Journalister, redaktører og bloggere

Pål Leveraas skriver at du kan bli din egen redaktør i en artikkel PC World Norge la ut på nettet i går. I dag har Claude R. Olsen noen betraktinger om hva som skjer «når alle kan være journalister» i papir­ut­gaven av Dagens Nærings­liv (fredag 8/10-04 side 55). Pussig nok handler redaktør­artikkelen om teknologien mens journalist­artikkelen diskuterer hvordan bloggene på­virker masse­mediene. Jeg vet ikke om det er representativt for hvem som tenker på hva i medie­bransjen, men jeg har ikke tenkt å fundere over slikt. De er lese­verdige begge to, men siden papir­ut­gaven av DN er minst til­gjengelig på nettet så siterer jeg litt fra den.

Kommentaren i DN er egentlig omtale av Dan Gillmors bok We the Media som jeg har skrevet om tid­ligere (Fra pam­flett til blogg). Selv om jeg liker Gillmors bruk av ordet gras­rot­journalistikk så blir det til tider litt mye fokus på journalistikk. Jeg tror jeg heller vil bruke et ut­trykk som mas­senes medier (i mot­setning til masse­medier). Det er egentlig ikke så mange bloggere som forsøker å være journalister. Stort sett kan de vel kalles bloggere.

Det kreves journalistisk talent og erfaring for å lage en god historie som leseren vil lese og se på.

Det stemmer, men også i andre genrer enn journalistikk er det viktig å for­telle gode historier. Det som kan være veldig vanskelig med blogger er å skille mel­lom de som er gode for­tel­lere og de som i til­legg gir en objektiv fram­stilling og beskriver fakta på en kor­rekt og for­ståelig måte.

Lemfeldig journalistikk og dårlig kildekritikk blir raskt avslørt av dem som vet mer enn journalistene.

En av de viktigste egenskapene til verdensveven er at lesere lett kan kom­munisere med hver­andre. Det kan føre til utrolig effektiv og grundig kilde­kritikk, men det kan også brukes av press­grupper som setter egne interesser foran sak­lighet og sann­het. Masse­medier kan selv­sagt ut­vise like dårlig kilde­kritikk når det gjelder bloggere som for andre kilder.

Bloggosfæren bygger opp under et fenomen som kalles ekkokammer hvor bloggere som mener det samme eller som har over­lappende interesser kan an­gripe som en sverm, kall det en mobb av bloggere. Dersom tradisjonelle masse­medier kaster seg med i et angrep av denne typen kan det bli riktig ille.

Uten aktive bloggere som holdt saken varm, ville den bare blitt et element i skitt­kastingen mellom president­kandidatene Bush og Kerry.

Jeg er uenig. Det eneste som skjedde var at det gikk mye fortere. Ganske raskt var tradisjonelle PR-konsulenter hentet inn. De ville nok klart å holde saken varm en stund uten bloggernes hjelp. Hva skitt­kasting angår så var dette på ingen måte fra­værende i diskusjonen mellom bloggere.