digme: blogg

Pusledingser for vinteren 2004

Det ser ut til at jeg har klart å motstå fristelsen for å kjøpe en Nokia 6600 dette året, men det spørs om det holder ut over vinteren. Venter jeg lenge nok kommer det alltids nye nyere og mer spennende. Så langt er jeg veldig fornøyd med min Siemens S55, men det er for lite minne på den. Grunnen til at jeg foretrekker Siemens er at de har vært flinke til å gjøre teknisk dokumentasjon tilgjengelig for oss som liker å fikle.

Nå er mobiler hyllevare og egentlig ikke så spennende dingser for notoriske fiklere. Et mer spennende prosjekt jeg har på lysten over ting jeg kan tenke meg å bruke litt tid på neste år er å få synkronisert et par-tre gode digitalkameraer. I år har jeg lekt litt med digitale stereobilder, neste år har jeg lyst til å gjøre noe mer ut av dette.

Nå er det sikkert noen som lurer på hva jeg skal med tre kameraer til stereobilder, men det har en enkel forklaring. Det er noen visningsteknikker hvor det er kjekt med mer enn to bilder. Det er også fristende å ha en rigg med tre kameraer for raskt å lage enkle 3D-modeller av ting.

Om jeg ikke finner noe tilfredsstillende i i butikkene ender det vel med at jeg gjør et kirurgisk inngrep i et par Nikon Coolpix. Det er egentlg ikke så mye jeg behøver. Det holder egentlig med å trekke ledninger fra et par brytere, men litt av utfordringen med slike fikleprosjekt er å ikke gi seg med en gang problemet er løst. Jeg har noen idéer om hva jeg har lyst til å bruke en liten flerkamerarigg til og hvordan jeg vil styre den.

Et annet planlagt prosjekt for vinteren er å lage noen fotolamper med lysdioder. Jeg vil ha både til videokamera, stillkamera og til mobilkamera. Dette er ikke noe komplisert prosjekt, og det er dukket opp en rekke nyttige nettsted for lysdioder. Antagelig blir det til at jeg bytter ut noen lommelyktpærer også.

[Oppdatert 2004.01.01]
For dem som lurer på hvordan en fotolampe med lysdioder kan se ut så er Nikon Cool-Light SL-1 et godt eksempel. Dette er en enkel erstatning for en ringblitz, men fordi den ikke er så lyssterk er den stort sett begrenset til makrofotografering. Begrenset lysstyrke til tross, denne typen lamper er også brukbare for å lage den lille lysrefleksen i øyet på portretter.

Det finnes forøvrig mobiltelefoner med tilsvarende lampe innebygget.

Med en hjemmesnekret versjon av denne typen lamper kan jeg få mer lysstyrke og lamper tilpasset større linsediameter.

Lenke til denne artikkelen: Pusledingser for vinteren 2004

Høytidsspam

Etter en kort juleferie kan jeg slå fast at mitt spamfilter nå virker tilfredsstillende. Bare en spamleverandør hadde klart å komme seg rundt reglene mine, men det går raskt å rette på. På lengre sikt er jeg litt bekymret for at filtreringen vil kreve større og større ressurser. Jeg antar jeg blir nødt til å betale mer for effektiv filtrering i løpet av 2004.

Mitt eneste umiddelbare problem er at det er en liten fare for at viktige meldinger blir stoppet av spamfilteret. Jeg får oppdrag via e-post og tapte inntekter er ingen hyggelig tanke. Så langt holder det med å lese overskriftene i spamfolderen en gang i uka, men på et eller annet tidspunkt blir også dette for omfattende.

Det var også mer ondsinnet e-post enn vanlig den siste uka. En liten bunke meldinger med trojanske hester og et par forsøk på bedrageri med forfalskede nettsted og lurepekere. Med andre ord er det noen som har alt for god tid i jula.

Det store spørsmålet er likevel hvorfor så mange spammere bryr seg med å ønske god jul i meldingene sine. Tror de virkelig at vi har åpnet filtrene for tilfeldig julepost? Mitt filter er høytidsnøytralt, uansett hvor mye spammerne ønsker å sende meg en personlig hilsen for jul, nyttår, valentinsdag, påske eller hvor lenge denne høytiden varer.

Lenke til denne artikkelen: Høytidsspam

Vinterflash

Det er ikke matematisk korrekthet her, men de fleste stiller ikke slike akademiske krav til interaktiv julemoro.

