digme: blogg

7 fotobloggere i New York

På torsdag har syv fotobloggere fra New York en utstilling i Apple Store SoHo. Dessverre er det langt utenfor mine reiseplaner, men det er en god anledning til å se flere forskjellige foto­blogger fra én by.

For dem som sverger til moblogging er det kanskje et skår i gleden at det ikke er mange bilder fra mobil­telefon med kamera her. Det meste er gjort med digitale kompakt­kameraer, men det det er veldig bra kvalitet på en del av disse bildene. For min egen del bryr jeg meg ikke så mye om forskjellen, jeg håper og tror at det vil komme gode kompakt­kameraer med bluetooth på markedet om ikke så lenge. Da blir mob­logging med gode kameraer en veldig enkel sak.

Lenke til denne artikkelen: 7 fotobloggere i New York

Skjerm på armen

Mobil på brystet, svett i pannen, skjerm på begge armer…

(Bilde fra Vodafones presentasjon)

Vodafone har lagt ut noen framtids­fortellinger på nett. Artig laget, men de inneholder ikke noen tekno­logiske sjokk. Vodafone viser fram en liten mobil­telefon som ikke lenger ser ut som en telefon, ymse anvendelser av elektronisk papir, og et par utgaver av en arm­bånds­skjerm. Utgaven som er avbildet over er i største laget etter min smak. Jeg kan liksom ikke fri meg fra synet av en ivrig mobil­bruker med armen i fatle og senskader etter for stor armbåndskjerm.

Det hyggelige er at mobilbransjen i økende grad begynner å se for seg at brukerne ikke vil gå rundt og klemme mobil­telefonene mot ansiktet som en annen sutte­klut eller teddybjørn.

Det svake punktet med disse framtids­fortellingene er at de er litt for positive, og personene er påfallende motiverte. Når vi ser en person sitte hjemme og lese på elektronisk papir får hun en melding om å bli med vennene ut på byen. Greit nok, men hvorfor ser vi ikke samme personen som danser tett med drømmeprinsen i det armbåndsskjermen begynner å mase med venner som mener andre ting er mer spennende?

Lenke til denne artikkelen: Skjerm på armen

Kameramobilforbud

Stadig vekk dukker det opp bekymrede utsagn om mobiltelefoner med kamera. Siste runde i norske medier var i forbindelse med at nyhets­mediene ønsker tips som MMS med bilder. Jeg har kommentert problemene med slike forbud tidligere. De er bare effektive i en nudistleir, og knapt nok det.

(Bilde fra en Casio-reklame)

At mobiltelefoner er avlange greier vi holder opp mot siden av ansiktet skyldes bare tradisjon og mental treghet. Mobil­telefonens teknologiske innmat utvikler seg langt raskere enn telefonens form. For å danne oss et bilde av utviklingen må vi tenke oss den neste generasjon brukere, og ikke bare den neste generasjon teknologi.

Bildet over er et arbåndsur med kamera. Det er et produkt som lever et stille liv i skyggen av mobil­telefoner og mp3-spillere, men den er der. Det er mulig at arm­bånds­ur ikke er så trendy nå lenger, men moter kommer og går.

Det viktige er å huske på at det finnes flere digital­kameraer enn de som er bygget inn i mobil­telefoner. Forbud mot kamera­mobiler er til besvær for dem som bruker mobil­telefoner, men til svært liten hindring for dem som ønsker å foto­grafere. Og, om noen lager et poeng av at kamera­klokken på bildet ikke er på nett slik som mobil­telefoner er så må jeg skuffe. Klokken har trådløs overføring av data og det bør ikke ta mer enn et taste­trykk å få sendt bildene til en mobiltelefon.

Det finnes også digitale kameraer i annen for­bruker­elektronikk. Les mer om dette i Reiter's Camera Phone Report.

Lenke til denne artikkelen: Kameramobilforbud

Preventiv mobilporno

Mobiltelefoner får stadig nye bruksområder. I forrige uke kunne Atlanta Journal-Constitution melde om en kvinne som ble utsatt for en blotter. Hun hadde mobil­telefon med kamera.

She was shocked, she said, to see the man exposing himself. He offered her money and asked her to get into the vehicle, she told police.
Startled, the woman reached for her cellphone. But instead of calling 911, she took some pictures.

