digme: blogg

Utilsiktet Microsoft-avhengighet

I etterkant av at Espen Andersen ba om kommentarer til et IT-politisk innspill kom en debatt om Microsofts dominerende markeds­posisjon. Det er ikke akseptabelt at offentlige etater krever at publikum har program­vare fra én enkelt leverandør for å få til­gang til informasjon og tjenester.

I Espens blogg har diskusjonen fortsatt rundt temaet marked og konkurranse. Jeg har lyst til å ta opp et avgrenset spørs­mål som dreier seg om administrasjon av tekno­logiske løsninger, og veivalg som gjøres i anskaffelses­prosessen. Etter min mening får Microsoft av og til litt for mye av skylden for tingenes tilstand.

I noen tilfeller er det kunde eller tjenestetilbyder som gjør et bevisst valg som begrenser tilgjengeligheten til informasjon og tjenester. Et eksempel på dette er Kredittilsynets e-rapportering. Denne krever Postens elektroniske ID som kun virker med Microsoft Internet Explorer (og kanskje noen eldre versjoner av Opera). Posten gir kun bruker­støtte til brukere med Internet Explorer. Dette er et økonomisk begrunnet valg Posten gjorde da tjenesten ble utviklet og ingen teknologisk begrensning.

At nettstedet til Kystverket bare virker i nettleseren til Microsoft er antagelig ikke et bevisst valg. Det er sann­synlig­vis resultatet av mangel­full krav­spesifikasjon eller testing. Leverandør og kunde har bare foretatt en enkel testing med Microsofts nettleser. Resultatet er utilsiktet Microsoft-avhengighet.

Når brukere og journaliser kommer med påstander om at nettstedet ditt er Microsoft-avhengig er det derfor en god idé å starte med å sjekke denne påstanden ved å teste nett­stedet systematisk. Det kan hende at problemet ikke sitter så dypt at systemet må designes på nytt. Er du heldig er feilene lette å rette.

Lenke til denne artikkelen: Utilsiktet Microsoft-avhengighet

De olympiske lenker

Det er stadig mange som forsøker å få en viss kontroll over hvem som lenker til nettstedet de driver og hva de som lenker til dem skriver. Det kommer kanskje ikke som noe sjokk at noen olympiske leker med denne idéen, som er helt på tvers av hvordan webben fungerer.

Lenkepolitikken til det offisielle nettstedet til Athen-OL er pussig nok til at den fortjener en kommentar. Det mest originale utsagnet er som følger:

By introducing a link to the ATHENS 2004 official Website on your site you are agreeing to comply with the ATHENS 2004 Website General Terms and Conditions.

Forsto jeg dette riktig? Ved å lenke til nettstedet har jeg samtidig godtatt betingelsene. Jeg tror jeg vil foreslå et nytt ord i tillegg til avtalebegrepene shrink-wrap og click-wrap. Det virker som man forsøker å få etablert er en link-wrap lisens. Jeg er ikke sikker på om den slags er en bindene avtale.

Et av punktene i avtalen er ganske håpløst med hensyn til brukervennlighet. Lenkene til nettstedet skal kun bruke lenketeksten ATHENS 2004. Slike lenketekster gir ikke noen god brukeropplevelse. Nettstedet til Athen-OL vil selvsagt tjene på det ved å pålegge alle å bedrive Googlebombing med den valgte lenketeksten. Sikkert kjekt for dem, men det er dumt for brukerne.

(via Poynter online e-media tidbits)

Lenke til denne artikkelen: De olympiske lenker

Som man spør …

Både nettaviser og nettets andre side har gjengitt en litt tabloid notis om at nettporno er sunt. Bakgrunnen for dette er et australsk forskningsprosjekt som kan fortelle at mer enn 90 prosent av nettpronobrukerne som hadde svart på en spørreundersøkelse hadde svart at pronografien hadde hatt en veldig positiv effekt. Er det et oppsiktsvekkende tall?

When you look at people who are using it in everyday life, over 90 per cent report it has had a very positive effect.

