digme: blogg

Alkohyl

Jeg tror ikke jeg skal kommentere Dagbladets vinanmeldelse av matvin som er tilsatt salt og pepper, dvs. vin som skal brukes i maten og ikke til maten, ut over å påpeke at å justere terning­kast etter pris er en underlig idé for varer som vin og brennevin. Det får meg til å lure på hvilke terning­kast dårlig hjemme­brent vil få, uten at jeg har noe ønske om å få vite svaret. Da blir det mer interes­sant å se hva masse­mediene får ut av denne mat­vinen, for øvrig en ganske tørr vin, som jeg ble opp­merk­som på via Annelogue.

Når jeg først har forvillet meg inn på temaet matvin kan jeg jo også nevne et inn­legg om frityrstekt rødvin i mat­bloggen spiceblog. Jeg tror ikke jeg kommer til å prøve verken mat­vin­pulver eller la edle dråper pas­sere smult­gryta på veien til ganen, men jeg er fristet til å anta at dette er to produkter som på sett og vis passer sammen.

Grensen får gå ved å legge en enkel rødvin på grillen og krydre etter smak.

Lenke til denne artikkelen: Alkohyl

Blir din neste blogg en bliki?

Jeg har både snakket og skrevet at jeg har tro på at det ligger spennede muligheter i verktøy som integrerer blogger og wiki. Det finnes allerede noen verktøy, men de er langt fra modne. Det krever at flere begynner å bruke dem og eksperimentere med mulig­hetene. Jeg har et lite håp om flere av dem som for tiden leter etter alternativer til Movable Type vil bli interessert i publi­serings­system som integrerer blogger og wiki.

Noen av disse har fått betegnelsen bliki. Definisjonen i wikipedia gir kanskje en litt for tett integrasjon. Jeg kan godt tenke meg ett enkelt publi­serings­system uten at hvert eneste innlegg i bloggen blir blir en wiki-side, og jeg kan godt tenke meg å beholde den åpne strukturen i en wiki.

En anvendelse som egner seg for kombinasjonen av wiki og blog er kunnskaps­blogger. Wiki er utmerket til å lage opp­slags­verk og som skrive­flate eller -struktur for små og store grupper. Blogger egner seg for å publisere notater og artikler og til å lage strukturerte disku­sjons­forum. Noen blogge­verktøy har utvidet støtte for bruk av meta­data og er godt til­passet kunnskapsblogging.

En annen anvendelse jeg har stor tro på er verktøy for prosjekt­styring og -arbeid, men det har jeg skrevet om tidligere. Også prosjekt­blogger kan tjene på tett integrasjon med wiki.

For dem som vil lære mer om wiki pekte Poynter Online nylig på en interessant artikkel om Wikipedia og journalistikk skrevet av Andrew Lih. Anbefalt lesestoff.

Lenke til denne artikkelen: Blir din neste blogg en bliki?

Drikker og droger

Dagbladet kan fortelle at Marihuana-drinken er her. Jeg mener å ha sett den nyheten før i år, men det får passere i agurktiden.

Dagbladets journalist åpner med ganske riktig å kalle Tsjekkia for pilsens hjem­land, for deretter å fortelle at der får man kjøpt varer som ikke er til salgs i resten av Europa. Det stemmer for absint, men det varer kanskje ikke så lenge. Sveits opp­hevet nylig et snart 100 år gam­melt for­bud mot denne drikken. Dermed kan det hende at absinten dukker opp utenfor Tsjekkia igjen. Drikker med hamp er noe annet.

Flasken på bildet er et merke som selges i Nederland. Det kan synes rart å bruke hamp i øl, men humle som har lang tradisjon i ølbrygging til­hører det som kalles hamp­familien (Cannabidaceae). Produsenten lager visst­nok også en hamp-vin. Ett eller annet sted mener jeg å ha lest at det også lages hamp-øl i Sveits.

Om det er noe godt alternativ til øl brygget med humle vet jeg ikke, men det kan godt hende at det er bedre enn øl brygget med bark. Det var hva de gamle nord­menn brukte før humlen suste inn i landets ølkagger.

Lenke til denne artikkelen: Drikker og droger

Stimulerende om læring

Forskning.no skriver om hvordan data kan stimulere barns læring, en artikkel Eirik Newth trekker inn i diskusjonen rundt Espen Holms utspill om at IT i skolen er bortkastet. I arbeidet Forskning.no skriver om er utvinglen av et nytt nettbasert skriveverktøyfor elever i grunnskolen sentralt. Den opplysningen jeg henger meg opp i kommer ikke før helt til slutt i artikkelen.

