digme: blogg

Ansvarlig lenking

Eirik Newth lurer på hvordan noen tør å bruke Microsofts Internet Explorer. Jeg vil anta at de fleste ikke engang vet at de burde være bekymret. Det er ikke med nettlesere som med cyberterror hvor få tør si noe om hva slags anslag som kan skje, men langt flere er nervøse for at dette noe skjer. Personlig er mer bekymret for hva Internet Explorer kan finne på, men det store flertall klikker seg bekymringsløst fram i nettlivet.

Det kan selvsagt hende at jeg tar feil, og at alle explorer-brukere følger Microsofts råd om at sikker surfing er klikkfritt. For dem som ikke har tid til å lese alt Microsoft skriver kan jeg sitere høydepunktet:

The most effective step that you can take to help protect yourself from malicious hyperlinks is not to click them. Rather, type the URL of your intended destination in the address bar yourself. […]

Ikke klikk! Det er en enkel og effektiv løsning og de som legger ut nettsider med anstendig materiale kan jo lett følge opp dette rådet. Da vil framtidens nettsider se ut som denne siden fra Smithsonian Center for Education and Museum Studies.

Lenke til denne artikkelen: Ansvarlig lenking

Sleivsalg

Noen ganger får jeg så gode tilbud at det nesten ikke går an å si nei. Denne gangen var det en selger fra Telenor som ringte for å selge bredbånd og tilbød meg 20-30 ganger raskere forbindelse enn det jeg hadde nå. Prisen var ikke så aller verst heller, men dessverre var det for godt til å være sant.

Jeg skulle selvsagt tatt selgeren på ordet, men nerden i meg var for nysgjerrig og bare måtte høre når Telenor hadde startet å selge 25 Mbit/s ADSL. Vel, det hadde de ikke. Selgeren trodde bare ikke at noen av dem han ringte til hadde noe annet enn oppringt Internett. Jeg har beholdt dét abonnementet som en reserveløsning, og kjekt og ha når jeg er ute på tur.

Jeg skal ikke klage på pågangsmotet til selgeren. Han forsøkte umiddelbart å selge meg samme båndbredde jeg har i dag, og jeg skulle bare betale litt mer enn det jeg betaler nå. — Vel, jeg tror tror ikke det betyr at jeg får mer igjen for pengene mine.

Nå kan det være interessant å høre på at selgere forklarer hvorfor jeg skal bruke mer penger på noe, men alt med måte. Jeg forklarte i stedet hvorfor jeg ikke var interessert. Telenor har nemlig satt opp nettet sitt på en måte som i mange tilfeller tvinger meg til å bruke proxy. I enkelte av disse tilfellene fører det til at trafikken blir omdirigert til feil maskiner, og i andre situasjoner oppstar det andre typer feil. Da Telenor mente at dette var mitt og mine kunders problem, og aldeles ikke deres problem, så var det ikke noe vanskelig valg å bytte leverandør.

Dermed var det litt komisk å bli utsatt for et forsøk på friste meg til å bytte tilbake med et dyrere tilbud enn det jeg har i dag. Jeg lurer på hva neste utspill blir.

Lenke til denne artikkelen: Sleivsalg

Gratisprisen

Når jeg får tilbud om gratistjenester av ymse slag tar jeg alltid en titt på vilkårene for tjenesten. Enkelte gratistjenester er egentlig ikke så gratis som de utgir seg for. En av de friske variantene er tjenester som krever å få omfattende rettigheter til informasjonen brukerne legger inn.

For ikke lenge siden begynte det å komme invitasjoner til å registrere meg hos Orkut. Det tok litt tid får jeg oppdaget det, for e-posten fra Orkut gikk rett i spamfilteret. Jeg tror ikke jeg kommer til å endre på det.

Orkut har en interessant formulering i vilkårene for bruk:

By submitting, posting or displaying any Materials on or through the orkut.com service, you automatically grant to us a worldwide, non-exclusive, sublicenseable, transferable, royalty-free, perpetual, irrevocable right to copy, distribute, create derivative works of, publicly perform and display such Materials.

