Nettsensur?

Digi.no, ITavisen, Computerworld og flere andre melder at Telenor i samarbeid med KRIPOS i oktober lanserer et filter mot barne­porno på Inter­nett. Filteret skal hindre tilgang til web­sider som viser denne typen inn­hold. Den tekniske løsningen er et filter som står sentralt i Telenors nett, og det er KRIPOS som avgjør hvilke nett­steder som skal blokkeres.

Det er helt klart en god sak å begrense distribusjon av denne typen inn­hold, men jeg føler likevel at det er nød­vendig å med en diskusjon om hvilken ut­vikling dette til­taket representerer. Jeg er særlig over­rasket over følgende utsagn fra Berit Kjøll som er direktør for privat­markedet i Telenor:

Det er viktig å understreke at vi ikke vil drive noen form for sensur, og at det er KRIPOS som bestemmer hvilke nett­steder det ikke skal gis tilgang til.

Det kan nok hende at det ikke er sensur i rettslig forstand, men i så fall er det ikke langt unna. Jeg vil anta at dét som i praksis blokkeres er domene­navn eller IP-adresser, og da er det også relevant å spørre om dette er en form for for­håndssensur. Ettersom det er en offentlig etat som avgjør hva som skal blok­keres blir det også spen­nende å se om selve svarte­listen blir offentlig til­gjengelig.

Nå har jeg absolutt ingen sympati med dem som ønsker å spre innhold som viser mis­handling av barn verken på Inter­nettet eller gjennom andre kanaler. Vi bør likevel være i stand til å diskutere denne formen for kontroll for å forsikre oss om at til­taket ikke har uønskede konsekvenser på andre områder.

I tillegg til de juridiske problemstillinger denne saken måtte reise har den også en rent teknisk side. Hvordan utføres filtreringen? Jeg har ikke under­søkt hvor­dan Telenors løsning virker. Ut fra hva jeg vet om infra­strukturen til Telenor er et sann­synlig valg å bruke en teknologi som kalles interception proxies. For dem som ikke er kjent med teknologien så ble disse tidligere sortert under betegnelsen transparent proxies:

Note: Some so-called Web proxies have been implemented as "interception" devices that intercept HTTP packets and re-issue them with their own source address; like NAT and SOCKs, this can disturb address-sensitive applications. Unfortunately some vendors have caused confusion by mis-describing these as "transparent" proxies. Interception devices are anything but transparent.

Den som er interessert i å google litt om denne teknologien bør også være opp­merk­som på at enkelte bruker ordet intercepting i stedet for interception. Det beste stedet å starte er RFC 3234: Middleboxes: Taxonomy and Issues. Den finnes også som PDF.

Telenor benytter denne typen mellomtjenere. Grunnen til at jeg vet dette er at de skapte så mye problemer for en del av arbeidet jeg gjør at jeg valgte å skifte aksess­leverandør. Jeg ut­fører en del testing som krever at jeg har full kontroll med adressering og inn­holdet i f.eks. HTTP-meldinger.

Da jeg skiftet aksessleverandør var det fordi Telenor ikke ville tilby noen løsning hvor trafikken min gikk utenom mellom­tjenerne. For meg er det veldig positivt om de kan tilby en slik løsning nå, men jeg tror at det egentlig ikke er noe ønske om å tilby denne muligheten. Som informasjons­sjefen i Telenor Norge sier det:

Så vi gir nå av prinsipiell årsaker kunder en mulighet til å bli unntatt. På sikt ønsker vi at vi skal kunne stenge helt.