Skriveverktøyet vi ser for oss bygger på prinsippene rundt såkalte weblogger, som er gode redskaper for hyppig skriving. […] Vårt prosjekt er å finne ut om en elektronisk logg vil være nyttig i grunnskolen, sier Morten Fahlvik.

Om Fahlviks folk finner noe nyttig er det sannsynlig at det har nytteverdi også for eldre bloggere. Det kan hende de bidrar til at dødligheten for nystartede blogger synker.

En annen ting som er litt spennende er om dette prosjektet også kommer til å plukke opp wiki som et annet skriveverktøy som støtter helt andre arbeidsform enn blogger. En wiki er egnet for tekster man bearbeider over lengre tid og og når man skriver i grupper. En tradisjonell blogg egner seg ikke så godt for denne typen arbeid.

Jeg tror en interessant vei å gå er å utvikle systemer som tettere integrerer blogg og wiki til ett helhetlig publiseringssystem. Slike applikasjoner vil ha nytteverdi både i næringslivet og i undervisning.

Se også:
— Blir din neste blogg en bliki?

Lenke til denne artikkelen: Stimulerende om læring

En mann, en tanke — en agurk

Espen Holm er ute på krigsstien igjen. Barna trenger ikke IT i skolen og undervisning på PC, skriver Aftenposten. Agurktid, skriver Espen Andersen. Jeg er enig med Espen. Bittelitt enig med Holm og mest enig med Andersen.

Jeg vet ikke helt hva som er problemet til Espen Holm. Han virker nokså ensporet selv og han gir inntrykk av å mene at andre er nokså enfoldige. Det har formodningen mot seg at hans evner som historieforteller og formidler svikter når han snakker til journalister. Han stiller en del gode og kritiske spørsmål om IT bruk av IT virkelig bidrar med noe, og så skyter han seg selv i begge føttene ved å påstå at barn er «for unge og uerfarne til å lære kildekritikk før siste klasse på ungdomsskolen». Hvilket grunnlag han har for å si noe slikt?

Et av Holms argumenter er at i næringslivet, som ligger foran skolen i IT-bruk, kjeder voksne folk seg til døde over powerpoint-presentasjoner og den teknologiskapte informasjonsflommen. Det er en situasjon jeg kjenner godt, men det da ikke på grunn av teknologien det lages så mange dårlige presentasjoner? Det er en kombinasjon av at folk ikke kan bruke teknologien riktig og at de som presenterer ikke er så gode historiefortellere. Det er også svært viktig at de faktisk kan det faglige de forsøker å formidle, men en god historieforteller kan dessverre skjule slike svakheter.

Det er ingen ting som gjør at informasjonsteknologi og historiefortelling ikke kan kombineres. Espen Holm gir et inntrykk av at det er et motsetningsforhold. Jeg er dypt uenig og trekker gjerne fram dem som bidrar til å lære fortellere å bruke teknologien riktig. Et eksempel er Cliff Atkinson som skriver bloggen beyond bullets. Mange andre finner du i Digital Storytelling Organisation.

Tradisjonell historiefortelling er selvsagt en svært viktig del av digital historiefortelling. Jeg var for noen år siden på et kurs som ble holdt av Center for Digital Storytelling, og det inkluderte en økt med en engasjerende og helt analog eventyrforteller. Pioneren innen digital historiefortelling, Dana Atchley, var først og fremst en historieforteller og en engasjerende personlighet. Teknologien var noe han tok i bruk etter hvert for å bygge opp under sin egen opptreden.

Espen Holm kan mene hva han vil. Det er ikke teknologien i seg selv som ødelegger fortelling og formidling. Middelmådige fortellere blir selvsagt ikke det spor bedre av å bruke teknologi. Dårlig IT-kompetanse kan gjøre dem til enda dårligere fortellere, men det er ikke teknologien i seg selv som ødelegger. Det er også viktig å huske på at teknologien ofte er et unødvendig virkemiddel. Det er fortellingen som er viktigst.

Ofte krever det mye kreativitet og store ressurser for å få tekniske virkemidler til å være på høyde med selve fortellingen. Jeg har fremdeles ikke følt noe behov for å se filmatiseringen av J.R.R. Tolkiens bøker. Kanskje jeg velger å se filmene når jeg får lyst til å lese bøkene enda en gang? Sånn sett kan det virke som jeg er litt enig med Holm, men det er bare litt. Det er veldig mange fortellinger som kan formidles langt bedre ved bruk av teknologi. Visualisering av matematikk ett eksempel av mange innen naturvitenskap og teknologi. Som pedagogisk verktøy gjør IT at det er lettere å repetere, og lettere å analysere. IT bør ikke erstatte praktiske øvelser, men det er verdifullt supplement.

