digme: blogg

Business Wiki

Da jeg kom inn på temaet blogging som arbeidsverktøy da jeg snakket om blogging på Last Thursday så nevnte jeg Wiki som arbeids­verktøy i tillegg til blogging. Det er to tekno­logier som utfyller hver­andre godt, og det finnes en del bloggere som har en wiki i tillegg. Et eksempel er Joi Ito som har både blogg og wiki.

Dette er med andre ord ikke noe nytt, men det er hyggelig å kunne lese to veldig positive omtaler av wiki i Business Week, nett­ut­gaven for første uke av juni 2004.

They're Web sites anyone can edit — and they could transform Corporate America.

Da jeg skrev om Microsofts begeistring for blogger så nevnte jeg at en del av det Bill Gates sa i fore­draget sitt fikk meg til å tenke på Wiki. Om Gates ikke tar ordet wiki i sin munn så nevner Business Week en rekke store virk­som­heter som bruker Wiki.

Dermed burde det være duket for en lett wiki-feber i nærings­livet fram­over, og vi kan vel bare vente på verk­tøy som vever blogger og wiki sammen på nye og spennende måter.

(via John Robb's weblog)

Lenke til denne artikkelen: Business Wiki

Patenterbar lykke?

Det kan virke som det ikke er grenser for hva som kan patenteres i minst ett eller annet land. The Register kan melde at firmaet eHarmony for to uker siden fikk patent nummer 6,735,568 i USA. Patentet har følgende tittel: Method and system for identifying people who are likely to have a successful relationship.

For å sitere eHarmony.com:

Chemistry is not enough. Almost all marriages start out with good chemistry, yet 3 out of 4 couples end up unhappy or divorced.

Vellykka kjærlighet er altså ikke kjemi, det er innvikla matematikk. For å kunne koble ideal­parene beregner eHarmony kandidatenes egenskaper i 29 dimensjoner som de mener å ha viten­skapelig dokumentasjon for at er de viktigste for hell i kjærlighet. 29 dimensjoner! Du trenger bare å ha 12 rette i tipping (men det gir da heller ikke varig lykke).

Nå påpeker The Register at metoden i hovedsak består i å analysere utfylte spørre­skjemaer og mener at dette er da en vel­kjent metode fra bl.a. uke­blader. De kan umulig ha lest patentet grundig, for der påpeker eHarmony at disse vel­kjente testene har hatt alt for få spørsmål. Kunsten er å stille mange spørsmål. De stiller 430 spørsmål for å plassere deg i sitt 29-dimensjoners personlighetsunivers.

Det er vanskelige beregninger må vite, her må det benyttes avanserte nevrale nett. Det er spennende lesing for en som har forsket på nevrale nett, men det skuffet meg litt at jeg ikke fant noen utdypende definisjon på suksess i et par­forhold. Med andre ord, hva er det de egentlig beregner? Er det lykke, er det sann­synlig­heten for at et ektepar ikke blir skilt, eller er det noe annet?

I følge en artikkel fra Associated Press (se CNN eller Houston Chronicle) avviser systemet 20 prosent av dem som søker en partner ved å fortelle dem at de ikke er typen som gifter seg. Jeg lurer på hva systemet forteller oss som ikke liker å fylle ut veldig lange spørreskjemaer.

Patentet byr også på andre spennende anvendelser som matching av grupper på flere enn to mennesker. Det blir bare gjetting med hensyn til hvilke sam­livs­former dette være, men i patentet står det vitterlig følgende:

Although the above description is largely directed toward matching people in couples, the methods can be easily adapted to include relationships with more than two people.

Patentet påpeker at metoden også kan tilpasses andre suksesskriterier enn kjærlighet. I tillegg er ikke metoden begrenset til mennesker.

Further, the methods need not be limited to people. For instance, the methods can be adapted for the matching of business establishments.

Det er mulig jeg overforenkler min kritikk her, men da jeg arbeidet med slike ting som nevrale nett selv fikk jeg et inntrykk av at det var en del som mente at det bare var å pøse på med alle tenkelige parametere inn i avanserte nevrale nett. Var nettene avanserte ville de klare å sortere skitt og kanel på egen hånd.

Jeg tør ikke gjette på hva noen vil få patent på i neste omgang. Hell og lykke?

Lenke til denne artikkelen: Patenterbar lykke?

Googlevakt

En enkel google-relatert tjeneste jeg har glede av er Googlealert. Et abonnement på jevnlig søk i Google som gir deg nye treff på en håndfull søke­begrep gjennom en RSS-kanal eller som e-post. Tjenesten trenger noen dager for å gå seg til. Siden den søker med begrenset dybde får man en blanding av nye treff og gamle lenker som får høyere plassering i søkeresultatene.

