fikk som følge av min kommentar. Det er en del som dess­verre ikke har mot til å lufte syns­punktene sine offentlig. Det under­streker bare at det er behov for å gi god og klar informasjon om nett­vett. For­bud mot at barn bruker kamera­mobiler og blogger er en dårlig løsning, men det kommer nok slike for­slag også.

Lenke til denne artikkelen: Barnebloggens farer

Overivrige spamfiltre

Ingen liker søplepost, og noen av oss får så mye post av denne typen at det er et praktisk problem. Dess­verre er det noen spam­filtre som er så dårlige at bidrar til å øke skade­om­fanget av e-post­for­søplingen.

Det er ganske ikke å lese om tilfeller der deler av et enkelt ord til­syne­latende er nok til å stoppe en e-post. Når meldinger blir merket som søppel eller porno bare fordi de kommer fra Kanal24, Canal Digital, eller for den saks skyld fra folk som bor i Essex så er spam­filtre i ferd med å bli et større problem enn søple­posten.

Det hadde vært interessant å finne ut hvor mange som bruker så dårlige løsninger at meldinger blir sortert ut på grunn­lag av deler av ett enkelt ord. Det er antagelig en håp­løs opp­gave, men begrenses en slik under­søkelse til offentlig for­valtning og større organisasjoner innen nærings­virk­som­het så hadde det kanskje vært mulig å få fram noen tall.

Også andre forhold enn filtrering på ord kan være et problem. Kommer e-post­tjeneren til din ISP på en svarte­liste så får ikke nød­vendig­vis kundene vite dette. Enkelte ganger får selv ikke den berørte ISP melding om at de har havnet på en svarte­liste, og det kan være svært vanskelig å bli fjernet fra svarte­listene når du har blitt opp­ført. For kundene kan det være lettere å bytte ISP enn å vente på at leverandøren får rettet problemet.

Lenke til denne artikkelen: Overivrige spamfiltre

Firefox-tillegg jeg liker

Jeg liker nettleseren Firefox bedre og bedre. Hoved­grunnen er at den følger standarder bedre enn Microsofts Internet Explorer, men annen grunn til at jeg bruker Firefox oftere er at det finnes en liten hånd­full til­legg som er veldig nyttige når jeg arbeidet med testing og feil­søking på nett­steder.

De tilleggene jeg bruker mest er disse tre:

Web Developer Extension er det tillegget jeg bruker mest. Det kan også være veldig nyttig der­som jeg har behov for å lese nett­steder med dårlig design. Dette til­legget er ikke bare nyt­tig, det er helt nød­vendig for dem som arbeider med utvikling og ved­like­hold av nett­steder.

Live HTTP Headers er et tillegg som gir litt bedre innsyn i kom­munikasjonen mellom tjener­maskin og nett­leser enn det Web Developer Extension tilbyr. Det er informasjon jeg ikke trenger så ofte, men du verden så nyttig det er når jeg først trenger å se hva som fore­går.

Sage er en enkel leser for RSS og Atom. Jeg bruker ikke denne til nett­sted jeg leser til vanlig, men den er veldig grei for å sjekke nye nett­steder jeg kommer over. Dette er like­vel et til­legg jeg faktisk kan unn­være.

Lenke til denne artikkelen: Firefox-tillegg jeg liker

Politisk gangsyn

Noen aviser ser jeg sjelden mer enn forsiden på, men nå og da blir jeg litt for nysgjerring på prioriteringen av stoffet. Jeg har dermed fått med meg at en av sakene VG følger opp over flere dager er frisyren til Kristin Halvorsen. En ting er at dette skal være politisk journalistikk i 2005, men måten saken starter på er også litt spesiell.

VG var nær ved å begå en graverende forveksling i Stortinget i går. Vi skulle snakke med Kristin Halvorsen, som da vi kom nær nok, viste seg å være Siv Jensen.

Jeg lurer på om ikke dette påfallende dårlige politiske gangsynet fra VGs journalist kan avspeile et behov for å oppsøke en optiker. Om den politiske journalistikken blir bedre kan det selvsagt settes et spørsmålstegn ved, men vi slipper kanskje at flere enn politikernes egne frisører stusser på politikernes hår.

Lenke til denne artikkelen: Politisk gangsyn

Ustabil blogg i helgen

Blogghotellet jeg bruker må flytte på maskiner. Dette gjør de i helgen og om natten for at færrest mulig skal merke noe, men siden maskinene denne bloggen bruker befinner seg på vestkysten av USA så blir slike nattlige manøvre en ulempe. Ikke noen stor sak, men det er jo greit å kunne si i fra på forhånd.

Selv kommer jeg til kanskje til å bidra litt til ustabiliteten ved å fikle litt med skriptene. TypePad har for lengst endret publiseringssystemet til å bruke attributten rel=nofollow, men til tross for at de har publisert en funksjon for å skru denne mekanismen på så har de ikke sagt hvordan man kan skru den av. I noen situasjoner kan det være gode grunnet til å lage på-knapp og av-knapp hver for seg, men jeg tror ikke dette er en slik situasjon. Uansett, det kan altså hende jeg får tid til å prøve om jeg kan programmere meg rundt problemet i løpet av helgen.

Lenke til denne artikkelen: Ustabil blogg i helgen

Nytt middel mot kommentarspam

Six Apart melder om at flere søkemotorer og bloggleverandører har blitt enige om å bruke et enkelt lite våpen i kampen mot kommentarspam. Ved å merke en lenke med attributtet rel="nofollow" angir du at søkemotorer ikke skal følge denne når den indekserer siden din.

Spam har flere formål. Ett er at folk klikker på lenkene og besøker spammerens nettsted. Et annet formål er at søkemotorer gir spammerens nettsted høy prioritet fordi det er så mange lenker som lenker til det. Å merke lenken med rel="nofollow" hjelper ikke mot klikking, men lenken vil ikke lenger bidra til at spammerens nettsted får høyere prioritet i søketjenestene.

Om denne idéen faktisk vil bli gjennomført, hvor godt den vil virke og om noen klarer å finne måter å misbruke den på vet jeg ikke. Google og Yahoo bekrefter at de følger opp, men Microsoft vet tilsynelatende ikke forskjellen på et element og et attributt i HTML.

Dette er selvsagt ikke noe middel som alene løser problemet med kommentarspam, men det gir et veldig godt bidrag. Når flere av de store verktøyleverandørene og blogghotellene endrer programvaren sin uten at flertallet av bloggerene må gjøre noe selv får tiltaket en merkbar effekt.

Anil Dash har skrevet mer informasjon om dette. Hvor all verden Anil Dash har det fra at rel er et lite kjent attributt vet jeg ikke.

Lenke til denne artikkelen: Nytt middel mot kommentarspam