Bildene hun tok av blotteren sendte hun raskt til politiet.

Vel, det er altså ikke bare mobbere og kikkere som bruker kameratelefoner.

(Via Smart Mobs)

Lenke til denne artikkelen: Preventiv mobilporno

Øreproppstress

Vinter og ørepropper for mobiltelefon er ingen god kombinasjon. Når ørene blir kalde sklir proppen lettere ut. Det er litt irriterende, og propper som detter ut er alt annet en handsfree. Piercing eller lue med øre­klaffer er ikke alternativer jeg vurderer. Blåtann­propp er heller ikke noe godt alternativ ettersom den er i veien for vanlige luer.

Jeg har lett etter en billig og enkel løsning på problemet, og nå fant jeg den. Logitech, mest kjent for sine mus, har laget en liten krøll i myk plast som sitter godt selv gjennom svært rystende opplevelser.

Eneste jeg ikke liker helt er at den er laget for høyre øre. Jeg fortrekker venstre. Takk og pris virker den sånn nogen­lunde på venstre øre også. Eneste grunn til at den er laget kun for å brukes på ene siden er for å få plasss til logo. Det er ganske talentløst å ofre bruker­vennlighet kun for å få plass til et lite merke.

Lenke til denne artikkelen: Øreproppstress

Det interaktive publikum

Det er snakket og skrevet mye om interaktive medier. Med jevne mellomrom får vi høre om mulighetene med fram­tidens interaktive kring­kasting og andre digitale masse­medier, for ikke å snakke om interaktive bøker og interaktiv film.

Fokus er først og fremst på mediet, og for­vent­ningene er rettet mot hva slags innhold vi vil få tilgang til i framtiden.

Det er en spennende diskusjon, men jeg er like interessert i å se på hvordan aktørene i medie­bransjen vil utnytte et interaktivt publikum. Mulighetene er store.

Når det gjelder innhold som virkelig utnytter de interaktive medienes mulig­heter så antar jeg at reklame­bransjen vil ha en ledende posisjon. Et eksempel er film og fjernsyn. Den klassiske reklame­filmen er relativt kort og produ­sentene er ofte ressurs­sterke. Interaktive reklame­filmer er et helt annet prosjekt enn å lage en interaktiv spillefilm.

Når vi ser på de interaktive formatene fra reklame­bransjens side så blir idéen med det interaktive publikum langt tydeligere. Det bud­skapets av­sender ønsker er å påvirke publikums adferd. Er det noen som er tjent med et interaktivt publikum så er det vel de som tilbyr all verdens produkter og tjenester gjennom reklame.

Annonsører vil påvirke publikum til å kjøpe produkter og tjenester. Kring­kastere vil påvirke publikum til å ikke skifte kanal i tillegg til det er fint når publikum sender dyre tekst­meldinger til redaksjonene. Kringkasterne vil også bruke de mulighetene teknologien gir dem til å til­rette­legge nyttig informasjon for annonsører.

Teknologien som gir publikum tilgang til interaktive tjenester og innhold kan også gi leverandørene tilgang til et interaktivt publikum.

For nyhetsmediene betyr et interaktivt publikum en anledning til å skjerpe nyhets­bered­skapen. Redaksjonene oppfordrer publikum til å ta bilder av nyhets­aktuelle hendelser og bruke MMS for å sende tips. I tillegg til muligheten for bilder får redaksjonen også telefon­nummeret til et øyen­vitne som kan inter­vjues og som kanskje vil låne bort mobilen sin som mikrofon slik at journalister kan intervjue andre som er på stedet. Lokke­middelet er belønning i form av penger dersom stoffet blir brukt.

VG satser friskt. Utviklingen vekker en viss skepsis, også innad i bransjen. Jeg så for meg denne utviklingen for en god stund siden, men jeg tviler på at utviklingen lar seg stoppe.

Det interaktive publikum sender ikke bare inn tips som redaksjonen kan reagere på ved å sette journalister på saken. Publikum blir leverandører av råmateriale og de er aktive hjelpere for en profesjonell redaksjon. Det vi får håpe på er at disse redaksjonene vil sile informasjonen de får på en anstendig måte og utvise stor forsiktighet dersom de sender amatører inn i begivenhetene med mobil­telefonen på strak arm.

Lenke til denne artikkelen: Det interaktive publikum