Alt du legger inn op Orkut ønsker de for evig og alltid retten til å bruke, framføre, omarbeide og selge eller lisensiere videre til andre.

Andre gratistjenester har eller har hatt tilsvarende ønsker. Den siste som fikk en del oppmerksomhet om dette var mobloggtjenesten textamerica.com som en stund etter endret sine vilkår for bruk. Det er sikkert flere, og det frister litt å lage en oversikt over nettsted med slike betingelser.

Lenke til denne artikkelen: Gratisprisen

Berømmelsens pris

For å vri litt på Andy Warhols utsagn: I framtiden vil alle ha råd til å være berømte i 15 minuter.

Med Internettet og ikke minst verdensveven er det egentlig ikke noe oppsiktsvekkende med det gamle utsagnet til Warhol, men det er en liten ulempe med teknologien. Du risikerer å få regningen for den store oppmerksomheten.

Når ITavisen skriver at Microsoft har kastet inn håndkledet i kampen mot Mike Rowe som opprettet nettstedet MikeRoweSoft.com så er det en underlig framstilling. Antagelig fikk journalisten bare med seg halve historien.

Hele historien, så langt, er at det er Mike Rowe som har kastet inn håndkledet. Omtalen førte til stor trafikk på nettstedet, og slikt koster penger. For mye penger for en student med webdesign som bigeskjeft.

Dermed var det Microsoft som fikk det som de ville.

Mike Rowe fikk likevel mer enn 15 minutter i rampelyset før det ble for dyrt.

in the future everybody will be famous for 15 minutes

(via Lockergnome Tech News Watch)

[Oppdatert 2004.01.22] Det ser ut som nettstedet til Mike Rowe er tilbake på nett. Det er en hyggelig utvikling. Det forandrer jo ikke det faktum at også berømmelse på nett kan ha en direkte og praktisk kostnad. Dersom resultatet at et nettsted tvinges ned på knærne mange hundre tusen nysgjerrige mennesker som ikke skaper inntekter så kan det være en dyr form for reklame, selv om det er en mulighet for at Mike Rowe får noen nye kunder som en følge av all oppmerksomheten.

[Oppdatert 2004.01.26] Det ser ut til at denne historien slutter med at Microsoft kjøper domenenavnet og inviteter Mike Rowe på en tur til hovedkvarteret sitt som en del av betalingen.

Lenke til denne artikkelen: Berømmelsens pris

Patenterbart?

Noen ganger kommer det historier om patenter og krav knyttet til patentrettigheter som gir grunn til å undre seg over hva som egentlig kan patenteres. Både The Register og News.com omtaler US Patent 6,671,714 - Method, apparatus and business system for online communications with online and offline recipients som ble gitt i helt på tampen av 2003. Det er et patent som bør være en tankevekker, om det da egentlig er et gyldig patent.

Veldig forenklet går patentet ut på å tilordne både e-postadresser og URLer til brukere ved å følge et system hvor e-postadressen navn@domene.toppdomene gir URL med maskinnavn navn.domene.toppdomene.

For å ta patentkrav nr. 1 på engelsk:

1. A method for assigning URL's and e-mail addresses to members of a group comprising the steps of:

• assigning each member of said group a URL of the form "name.subdomain.domain"; and
• assigning each member of said group an e-mail address of the form "name@subdomain.domain;"

wherein the "name" portion of said URL and said e-mail address is the same and unique for each particular one of said members such that an only difference between said URL and said e-mail address for said member is that in said URL the "@" symbol of the e-mail address is replaced with a "." and wherein said "subdomain" portion of said URL and said e-mail address is the same for all members of said group.

En ting at dette opplegget er så enkelt at man kan undre seg over hvor lave krav det egentlig settes til oppfinnelseshøyde i USA. Det som er litt verre er at dette systemet virker kjent.