Lenke til denne artikkelen: En mann, en tanke — en agurk

Prishopp på sikker e-post

Jeg har en god stund anbefalt postens netttjeneste e-kurér for bedrifter som trenger sikker e-post og som ikke ønsker å etablere egen infra­struktur for dette. Nå har anbefalingen hatt det lille for­be­hold at det er mini­malt med konkur­ranse i dette markedet, men Postens løsning har vært enkel og grei til en akseptabel pris — fram til nå.

Teknisk er løsningen enkel. Posten har en sikker tjener for e-post med både web­grense­snitt og et tilleggs­program (plugg-inn) for Microsoft Outlook. Brukerne varsles om nye meldinger via ordinær e-post, men må sjekke ut selve meldingen med kryptert for­bindelse fra sikker tjener med bruk av digital ID. Avsender kan se når meldingene blir sjekket ut og kan trekke tilbake uleste meldinger. Med andre ord en elektronisk utgave av rekommandert brev.

Dessverre er det ulemper med et marked uten konkurranse. Jeg ble ikke over­rasket da Posten varslet om endring av pris­struktur og en kraftig pris­økning. Porto per melding økte fra kr 3.20 til kr 5,00 og etablerings­gebyret for tjenesten ble doblet. Det er et heftig pris­hopp. Dess­verre var informasjonen jeg fikk feil.

Et nytt element i prisstrukturen var nemlig en årlig lisens­avgift på kr 1.000,- som inkluderte porto for 100 meldinger. Feilen i informasjonen jeg fikk på forhånd var at det ikke sto noe om at lisensen var per bruker. Slik jeg leste pris­listen var lisens­avgiften per kunde. Det opp­daget jeg først da jeg fikk se følgende i en e-post fra Posten:

Prisene vi har operert med på e-kurér har vært trans­aksjons­priser som har blitt fakturert månedlig. Dette har resultert ut­sendelse av svært mange små fakturaer. Vi har derfor besluttet å legge om på pris­strukturen, ved å inn­føre en årlig lisens­avgift på kr. 1.000 pr. bruker. Denne av­giften inkluderer 100 trans­aksjoner.

Hvor alvorlig denne prisøkningen er kommer fram om du tar en titt på de gamle regne­stykkene for pris­eksempler fra Posten selv. Jeg regner med at denne lenken blir endret relativt fort og gjengir nøkkel­tall her. Posten har laget to eksempler, et for en bedrift med 3 brukere og et for en bedrift med 130 brukere. Utslaget for den sist­nevnte blir ganske voldsomt. Posten har brukt et trafikk­volum på totalt 2.500 meldinger i dette siste eksempelet.

Den gamle kostnaden for det første året, som inkluderer etablerings­avgift, var kr 17.102. For det andre året var kostnaden kr 11.900. Den nye prisen for for det andre året blir kr 134.000. Det er nok noen av kundene som skvetter når de får neste regning.

Det må selvsagt nevnes at i den nye prisen ligger betaling for 13.000 sikre meldinger, men det er en mager trøst for dem som ikke har så store behov. For dem sender så mange meldinger er fremdeles pris­økningen på flere hundre prosent. (Men nå skriver Posten at problemet var for mange små fakturaer, og det sier noe om forholdet mellom små brukere og storbrukere.)

Jeg har alltid lurt på om det ikke er rimelig at vi får lov til å betale monopol­priser med monopol­penger.

Lenke til denne artikkelen: Prishopp på sikker e-post

Dotcom-blaff

Da jeg skrev om døgflue-stuntet i form av en nett­basert virk­som­het som skulle lages på 24 timer og selges på eBay var prosjektet i start­fasen. Nå er det ferdig og resultatet solgt. Jeg må inn­røm­me det var en ned­tur. Tjenesten som ble laget var en slags kom­mando­linje for å velge søke­tjeneste. Det ble presentert som et slaks meta-søkeverktøy. I tillegg ble det registrert et domenenavn.

Jeg vet ikke helt om det var noen nyttig tjeneste, og den hadde ikke «wow» i funksjon, tekno­logi eller design. Det som var mest skuffende var at den manglet noen for­retnings­idé bort­sett fra mulig­heten for å selge annonser. Dermed ble det et nostalgisk dotcom-blaff med mye hype og lite substans.