[artikkelen er redigert]

Lenke til denne artikkelen: Vinterflash

Digital porto — neppe

Dagens næringsliv, ITavisen og ITavisen Business omtaler utspillet fra Forrester Research om at det eneste som ser ut til å kunne stoppe søppelpost (spam) er å innføre porto for e-post.

Ved første øyekast virker det som et fornuftig forslag. I dag koster det nesten ingenting å sende e-post, men mottagernes utgifter øker. Vi betaler ekstra for filtrering og bruker uansett mye tid på å sortere e-post.

Forslaget har også en historisk parallell.

Før vi fikk frimerker og et velorganisert postvesen måtte både avsender og mottager betale for brevene. Dette er ikke det eneste vi kan lære av historien. Dessverre er det slik at posten gir rabatt til dem som sender ut reklame i store mengder. Jeg vil tro at de som skal besørge e-post med porto med tid og stunder vil gjøre det noe tilsvarende.

Ingen blir veldig etiske bare fordi de får betaling for noe. Den normale reaksjonen er vel at de ønsker å tjene mer. Mer e-post, større omsetning.

Dette gjør at jeg tviler litt på at en digital porto gir noen permanent løsning på problemet med søplepost. Volumet vil minke, men det er stor fare for at det fremdeles vil være mer reklame enn personlig post.

Jeg tror heller ikke at porto er en mekanisme som passer med Internettets iboende egenskaper.

Hvilken løsning egner seg bedre? Jeg er ikke sikker, men en mulighet kan komme når digital signatur blir vanligere. Det finnes allerede tjenester hvor alle meldinger må signeres for å komme fram til mottageren. Jeg kan godt tenke meg en hverdag hvor jeg bare mottar slike brev.

Filtrering basert på signatur er enkelt. Avsendere jeg har godkjent slipper rett gjennom. Avsendere jeg ikke kjenner kan komme i en egen kø, og usignert post returneres avsenderen. Det jeg vil betale for er offentlig nøkkelinfrastruktur (PKI) og tilhørende nøkkelsertifikater.

En annen betalingstjeneste kan være en introduksjonstjeneste. En sekretærfunksjon som formidler en henvendelse mot betaling. Det blir en slags porto på den første e-postmeldingen, men etableres det en kontakt kan etterfølgende meldinger sendes direkte. Dersom introduksjonstjenesten du bruker begynner å formidle reklame eller andre former for uønskede meldinger kan du bare si opp avtalen og finne en ny tilbyder.

[Oppfølger: Digital porto á la P2P? 2004.01.08]

Lenke til denne artikkelen: Digital porto — neppe

En PC pensjoneres

Årets siste firmabeslutning er at jeg har én PC for mye. Dermed er det på tide å pensjonere min eldste maskin. Dess­verre er dette maskinen jeg har brukt til regnskap og administrasjon, og da holder det ikke å ta en siste sik­ker­hets­kopi før jeg trekker ut kontakten. Her er det mye data som må flyttes til ny maskin.

Dette er en relativt enkel oppgave alle maskinene mine, med unntak av den eldste. Løsningen er som regel å kjøpe et nyttig til­leggs­ut­styr, men denne gangen uten å opp­gradere maskinen. Valget ble en ny løsdisk (også kjent som ekstern harddisk). Det var en positiv overraskelse.

For et par tusenlapper fikk jeg en Maxtor 5000DV, en 160 GB disk som snakker både USB 2.0 (hi-speed) og 1394 (firewire). Nå er dette produktet ett år gammelt, men det har fått en hyggelig pris etter hvert. Det er f.eks. billigere og enklere å lagre digital video på en slik disk enn å bruke video­kassetter. På bildet har jeg lagt en CD på toppen av løs­disken for å vise stør­relsen, vekten er 1,2 kg.

Jeg har flere slike løsdisker, men de snakker bare 1394. I tillegg til å lagre video er slike disker veldig kjekke når jeg skal lage en rask sik­ker­hets­kopi. Det gjør jeg alltid når jeg tar med meg min bær­bare ut av kontoret. Da slipper jeg i det minste å tenke på PCen om jeg sklir på et glatt fortau.

Jeg kunne tenkt meg at julenissens verksted eller en annen stor elektronikkprodusent bør lage er en enkel liten sak som kan kobles mellom slike disker og det digitale videokameraet mitt. Det som finnes i dag er ikke lite nok, litt for dyrt og ikke enkelt nok etter min smak.