Hvor kjent? Det tør jeg ikke mene noe om, men i forhold til Internettet er det i alle fall gammelt. Å erstatte @ med en . er en notasjon for e-postadresser som er brukt i SOA-feltet i DNS, og beskrevet i RFC 883 (som ble publisert i 1983). Se selv på side 45. (Om noen mener at forklaringen er i minste laget så kommer det kanskje bedre fram i RFC 1034 og 1035.)

Nå vil noen sikkert si at 1983 var før Web og URLer. Likevel, det er ikke til å komme fra at idéen med å skrive en e-postadresse som et maskinnavn er publisert og brukt lange før søknaden på det nevnte patentet ble levert inn i 1999. Jeg lurer litt på hvilke krav patentmyndighetene i USA egentlig stiller til oppfinnelseshøyde.

Lenke til denne artikkelen: Patenterbart?

Flerbruksdingser

Jeg er alltid litt skeptisk til dingser som skal brukes til flere ting. Flere funksjoner betyr gjerne både flere kompromisser og høyere pris. I tillegg er det ulemper dersom en av funksjonene går i stykker. Dersom kameraet i mobilen din går i stykker må du som regel sende hele telefonen til reparasjon. Det er dobbelt irritasjon.

Noen ganger er det faktisk sånn at det ikke blir så veldig mye dyrere at det er flere funksjoner, og da er det ikke noe å tenke mer over. Jeg har lenge sett etter en enkel, liten digital lydopptaker for de få gangene jeg trenger en diktafon. Det er ikke ofte, men det er veldig kjekt når behovet er der.

Valget falt på en JazPiper UBit. En liten minnepinne som kan spille både MP3 og WMA i tillegg til at den har en liten mikrofon og kan ta opp noen timer lyd. Mitt eget behov er dekket med 128 MB og den modellen kostet litt under tusen kroner.

Inntrykket etter et par dagers bruk er at det er en kjekk liten sak som dekker behovet, selv om det er litt mer enn ett klikk for å starte opptak (4 for å være nøyaktig). En liten detalj i konstruksjonen som kan være irriterende er at bryteren for tastelås sjekkes av programvaren. Det er rimelig klønete når spilleren er avslått. Får på-knappen et trykk så slør spilleren seg på, oppdager at tastelåsen er på, og skrur seg av igjen. Jeg har en mistanke om at det kan gå med et batteri på den måten.

Det jeg valgte bort i denne omgangen var radio. Det var litt fristende å få en radio med opptaksmulighet, men de få modellene jeg fant med både mikrofon og radio var dyre og klumpete. Behovet for aldri mer å gå glipp av hallo i uken er ikke stort nok.

Lenke til denne artikkelen: Flerbruksdingser

Kostbar ventetid

Etter at Microsoft tapte Eolas søksmål om patentinngrep i fjor bestemte amerikanske patentmyndigheter at de ville granske patentet på nytt. Det var gode nyheter for dem som tviler litt på dette patentet, og for W3C som risikerer å måtte endre grunnleggende standarder for verdensveven dersom patentet opprettholdes. Dessverre er det en liten hake ved patentmyndighetenes beslutning ettersom det på ingen måte er noen automatikk som gjør at domstolene tar en pause mens patentgranskerne går i tenkeboksen igjen.

Nå er en ny runde i retten ferdig, og dommeren mente at det ikke var noen grunn til å utsette saken og dommen i påvente av en ny patentgranskning. En utsettelse ville være til stor skade for Eolas dersom patentet ble opprettholdt, og beslutningen om ny granskning ble tatt for sent i forhold til søksmålets gang i rettssystemet.

Dermed fortsetter tvisten i rettssalene samtidig som patentet granskes på nytt. Det blir i det minste mye arbeid for advokatfirmaene, og kostbar ventetid for teknologifirmaene.