Jeg merker meg at utvalget kun omfatter dem som bruker pornografi regelmessig (everyday life), og dermed vil jeg tro det oppsiktsvekkende hadde vært om særlig mange av dem hadde svart at det hadde negativ effekt. Hva de som har sett nettporno noen ganger og ikke fortsatt med å se på slikt mener får vi ikke vite noe om.

Forskerne har heller ikke uttalt seg om hvordan spørreundersøkelsen har foregått, men dersom det er snakk om spørreskjemaet som en gang var lagt ut på nettstedet til prosjektet deres kan det nok stilles en del kritiske spørsmål om utvalget spørreundersøkelsen er basert på og kvalitetssikring av datainnsamlingen.

Lenke til denne artikkelen: Som man spør …

Surfing i smug

Det er ikke alltid like lett å finne nettkaféer i norske byer, men det går altså an å surfe i et smug.

Lenke til denne artikkelen: Surfing i smug

Ende til ende

Dagbladet kan fortelle at vann- og avløpsetaten i Oslo kommune leker med tanken om å legge fiberkabler i kloakken. Det er en klassisk idé som det fagmiljøet jeg tilhører har lekt med flere ganger. Det spennende med kloakknettet er at det er et aksessnett som ligger i alle byer og de fleste tettsteder. Dessverre er det såpass dårlig enkelte steder at det er ikke like klart til å trekke fiber alle steder, men vedlikehold av kloakknettet gagner miljøet.

I de største byene er kloakknettet såpass omfattende at det også kan benyttes til å legge et stamnett for byen. For det siste stykket fram til enkelte hus kan det hende at andre løsninger forblir rimelige. Det er selvsagt mulig å bruke kloekknettet til å trekke fiber mellom basestasjoner for trådløs aksess.

Poenget må være at det finnes ikke én løsning som er den beste og billigste over hele landet. Enkelte steder kan eksisterende kobbernett effektivt oppgraderes med xDSL, men det rene tøv å tro at xDSL bør bygges ut over hele landet.

Det kommer nok til å ta litt tid før alle venner seg til den tankegangen at det ikke er noen god idé å bygge opp en landsdekkende infrastruktur basert på en enkelt teknologi.

Likevel, det er fiber i kloakken hele veien som gir et nett som med rette kan sies å være ende til ende.

Lenke til denne artikkelen: Ende til ende

Din tekst med andres lenker

Bransjebladet journalisten skriver at finans­magasinet Forbes.com utfordrer bransje­etikken ved å blande journalistikk og reklame. Annonsører kan kjøpe en kobling mellom et ord eller ord­sam­men­stil­ling, og et nett­sted. Hver gang ordet fore­kommer i teksten på en artikkel blir det laget en lenke til annonsørens nett­sted og lagt inn en skjult reklame­plakat som kommer til syne dersom leseren fører pekeren over reklame­lenken.

Dette aggressive forsøket på å tiltrekke seg annonsører er i første omgang et tids­begrenset eksperiment, men reaksjonene har ikke latt vente på seg. Forbes.com beskyldes for å bryte med de tradisjonelle, presse­etiske reglene om ikke å blande sammen redaksjonelt inn­hold og reklame.

Jeg mener beskyldningen er berettiget. Problemstillingen er ikke ny. Mange nett­aviser har for lengst diskutert om de skal ha lenker fra artikkel­teksten til andre nett­steder, og jeg vet at spørsmålet om slike lenker kan opp­fattes som reklame i redaksjonelt inn­hold har vært et tema i diskusjonen. Om lenkene settes inn automatisk eller manuelt er uvesentlig i denne diskusjonen.

Blogger blir også trukket inn i denne diskusjonen. Det er ikke så merkelig etter som blogger har tradisjon for å ha rikelig med lenker, men omtalen er dess­verre negativ. Til DMNews.com sier Matt McAlister fra IntelliTXT, selskapet som leverer annonse­systemet til Forbes.com, at journalistikk på nettet lider under blogger som utgir seg for nettaviser.

McAlister said the blurring of editorial and advertising was a risk for online journalism, which has struggled to be seen as legitimate as offline journalism and is suffering from Weblogs that masquerade as news sites. He can imagine situations in which reporters, resenting their words becoming ad links, would write in a certain way to avoid popular keywords.

