digme: blogg

Lifeblog igjen

fredag 31.12.2004 12:50

Jeg gjør et forsøk til med LifeBlog før jeg legger den fra meg og prøver noe annet. Det første jeg hadde litt problemer med var størrelsen på bildene. LifeBlog skalerer ned bildene til 640x480, men dette er altfor store bilder til blogging etter min smak.

En midlertidig løsning er å bruke et bilderedigeringsprogram for å tilpasse bildet. Det krever litt fikling med filnavn for å lure LifeBlog. Jeg har ikke funnet noe godt redigeringsprogram til Symbian ennå, så denne gangen har jeg jukset litt.

En annen mangel er at jeg ikke kan spesifisere en kategori i TypePad når jeg poster fra LifeBlog. Jeg kan heller ikke poste MMS-meldinger til bloggen. Den største mangelen er at jeg ikke kan redigere meldinger som er postet til bloggen. Heldigvis er det laget andre bloggeverktøy for Symbian. Mer om det i løpet av 2005.

Lenke til denne artikkelen: Lifeblog igjen

Nytt år, ny adresse

Med det nye året blir denne bloggen å finne på en ny adresse. Det som til nå har vært digme.typepad.com, eller rettere sagt digme.typepad.com/blogg/ blir fra 2005 å finne på www.digme.net/blogg/. Det skjer med minimal dramatikk. Den nye adressen har virket lenge og de gamle lenkene vil fortsatt virke i minst 9 måneder framover, om ikke i flere år. Likevel kan det være greit å oppdatere lenker og sånt etter hvert.

Adresseendringen har vært planlagt en stund, men jeg håpet i det lengste at jeg skulle klare å overtale folkene bak TypePad til å gjøre noen små endringer som hadde gjort flyttingen til ny adresse enda mer smidig. Jeg vil at hyperlenker skal være så permanente som mulig. Det som taler for å endre adresse nå er at antall mangler og småfeil i TypePad fører til at jeg sannsynligvis flytter bloggene mine til en annen plattform i løpet av 2005. Jeg er visst en litt for avansert og kravstor bruker for dette blogghotellet.

Hva er de største manglene? Jeg vil ha god søkefunksjonalitet for brukerne, og jeg vil ha den integrert i publiseringssystemet. Jeg vil også ha mulighet til å dele opp kategoriarkivene i passe store sider.

Lenke til denne artikkelen: Nytt år, ny adresse

Katastrofrekaos og informasjonsflom

Jeg har ikke tenkt å skrive så mye om romjulens naturkatastrofer, og de fleste kommentarene mine er det nok best å vente med til inntrykk og informasjon er bearbeidet og sortert. Det som kan være verd å si i den flommen av opplysninger og informasjon er at det virker ikke som at blogger i den første fasen etter en slik hendelse gjør større nytte som sosialt nettverk enn rene nyhetskilder. Jeg tror de fleste har mer enn nok med å fordøye alle bilder og beretninger som kommer gjennom de tradisjonelle mediene.

Likevel, opplevelser som nesten umiddelbart er blogget gir et inntrykk av hvor ubegripelig store kontraster det har vært i enkelte områder. Bloggeren som like etter at tsunamien rammet drar på sightseeing i leiebil er nokså spesiell. Når de tradisjonelle mediene følger samme vinkling blir det satt så på spissen at det gir avsmak. Det som gjør vondt verre er muligheten for at noen av de likegyldige festløvene er meldt savnet.

Informasjonskaoset har vært merkbart innenfor en og samme nyhetssending på fjernsyn, og det er enda mer forvirrende å følge mediene i flere land. I Norge får norske myndigheter kritikk og vi får høre at svenskene er mye flinkere. Følger du med i svenske medier kan noen av artiklene få vår egen utenriksminister til å virke usedvanlig dynamisk og handlekraftig. Jeg skal ikke mene noen til om hva som har vært riktig og feil nå. Det blir helt sikkert en grundig gjennomgang av alle beslutninger, handlinger, intern kommunikasjon og informasjon til mediene i løpet av 2005. Forhåpenligvis vil det føre til bedre planer og rutiner for effektiv krisehåndtering. (En ting er sikkert, det er alltid muligheter til forbedringer.)

Min eneste umiddelbare kommentar angående våre myndigheter er å oppfordre folk til å gi såpass mye til humanitær hjelp at de får mulighet til fradrag på skatten.