Lenke til denne artikkelen: En PC pensjoneres

Digital skoletrøtthet

Mandag denne uken var jeg med på nettkonferanse i regi av Harvard Business School Publishing. Det var et interessant tema, men jeg var like nysgjerrig på form og gjennomføring. Til tross for nettets multimediale muligheter er ikke kunnskapsformidling noen mindre utfordring enn når det gjøres i tradisjonelle former.

Med hensyn til forelesninger er i utgangspunktet enig med sukket fra andedammen. Materialet som finnes på Harvard@Home er sovemedisin over bredbånd. Lange videoklipp med liten visuell informasjon, lite tekst og liten mulighet for navigering i materialet.

Konferansen brukte enklere teknologi og stilte større krav til publikum. Det er interessant å sammenligne disse to tilbudene.

Nettkonferansen var et kommersielt tilbud og forventningene var større. I motsetning til forelesningene var konferansen en direkte overført begivenhet. Det ga mulighet for spørsmål fra publikum.

Konferansen brukte en enklere teknologi enn foredragene. Lyd over telefonlinje og tekst og bilder over nettet. Det kan virke gammeldags, men det fjerner kravet om bredbånd og gir en utmerket lydkvalitet. Video ble ikke brukt, men jeg savnet det ikke. Jeg visste hvordan foredragsholderen så ut.

Direkte overføring etablerer en kontrakt mellom foredragsholder og deltagere som gjør det akseptabelt å høre på relativt lange perioder med ren presentasjon. Selv om foredragsholder kan "jukse" og benytte ferdige opptak for selve presentasjonen så gir jevne avbrudd med spørsmål og svar tilstrekkelig interaktivitet til å bekrefte at kontrakten følges opp. Spørsmålene kan sorteres og om nødvendig sammenfattes av redaktører som bidrar til å heve den faglige kvaliteten. Enkelte spørsmål kom direkte via telefonen, andre kom via redaktørene.

Det hele ga meg en følelse av å høre på radio, men det var radio med bilder. Det var god radio og jeg har en mistanke om at de som produserte dette kunne sitt radiofag.

Foredragsformen som Harvard@Home har valgt har ikke elementer som direkte overføring eller spørsmål og svar. Da blir sekvenser på over 10 minutter med et snakkende hode alt for lenge, og behovet for tekst veldig merkbart.

For noen år tilbake arbeidet jeg med et konsept som vi kalte fyrstikk-tv (matchbox tv). Navnet var inspirert av at video på nett, da som nå, vanligvis bruker en liten bildeflate. Kvaliteten er begrenset. Erfaringen vår var at formidlingen fungerte best dersom vi brukte korte videoklipp, gjerne kortere enn ett minutt og svært sjelden mer enn 3 minutter. Disse klippene plasserte vi i teksten, og de representerte høydepunkt og oppsummeringer.

Denne formen er tekst krydret med videoklipp. Det er tekst og illustrasjoner som bærer formidlingen, videoklippene er kun et spennende krydder. Videoklippene har likevel stor verdi. De gir pauser i tekstlesing. De gir teksten en stemme, et ansikt og troverdighet. Klippene kan også nyansere og understreke vanskelige avsnitt.

Lange utredninger i små bilder krever på sin side stor konsentrasjon fra mottageren og jeg skulle ønske at alle som lager undervisning på nett hadde forstått at dette er like kjedelig som å se uredigerte bryllupsvideoer.

Lenke til denne artikkelen: Digital skoletrøtthet

Ønskemoblogg

For dem som har problemer med å forklare venner og familie akkurat hva man ønsker seg så har noen oppfinnsomme funnet løsningen på dette. Bruk mobilkameraet på vindusshopping. Ta bilder av akkurat de tingene du ønsker deg. Ta bildet av butikken slik at det er lett å finne fram. Legg inn lenke til nettbutikker slik at det ikke er nødvendig å finne fram.

Textamerica har hatt en slik tjeneste en stund, men det er nå det er høysesong for høylytt ønsketenking. Det er litt interessant å lese listebeskrivelsene. Noen sier klart fra at dette ønsker de seg. Andre er mer vage og presenterer noen "idéer" og de med høy nerdefaktor fokuserer på hvilke dingser de har brukt til å lage ønskelisten.

Egentlig er det et interessant prosjekt. En stor flokk som går rundt og peker med mobiltelefonen på det de ser som de ønsker seg.

Men hva med oss som ønsker oss bilder?

Lenke til denne artikkelen: Ønskemoblogg