Larry Kramer fra CBS Marketwatch vinklet det på en helt annen måte i et intervju i New York Times. Han spør om journalistene vil bruke ord som de mener vil gi større annonse­inntekter.

"Are we going to start writing stories that use words that we think will bring us more revenue?" he asked. "While I don't think anybody is doing anything untoward now, I do think there is potential for that."

Fra en rent forretningsmessig synsvinkel er det en og annen utfordring knyttet til dette annonse­formatet. Artikkelen i New York Times poengterer at en annonsør som har kjøpt en banner­annonse neppe blir glad for å finne at ord i artikkelen på samme side har reklame­lenker koblet til nett­stedet til en konkurrent.

Med hensyn til brukervennlighet er reklamelenkene også et problem. Lenkene har ikke noe med artikkelens kontekst å gjøre, og bryter dermed med de for­ventninger vi har til lenker i hyper­tekst. For å gjøre vondt verre så gir teknologien som er brukt redusert til­gjengelighet for brukere med særlige behov. Chris Rourke har skrevet om dette i User Vision.

Automatisk kobling mellom nøkkelord og lenker er ingen ny idé, og da Microsoft introduserte smarte lenker i Internet Explorer i 2001 ble funksjonaliteten møtt med skepsis og protester. At Microsoft droppet dette påfunnet hindrer ikke at andre fulgte opp. Vinteren 2002 introduserte Lycos News funksjonaliteten Newsmine™ Scrollovers. Nå var dette i utgangs­punktet en søke­tjeneste og ikke annonser, men omtalen i boston.internet.com påpeker at teknologien ikke var god nok.

While the new Terra Lycos feature links to reams of information, it is still formulaic. For example, popup menus for North Carolina and North Korea, are identical, giving several options including " b&bs and inns."

Det er sikkert ikke siste gang spørsmålet om at en aktør lager lenker i en annen aktørs tekst kommer opp. I utgangs­punktet er det helt uproblematisk at en bruker gjør notater ved å legge sine egne lenker i en annens tekst. Jeg kan heller ikke se noe galt i om en gruppe brukere utveksler slike lenker. Likevel fører disse lenkene til at det originale verket er endret, og det reiser både etiske og opp­havs­rettslige spørsmål.

For å komme med et relevant eksempel for blogger så kan du tenke deg at et nettsted legger ut artikler hentet fra en eller flere RSS-kanaler, og at den som driver dette nettstedet legger til en del av sine egne lenker i din tekst. Er dette greit for deg? Sett at samme nettsted også tar bort eller endrer en del av dine lenker. Er også dette greit for deg, eller er dette ditt innhold på ville veier?

Lenke til denne artikkelen: Din tekst med andres lenker

Ditt innhold på ville veier?

Jeg er ikke helt sikker på hvilken fullversjon av RSS jeg foretrekker: Rich Site Summaries eller Really Simple Syndication. I ordet syndikering er det underforstått at ditt innhold blir vevd inn på andre nettsteder. Jeg har en mistanke om at for de fleste betyr RSS at innholdet kan leses i en RSS-leser.

Ettersom RSS-lesere er effektive, vanligvis ser du bare artikkeltekst, så ønsker mange RSS-kanaler som inneholder hele artikkelen. Spørsmålet mitt er hva bloggere som tilbyr full artikkeltekst i RSS sier til at artiklene deres dukker opp på mange andre nettsteder.

Jeg foretrekker å ha kontroll over innholdet mitt og vil helst bruke RSS kun til sammendrag.

Ikke det at jeg har så mange motforestillinger med hensyn til at folk leser hele artikkelteksten i en av dagens RSS-lesere, men risikoen for at artiklene mine blir vevd inn i et utall tvilsomme nettsteder er plagsomt stor. Formelt krever slik utnyttelse av teksten at bruken er godkjent av meg som opphavsmann, men det er dessverre litt for mange som ikke er så nøye med formalitetene.