Det som er kunsten med tjenester som dette er å definere gode søke­begrep. Smale søk fungerer best, særlig om man bruker gratis­utgaven av tjenesten som ikke søker så dypt.

Som betalingstjeneste ikke Googlealert så interessant for mitt behov. Det er en enkel øvelse å lage sin egen tjeneste dersom man kan programmere litt, noe som gir mulighet til å utvide funksjonaliteten.

Lenke til denne artikkelen: Googlevakt

Multicontesta

Både Kyrre og Jarle får spam som er sendt ut fra tjenere hos dette firmaet. Jeg kan bare bekrefte at jeg også får slike, og de er også adressert til en administrativ adresse som bare finnes på nettsider og ikke noe annet sted. Til overmål finnes adressen kun i HTML-koden og ikke i tekst som vises. Med andre ord ikke så særlig smart.

Ikke det at jeg plages så veldig bak alle spamfiltrene, men det er jo greit å bekrefte Jarles versjon.

Lenke til denne artikkelen: Multicontesta

Spamfiltrering med list og ulempe

De fleste spamfiltre har ulemper. Den mest kjente er at ønsket, viktig eller interessant e-post blir borte. Mange av oss bruker filtrering som en administrasjon av tid. Vi filtrerer daglig, men må sette av litt tid nå og da for å sjekke spamsøplekassen for å se om viktige meldinger er kommet på avveie.

Når vi sender e-post til andre er det bare unntaksvis at vi får kjennskap til om e-posten er havnet i et filter. Det fører til at vi må følge opp viktig e-post vi sender med en telefon. Slikt tar unødvendig tid og oppmerksomhet.

En strategi jeg har sans for er introduksjonstjenester hvor den første e-postmeldingen fra en ny adresse eller maskin er litt vanskeligere å få gjennom. Et digitalt forværelse. I stedet for å bruke all verdens tid og ressurser på å gjette seg fram til hva som er spam må ukjente henvende seg i «skranken» og melde sitt ærend. Det behøver ikke være veldig vanskelig eller formelt, men den ekstra tiden det tar vil være alt for kostbar for de fleste spammere.

Et eksempel på en tjeneste som illustrerer tankegangen ganske godt er Knowspam. Prinsippet er enkelt, men det er dessverre ikke så lett i praksis. Løsningen Knowspam har i dag stopper ikke bare spammere, den gir også problemer for blinde og svaksynte. Et annet problem er at den nåværende løsningen ikke så lett kan forholde seg til e-post på flere språk. Likevel, det er en god begynnelse.

Den største ulempen er at det er en serverbasert løsning i et annet land. Jeg ønsker ikke å sende e-posten min jorden rundt for å fjerne spam. Det øker også risikoen for utilgjengelig eller sirupslignende e-postforbindelse. Den dagen en norsk leverandør (med maskiner i Norge) tilbyr dette blir det veldig interessant, særlig dersom det kommer forbedringer som er bedre til å håndtere språk og som gir bedre tilgjengelighet for brukere med nedsatt funksjonalitet.

Lenke til denne artikkelen: Spamfiltrering med list og ulempe

Et klikk for oss, et klikk for deg

Hva kalles en som får betalt for å klikke? En klikkør er forslaget fra Espen. Det er et greit navn, men like viktig som klikkørene er det at noen har grunn til å betale for klikkinga. Det er flere mulige motiver for betalingsviljen. Nærliggende forklaringer er økt status eller økt inntekt for de beklikkede nettstedene. De som tjener på at andre klikker for dem kan vi jo kalle klikkerati.

Klikkebransjen er et underlig fenomen som har kommet og gått i bølger. En viktig drivkraft bak dette at flere av aktørene i annonsemarkedet på Internettet har gått fra betaling per visning til betaling per klikk eller per besøk. Målesystemene inneholder mekanismer for å avsløre automatiske klikkeroboter, men klikkører som arbeider hjemmefra, i pauser på arbeidsplassen eller fra kaféer, skoler, bibliotek og lignende er det verre å oppdage.

Det er flere økonomiske mekanismer som driver dette. Den enkleste forklaringen er at det finnes nettsteder som selger annonseplass og gir kickback av inntektene til klikkører. Det er selvsagt ren svindel, men en mekanisme som er enkel å forklare.