Lenke til denne artikkelen: Katastrofrekaos og informasjonsflom

Lifeblog

torsdag 30.12.2004 13:39

Dette er et forsøk på kjapp moblogging med Nokia Lifeblog v1.5 direkte mot TypePad. Det er enkelt og raskt, men jeg har heller ikke mulighet til å tilpasse innhold og format i nevneverdig grad.

Noe kan jeg antagelig få til med ekstra programvare på mobilen, men det er nok noe som må utbedres på LifeBlog før jeg vil bruke den jevnlig.

Likevel, det er mulig å få skrevet en del på en trikketur gjennom byen.

Oppdatert: Rettet opp en stavefeil, forminsket bildet og lagt til en lenke.

Lenke til denne artikkelen: Lifeblog

Fra blogg til sladder

For dem som fremdeles tror at side2.no er en av bloggene til Pål Leveraas så er det på høy tid å oppdatere lenkelister og RSS-lesere. Det ser ut til at Pål har solgt navnet til TV2 som forteller til Dagens Næringsliv (bare papirutgaven, dessverre) at de skal bruke side2.no til å konkurrere med Se og Hør på nettet.

Interessant forvandling. Nå gjenstår det bare å se når en blogger kjøper domenenavnet til en avis.

Lenke til denne artikkelen: Fra blogg til sladder

O' jul med din 3G

Gårsdagens nest hyggeligste overraskelse var at et nisse­rødt post­bud dukket opp med en pakke, enda jeg var helt sikker på at jeg ikke hadde noen ute­stående rest­ordre. Dess­uten var pakken adressert til meg personlig og ikke til firmaet. Jeg var rett og slett ikke i stand til å gjette hva det var.

Det var mer enn jeg ikke hadde ventet meg: En kjekk liten 3G mobil med hilsen fra Telenor. Jeg deltar sjelden i den­slags konkurranser, men siden min gamle mobil var kommet i taste­fellings­alderen og planen var å kjøpe en ny til neste år så tok jeg meg bryet med å være med i trekningen da Telenor lanserte 3G i desember. Det fikk jeg full uttelling for.

Det store spørsmålet er om det blir noe mer foto­blogging av den grunn. Mer blogging blir det helt sikkert.

Det var det nest hyggeligste som skjedde i går. Det hyggeligste var selvsagt årets lengste lunsj.

Lenke til denne artikkelen: O' jul med din 3G

Skrift i snop

Den amerikanske sjokoladen m&m kan nå bestilles med personlig tekst, vel å merke hvis den skal leveres til en adresse i USA. To linjer tekst, hver på maks åtte tegn. Det er ikke den største begrensningen når det gjelder tekstingen. Leverandøren har klare regler for hva du får lov til å skrive på søtsakene.

I jusbloggen LawMeme trekker James Grimmelmann fram den formelle juridiske teksten som beskriver hva som ikke blir godtatt og som inneholder følgende punkt:

(ii) infringes on someone else's patent, copyright, trademark, trade secret or other property right

I likhet med Grimmelmann lurer jeg veldig på hvordan man får til et patentinngrep på to tekstlinjer, hver på opp til åtte bokstaver. Forslag med referanse til eksisterende patent mottas med takk.

Lenke til denne artikkelen: Skrift i snop

Jule-matte og en nøtt

Vi er kommet fram til du-journalistikkens årlige høydepunkt og av alle ting fant jeg et lite lys­punkt i dagens VG. Med en enkel interaktiv test spør avisen: Klarer du å lage jul for 4000 kroner?. Det høres slett ikke så galt ut, men det er sikkert et lure­spørsmål. Jul for hvor mange, hvor lenge og med hvilket utgangs­punkt tenker jeg før jeg klikker meg gjennom testen. For enkelte varer jula helt til påske, men her er det snakk om å legge opp et budsjett for 10 dager med en familie på fire, samt to beste­foreldre og et inkasso­byrå. Det er slett ikke lett.

Spørsmålet jeg sitter igjen med etter å ha klikket meg gjennom testen er om journalistene har forsøkt å intervjue noen med stram økonomi før de laget denne saken. Fornuftige mennesker vil starte med å regne på hvor mye det nødvendigste vil koste i de 10 dagene, og deretter disponere det som måtte være igjen til å lage jul etter beste evne. Testen til VG lar fornuft være fornuft og starter med å fore­slå alternativer for middag på jule­aften og deretter er det frokost­menyen for første juledag som skal bestemmes.