Artig, men ikke verken lærerikt eller nyttig.

Ettersom domenenavnet fikk en del medieomtale og en del lenker så har det en viss verdi som navn og for inn­slusing av nys­gjerrige klikk. Det er i seg selv verd en del, men antagelig ikke prisen for denne døgn­fluen som endte på litt over US$ 2.000.

Lenke til denne artikkelen: Dotcom-blaff

Snuskebeger

For et par dager siden blogget jeg om savnet av askebegre på serverings­steder etter at røyke­loven inn­hentet også disse offentlige rommene. Jeg har alltid sett på aske­begre som små kjekke søple­kasser for brukte tann­pirkere og annet rusk. En rask titt i aske­begeret vil også røpe om det er aktive røykere i nærheten, og det er et sted snusere kan legge fra seg sitt kliss. Det er kanskje ikke så delikat, men det er langt bedre enn å finne sneiper og snus som i kopper og krus og all verdens drikkeglass.

I dag fikk jeg støtte i mitt syn fra NRK Østlandssendingen: Snus er blitt et problem for ute­stedene. Jeg har alle­rede sukket over denne mis­for­stå­elsen at røyke­loven er et forbud mot aske­beger, men ser at Parkteatrets bar har byttet ut aske­begre med små begre for brukt snus. Siden jeg frem­deles ser på slikt som små søple­kasser så fore­slår jeg at vi kaller dem snuskebeger. Måtte flinke designere for­barme seg over oss og lage stil­fulle snuske­beger med lokk.

Lenke til denne artikkelen: Snuskebeger

Netteksistens og troverdighet

Amy Gahran har et interessant råd til alle som skal mene noe her i verden og fram­stå som tro­verdige: Snakk for deg selv før mediene snakker for deg. Hun skriver at alle seriøse og tro­verdige organisasjoner har et nett­sted som gir ut­fyl­lende informasjon, bak­grunn og kontakt­informasjon. Det holder ikke å sende ut en vel­skrevet presse­melding. Før du løfter av røret og ringer en journalist må alt ligge klart på nettet.

If a group doesn't publish a Web site right from day one, if they attempt to speak solely through the media or other intermediaries even for a day, my radar goes up. Something clearly seems amiss. I automatically become more wary and skeptical.

Du er altså ikke troverdig før du er på nettet.

Jeg vet ikke helt om jeg ville sagt det på den måten, men det er et knakende godt råd å ha en nett­eksistens. Ikke bare for journalistenes skyld, men like mye på grunn av journalistene — og for den saks skyld bloggere og alle andre som skriver om deg eller organisasjonen du representerer. Det er ikke så mye arbeid ut over å lage en god pressemelding.

Det man kan undre seg litt over er at nettstedet det er snakk om ikke behøver å inne­holde mer informasjon enn det som står i en fyldig presse­melding. Man får altså en del tro­verdig­het av et domene­navn og god visuell design.

Viktigere for kommunikasjonen av budskapet er at man raskt kan til­passe sin egen fram­stilling ut fra hva mediene legger vekt på i sin omtale. Nettstedet gir mulighet til å fortsette dialogen med journalisten og publikum. Det kan faktisk lønne seg å forberede to versjoner av nettstedet. Den første til­passet journalister og redaktører. Den neste til­passet din egentlige mål­gruppe og med fokus på medie­omtalen du har fått.

(via Poynter E-Media Tidbits)

Lenke til denne artikkelen: Netteksistens og troverdighet

Text Monkey

Når jeg limer inn tekst fra andre dokumenttyper inn i Word bruker jeg aldri den vanlige limefunksjonen. Jeg bruker konsekvent spesiallimet for filtrere bort alt som ikke er tekst. Nå er det kommet noe som ser mye bedre ut. Det er programvare med en prislapp, men prisen er ikke avskrekkende. Det er veldig nyttig programvare fom dem som klipper og limer mye.

Programmet Text Monkey ser ut til å være svært nyttig for oss som klipper og limer en del. Prisen er grei nok for å slippe den irritasjonen jeg opplever når jeg en sjelden gang limer noe fra en webside rett inn i Word, og opplever at Word tar seg en lang pause for å ordne ett eller annet på Internettet. Funksjonaliteten for å rydde opp i utklipp fra e-post er også noe jeg har ønsket meg en stund.

(via LOOSE wire)

Lenke til denne artikkelen: Text Monkey