En annen mekanisme er knyttet til at noen annonsekanaler auksjonerer ut reklameplass. Annonsørene legger inn bud på hvor mye de er villige til å betale per klikk og en øvre grense for hvor mye penger de vil bruke på kampanjen. Budene knyttes som regel til spesielle søkeord eller kombinasjoner av søkeord. Enkelte uhederlige annonsører kan nok falle for fristelsen til å forsøke å klikke ut konkurrentene ved at klikkører bruker opp konkurrentenes kampanjebudsjetter. Dette kan virke som en håpløs oppgave, men i enkelte markedssegmenter er det svært høye priser per klikk.

For enkelte bransjer og søkeord har auksjonsmodellen gitt ekstreme utslag. Et eksempel er lykkespill hvor en ordkombinasjon som online gambling gjerne skiller seg ut med høye priser per klikk. Kongen av søkeordene i annonseauksjonene er mesothelioma, navnet på en sjelden kreftform som forekommer i forbindelse med asbestskader. For å knytte annonser til dette ordet har enkelte annonsører til tider betalt rundt US$ 90 per klikk. I slike tilfeller kan fiendtlig klikking gi utslag.

Det er også viktig å merke seg at klikkebransjen er en nisje, og den utnytter smutthull som blir tettet relativt fort. Deretter utnytter enkelte profitører et nytt marked hvor de tar et inngangsgebyr av ivrige klikkøraspiranter som deretter oppdager at det ikke er mulig å tjene penger på dette. Denne sekundære svindelen kan nok være mer lønnsom enn selve klikkesvindelen, og den får drahjelp av den samme type medieomtale som avslører klikkørene. Klikkørene går fra å svindle til å bli svindlet.

Klikkør er for øvrig et typisk lavlønnsyrke. Se The Times of India for en avisomtale fra et land hvor betalt klikking tilsynelatende er (eller har vært) en vekstbransje. Denne artikkelen er diskutert i Webmaster World (krever registrering).

Lenke til denne artikkelen: Et klikk for oss, et klikk for deg

Håndkledagen

Et av de gode rådene fra Douglas Adams jeg er ganske flink til å følge er rådet om håndklær fra The Hitchhiker's Guide to the Galaxy.

A towel is about the most massively useful thing an interstellar hitchhiker can have.

Det er et sitat som brenner seg inn i minnet når man er på bedriftsbesøk i Japan og oppdager at alle de ansatte har sitt eget personlige håndkle, mens mange besøkende har påfallende fuktige hender.

Det som er litt vanskeligere å huske er at det er håndkledagen i dag. Det er særlig fordi datoen mer eller mindre plukket rett ut av løse luften.

any man who can hitch the length and breadth of the galaxy, rough it, slum it, struggle against terrible odds, win through, and still knows where his towel is is clearly a man to be reckoned with

(via Web-Graphics)

Lenke til denne artikkelen: Håndkledagen

E-pest og kommunikasjonskolera

PFIT hadde søplepost på møteplanen i går og Petter Merok fra Microsoft Norge fortalte om søplepost generelt og hva Microsoft gjorde med det. Det Merok sa om søplepost generelt er allerede blogget i andedammen og jeg unner meg den luksus det er å henge noen tilleggskommentarer på det Jorunn har skrevet.

Petter Merok, Microsoft Norge

Microsofts analyse av Hotmail-trafikk og bruk av tilbakemeldinger fra Hotmail-brukere som en viktig grunnlag for å lage filtreringsteknologi mot søplepost er en effektiv metode. Det bekrefter min påstand om at serverbasert filtrering hos ISPer med mange brukere er veldig effektivt når man kan drar fordel av at man ser et mer helhetlig bilde av trafikken.

Klientbasert filtrering har, som flere på møtet kommenterte, den store ulempen at brukeren må laste ned mye søplepost for å filtrere den lokalt. Noen føler at dette er nødvendig for å ha full kontroll og ikke risikere å miste en eneste viktig e-post. Dét er et rimelig håpløst for dem som til tider har oppringt aksess. Mitt eget syn på dette er at filtrering i flere trinn er en fleksibel og effektiv løsning.

Jeg har også veldig gode erfaringer med ISP-basert filtrering av kommentar-spam i bloggen min. Metoder som bare er moderat effektive for en enkelt blogg blir noe helt annet når de ser noen tusen eller titusen blogger under ett. (Kort sagt er jeg veldig fornøyd med TypePad på dette området.)