Den håpløse delen av VGs jul er likevel gavene. Utvalget er mildt sagt fantasi­løst, og moralen er at både jule­stemning og gaver er noe som må kjøpes. I testen til VG dreier alt seg om å bruke penger, og konklusjonen bør ikke komme som noen overraskelse:

Når «julen» er gjennomført står de fleste av deltagerne igjen med en følelse av en lite tilfreds­stillende jul.

Lyspunktet? Testen inneholdt i det minste ingen spørsmål om å bruke penger på å kjøpe aviser i jula.

Lenke til denne artikkelen: Jule-matte og en nøtt

Blogg og privatliv

Jeffrey Rosen har skrevet en artikkel til ettertanke i magasinet til New York Times. Rosen mener at blogger bidrar til å endre grensen mellom det offentlige og det private. Han trekker en historisk linje tilbake til den viktige artikkelen de amerikanske juristene Warren og Brandeis skrev i 1890 om retten til privatlivets fred.

There are as many different kinds of blogs as there are human impulses — sex blogs, dating blogs, political blogs, technology blogs and music blogs. But 70 to 80 percent are varieties of personal journals. […] And the favorite topic of personal bloggers is sex.

Nå er det mye mer innen elektroniske medier enn bloggene som medvirker til at grensen mellom det private og det offentlige endres, men blogger har en særskilt posisjon fordi de gjerne er skrevet i første person. Det er du selv som flytter grensene, og ikke en eller annen redaksjon. Selvsagt finnes det blogger som fokuserer på andres privatliv og sprer sladder, men det er heldigvis ikke disse som dominerer bloggosfæren.

Et annet viktig spørsmål er grensen mellom å blogge anonymt og som et identifiserbart individ. Jill Walker var nylig innom den diskusjonen. Det viktigste spørsmålet er antagelig: Går det an å være litt anonym? Det går nok an å være uinteressant og det stikk motsatte av kjendis, men jeg tror at å være litt anonym på Internettet faller i samme kategori som å si at noen er litt gravid.

Det er nok mulig å skape et psevdonym samtidig som man bevarer sin virke­lige identitet som en hemmelighet som færrest mulig kjenner. Det krever at alle de som vet noe klarer å holde på hemmeligheten, og det kan utvikle seg til å være en risikosport.

Rosen kommer også inn på blogger som omtaler andre, noe som gjerne faller i kategorien sladder. En kombinasjon som skiller seg ut er anonyme sladreblogger. Et interessant spørsmål å stille alle som leser blogger er om du har endret oppførsel eller blitt mer forsiktig med hva du sier fordi du vet eller tror at folk rundt deg blogger?

Now that I know that students may be reporting my after-class comments without my knowledge, I'm more likely to be circumspect in private conversations.

I MIT Technology Review skriver Simson Garfinkel at han ikke har endrer oppførsel. For min egen del tror jeg ikke bloggene påvirker meg mer enn Usenet News og andre elektroniske fora jeg har deltatt i gjennom et par tiår. På den annen side har jeg vært heldig og opplevd en gradvis endring mot en digital offentlighet. Det er noe helt annet for dem som starter sin digitale hverdag nå.

Lenke til denne artikkelen: Blogg og privatliv

Tidsriktige klær

Jeg skal ikke kalle det for noen mote, men det ser ut til at det er en trend at reise­klær skal være flyplass­vennlige, i alle fall dersom det er snakk om å reise i eller til og fra USA. Flyplass­vennlig betyr fritt for metall, og enkelte plagg må være lette å ta av og på. Før var reise­klær noe som var praktiske og behagelige for selve reisen, nå er målet å komme seg raskt gjennom sikker­hets­kontrollen uten å risikere pinlige episoder.

Jeg skal til nød godta bukseseler og belte med spenner av et eller annet plast- eller kunst­stoff, men fram til nå har jeg satt grensen ved å bruke tøffel­aktige sko som raskt kan kippes av og kjøres gjennom røntgen­maskinen. Nå tror jeg at jeg likevel har funnet en grunn til å tøfle ut og inn av flyplasser: Japanske tabi-sko.

Ok, det kan hende at dette er det lille som skal til for å virkelig bli trukket til side for en grundig sjekk i sikker­hets­kontrollen, men dersom jeg først skal tvinges til å bruke tøffel­aktig fottøy på fly­reiser så må det bli tabi. Det får ikke hjelpe at de har metall­spenner.

Lenke til denne artikkelen: Tidsriktige klær