Boing Boing bringer i dag et skrekkens eksempel på hva noen mener er fornuftig bruk av innhold som publiseres som RSS.

Enkelte bruker denne teknologien til å lage nettsteder med flere tusen sider som er produsert med en enkel mal, men som har unikt innhold tilpasset hvert sitt nøkkelord eller søkebegrep. Dette innholdet hentes ut fra RSS-kanaler og kan oppdateres kontinuerlig. På denne måten forsøker aktørene å lage nettsteder som søketjenestene rangerer høyt.

De som går et skritt lenger fjerner de originale lenkene og peprer din tekst med sine lenker. Alt for å selge egne tjenester og produkter. Jeg har selv opplevd at mine nettsider er misbrukt på denne måten.

Hva blir det neste? Antagelig at spammere bruker artiklene dine som tekst i meldingene sine. Det kan bli litt problematisk dersom du må justere spamfilteret ditt til å stoppe e-post som inneholder dine egne artikler.

Lenke til denne artikkelen: Ditt innhold på ville veier?

Innflytelse på blogger og bloggers innflytelse

Massemediene skriver en del om blogger for tiden. Det er flere tema som diskuteres. Debatten om blogging og journalistikk har jeg så vidt nevnt før og lar det temaet ligge. Et annet tema er blog­genes inn­flytelse. Kan de tradisjonelle masse­mediene kan utnytte blog­genes markeds­førings­potensial? Dette er et interessant spørsmål innen kom­munikasjons- og medie­teori. Hvilken inn­flytelse har blogger på publikum og hvilken inn­flytelse har blogger på tradisjonelle medier?

I en artikkel i Online Journalism Review (OJR) skriver Mark Glaser at tradisjonelle medie­bedrifter har inn­sett at en lenke fra en grepa blogger medfører flere besøkende og mer snakk om saken.

After years of deep-linking legal debates and arguments about whether bloggers are journalists, some mainstream media outlets are starting to realize a link from a prominent blogger can bring traffic and buzz.

Økt trafikk for nettstedene til de tradisjonelle mediene er positivt, men det er i ut­gangs­punktet blog­gerne som velger hvilke medie­saker de vil skrive om. Til en viss grad kan kom­munikasjonen mellom de tradisjonelle masse­mediene og publikum beskrives som en totrinns­modell hvor bloggere har rollen som opinions­ledere, men i blog­gosfæren blir også kom­munikasjonen mellom blog­gerne synlig. Bloggerne danner et sosialt nett­verk som bearbeider saker fra masse­mediene, og i blog­gene er publikum vel­kom­men til å delta i diskusjonen.

I papirutgaven av Dagens Næringsliv 7. august 2004 skriver Tellef Øgrim i kommentaren Rom for peking at et er mange som er tilbake­holdne med å bruke pekere i artikkel­tekster på Internettet.

En rask og tilfeldig test av noen artikler på tone­angivende norske web­steder fredag morgen viste at fra tekstene nesten ute­ble. Visst pekes det i fullt monn fra andre steder på sidene (men, av hensyn til annonse­inn­tektene pekes det mest til egne dokumenter).

Øgrims tilfeldige utvalg av toneangivende norske nettsteder var Dagbladet, NRK og VG. For publikum er slike nett­aviser blind­veier på webben, og når avisene samtidig har en tradisjon for dårlige kilde­hen­visninger så er det relevant å spørre om publikum ønsker mer informasjon. Blog­gene lar sitt publikum passere til andre netts­teder, sam­men­ligner for­skjel­lige artikler om samme sak, sjekker fakta og gir kilde­hen­visninger. Blogger gir deg lenke­rik­dommen Øgrim etterlyser.

Noen av de tradisjonelle massemediene vil antagelig forsøke å få inn­flytelse på hvilke saker blog­gere om­taler. Hver kveld sender Wall Street Journal ut en e-post adressert til et utvalg blog­gere med lenke til nett­stedets gratis­artikkel. Redaktør Bill Grueskin sier til OJR at dette skaper flere besøk til nettavisen.

Grueskin says traffic generated from blogs to the free features has been "substantial" for compelling stories.