Lenke til denne artikkelen: Kostbar ventetid

Enkelt tiltak mot kommentarspam

Ok, det er ikke enkelt dersom du ikke kan programmere. Det er heller ikke effektivt mot all kommentarspam. Problemet jeg retter meg mot er automatisk posting av kommentarer, dvs. spambots. En bonus er at mekanismen også rammer dem som spammer blogger som er på språk de ikke behersker.

Jeg tilbyr ingen kode, men en engelskspråklig versjon av forslaget sendt av sted til ivrige kodere.

Løsningen er enkel og allerede i bruk i andre sammenhenger. Prinsippet er det jeg selv kaller for en gnirut-test, dvs. en slags omvendt turingtest.

Prisnippet er enkelt. Til hver enkelt post knytter du en kort tekst eller et bilde som brukes til å utfordre den som ønsker å skrive en kommentar. I tillegg spesifiserer du ett eller to ord som er godkjente svar,

Et eksempel er at utfordringen er teksten "2 + 2 =" og godkjente svar er "4" eller "fire".

Et annet eksempel er at utfordringen viser til teksten, f.eks.: "Hva er det andre ordet i tittelen?" og godkjent svar for denne artikkelen er "tiltak".

Om noen ønsker å bruke et bilde av tekst eller tall og la folk skrive inn det så er det i alle fall ikke vanskeligere å programmere denne muligheten. Og for all del, noen kommer sikkert til å bruke en slik mekanisme til å spørre etter passord. Bloggere med mensa-tilbøyligheter kan kanskje bruke det som en liten IQ-test.

Hvordan kan dette knyttes til bloggen? Det kan gjøres relativt enkelt. Enten utfordres brukeren umiddelbart og da kreves det bare et ekstra felt i kommentarinnleggingen.

Et alternativ som kan brukes til å gjøre det enda litt sikrere er å kreve at brukeren går veien gjennom forhåndsvisning av kommentar og kun vise utfordringen i vinduet for forhåndsvisning. Da er det mulig å kombinere mekanismen med svartelister og ikke vise utfordringen til brukere som blir fange opp av disse mekanismene.

Lenke til denne artikkelen: Enkelt tiltak mot kommentarspam

Big blogger? Virkelighetsblogging?

Jeg ble nysgjerrig da jeg så omtalen av The Big Blog Show og ønsket i det minste å finne ut hva en reality blog skulle være for noe. Det skapte jo en viss undring om hva slags blogger vi vanlige bloggere holder på med dersom virkelighetsblogging skulle være noe spesielt.

Vel, så langt ser det ut som en markedsføringsgreie som ikke er helt gjennomtenkt. Det er ikke mer enn en gruppeblogg. Ingen konkurranse. Ingen regler, i det minste ikke ennå, ut over at deltagerne må bruke Blogger Pro. Ingen premier, altså ingen økonomisk godtgjørelse for strevet.

Det eneste som gjenstår av motivasjon da må være håpet om at å delta i en gruppeblogg kan gi en ukjent blogger en høyere profil. Haken er at i så fall bør arrangøren være godt kjent fra før. I tillegg burde de nok laget ferdig konseptet sitt før de begynte å annonsere for det.

(via Lockergnome Tech News Watch)

Lenke til denne artikkelen: Big blogger? Virkelighetsblogging?

Utskriftsstilsett og kommentar-RSS

Etter flere oppfordringer har jeg snekret sammen et stilsett for utskrift av artikler. Merk at det kun er knyttet til artikler, ikke hovedside, tema- eller månedsarkiv. Det er ikke nevneverdig godt testet heller, så kommentarer mottas med takk.

En kommentar-RSS er det også blitt tid til. Jeg har sjekket syntaks, men om noen oppdager mangler eller at jeg har klart å lage spagetti av lenker, titler og tekster så er det bare å kommentere. Siden koden fremdeles sorterer som test så legger jeg ikke ut lenken i margen ennå, men den er her: Kommentar-RSS.

Lenke til denne artikkelen: Utskriftsstilsett og kommentar-RSS