Det jeg savnet i innledningen til Merok og under diskusjonen på møtet var noen refleksjoner om hvordan vi bruker e-post. Når man skal diskutere tiltak mot søplepost burde det være naturlig å stille noen spørsmål om hvordan vi kommuniserer, og om vi egentlig bruker de riktige verktøyene. Jeg har arbeidet i flere store organisasjoner hvor vi faktisk opplevde en viss grad av det jeg vil kalle intern søplepost. En årsak til dette var at mange brukte e-post til langt flere oppgaver enn der e-post er en egnet kommunikasjonsteknologi.

Diskusjonen om ISPenes rolle var også interessant. Etter min mening er det i ferd med å bli et problem at filtrering av spam og virus er noe brukere betaler ekstra for. Jeg mener ikke at dette er noe operatører som Telenor skal levere gratis. Filtrering er en jobb som krever ganske store ressurser. Det som er en interessant tanke er å si at spam og virus er blitt et så stort problem at filtrering er en funksjonalitet ISPene er pålagt å levere. La det være opp til brukerne å velge om filtrene skal brukes og hvordan de skal brukes.

Det blir omtrent som bremser på biler. Bilprodusentene er pålagt å levere biler med tilfredsstillende bremser. Det betyr ikke at de som kjører rundt på veiene bruker bremsene, men det er likevel viktig for trafikksikkerheten at alle har bremser på bilene sine.

Til slutt en liten fagterminologisukk. Den teknologien som ofte omtales som bayesiansk filter er som regel ikke det. Det ligner, og som regel virker det ganske bra, men svært ofte er det er ikke Bayes etter boka. (Det bare ligner veldig.) Det er selvsagt matematisk flisespikkeri, men jeg nevner det ikke så ofte heller.

Lenke til denne artikkelen: E-pest og kommunikasjonskolera

Gullpøbelen

Jeg foretrekker Michael Moore i små doser, men selv små doser fortjener stor heder enkelte ganger. Gullpalmen og kritikerpris i Cannes kan virke i overkant, men det står i stil med prisvinneren.

Dagbladet påstår (kl 22:06) at: Det er første gang en dokumentar vinner gullpalmen. Det er det ikke, dokumentaren Le Monde du silence vant gullpalmen i 1956.

Omtale:
— BBC News
— NRK

Lenke til denne artikkelen: Gullpøbelen

Microsofts bloggebegeistring

Etter å ha blogget om prosjektblogger og arbeidsblogging tok jeg meg tid til å skumme gjennom talen til Bill Gates hvor han snakker om mye annet i tillegg til blogging. En interessant liten ting er at starten på den delen av talen som handler om blogging omtaler ting som får meg til å tenke på Wiki. Deretter fokuserer Gates på at blogger og RSS løser en del av problemene vi har med e-post. Men det får være nok om hva Bill Gates har sagt. Det som er like interessant er det bloggere og analytikere sier om Microsofts bloggebegeistring.

Joi Ito har lest om saken i Yahoo News og sier det slik:

Does the fact that Bill Gates explained blogs to a bunch of people who already knew what blogs were mean anything substantive?

Omtalen til Reuters har vel et vesentlg poeng:

Since blogging, and many of the tools needed to post blogs, can work independently of Windows, they could be used to draw away from Windows-based software, similar to the threat posed by Netscape in the early days of the Internet, analysts said.

Robert Scoble , Microsofts egen bloggevangelist, kommer først med en kommentar til Joi Ito hvor han nevner Atom og snakker varmt om RSS 2.0, og starter en lang og interessant diskusjon. Litt senere kan Scoble fortelle at det kommer to fra Microsoft på neste Atom-møte.

Mary Jo Foley (Microsoft Watch) stiller spørsmålet sitt fra en annen synsvinkel:

How do you explain Real Simple Syndication (RSS) to 100 CEOs, some of whom are barely comfortable checking their own e-mail?

Fra dette ståstedet finner vi et annet svar på spørsmålet til Joi Ito i Investors Business Daily. Når Bill Gates snakker om blogging i et foredrag for toppledere vil mange toppledere forsøke å finne ut hva blogging er for noe. Det blir nok en del møter og notatskriving om blogging rundt om i verden neste uke.

Den positive følgen av dette, bortsett fra at flere virksomheter aktivt vil støtte at ansatte blogger, er at det legger et grunnlag for at det blir utviklet nye verktøy og anvendelser av bloggeteknologien. En negativ effekt av dette er at alle som tror de kan få solgt noe bare de begynner å si blogg, blogg vil komme strømmende til, men summen av dette er et mer aktivt og utfordrende marked.

Det er alltid spennende å ha jobbet med en teknologi en stund i det en av de store aktørene bestemmer seg for å annonsere at dette er riktig og viktig.

Se også:
— Business Wiki

Lenke til denne artikkelen: Microsofts bloggebegeistring