Nettavisene gir noen av bloggerne noe å skrive om, og til gjen­gjeld får nett­avisene trafikk fra disse blog­gene. Det er mulig at enkelte nett­aviser og andre aktører vil for­søke å sette dags­orden for blog­gerne ved å sende dem ut­valgte lenker, men jeg tror at mange blog­gere vil opp­fatte dette som spam der­som praksisen får særlig omfang.

En annen medieteoretisk modell som taler mot en antagelse om at blog­gerne vil være lette å lede er den som kalles uses and gratifications. Holder denne teorien stikk er ikke bloggosfæren et ekko­kammer for masse­mediene. Blog­gerne bruker masse­mediene til sitt eget formål.

Nå må det understrekes at mine referanser til kommunikasjons- og medie­teori bare er antydninger. Det er nød­vendig med nye modeller for å forstå og beskrive sam­spillet mellom masse­mediene, blog­ger og publikum. Det er også viktig å huske på at enkelte blog­gere er personer som er i medienes søke­lys og kan skape nyheter omkring sin egen person eller posisjon. Andre blog­gere kan være gravende gras­rot­journalister eller rett og slett rykte­spredere. Dagens medie­bilde er en ganske sam­men­satt mosaikk som krever ny for­ståelse av kom­munika­sjons­mekanismene.

Det er også viktig å huske på at det er en liten del av alle blogger som skriver om nyheter, politikk og andre medie­saker. For eksempel skriver mat­blogger og strikke­blogger om helt andre ting og de lenker som regel til andre typer nettsteder.

Dersom direktørblogger blir så trendy at alle direktører bare må ha det så dukker det antagelig opp en del slike som i praksis er skrevet av informasjons­med­arbeidere i direktørens navn. Er en blogg skrevet av ghostwriter egentlig en blogg?

Et annet forhold er at det formatet blogger har og teknologien i mange av publiserings­systemene for blog­ger gjør at en blogg lett kan ut­vikle seg til en vanlig nett­avis. Grensen kan være uklar, og det er nok en del faglig uenighet om hvor grensene bør trek­kes. Om ikke dét er for­vir­rende nok så kan aviser og tids­skrifter som går over ende gjen­opp­stå som blog­ger, eller rettere sagt på det spare­blus­set blogg­teknologien representerer. Et eksempel er det engelske tids­skriftet The Industry Standard som i dag publiseres med Movable Type.

Her er det behov for både forskning og fagdiskusjon.

Lenke til denne artikkelen: Innflytelse på blogger og bloggers innflytelse

Sympathetic motivation rhythm adventure

Hva er meningen med denne overskriften? Ikke vet jeg, men den er laget av de fire ordene som ligger foran ordet Norway i en frekvenstabell basert på British National Corpus. BNC er en samling på 4.124 engelskspråklige tekster, inkludert 863 muntlige (samtaler og monologer). Totalt er det over 100 millioner ord. Innsamlingen ble gjort for 10 år siden, så du finner dessverre ikke ord som blog.

Jonathan Harris har laget en frekvenstabell med de 86.800 mest brukte ordene og visualisert dem på nettstedet WordCount. Nyttig for noen og underholdende tidsfordriv for andre. Det er et rikt tilfang av ordsammenstillinger i tabellen. Det er selvsagt helt tilfeldig at ordene positively insufficient programming har havnet rett foran Denmark (og rett etter lorry), men hvem sier at tilfeldigheter ikke kan ha humor?

(via CSMonitor)

Lenke til denne artikkelen: Sympathetic motivation rhythm adventure

RSS gir flere besøkende

NYTimes.com bruker nå 27 RSS-kanaler til å annonsere forskjellige kategorier av saker. New York Times Digital (NYTD) sier til Online Journalism Review at disse kanalene gir nettstedet mellom 1 og 1,5 millioner sidevisninger per måned.

Det er interessante tall fra et markedsføringssynspunkt, og kaster et underlig lys over mange avisers protester og rettssaker for å bli kvitt dyplenking til nettstedene sine.

Lenke til denne artikkelen: RSS gir flere besøkende