digme: blogg

Patent nytenkning?

Petra Moser fra MIT Sloan School har skrevet doktoravhandling om oppfinnelsers økonomi og reiser tvil om patentsystemets fortreffelighet.

We tell nations such as India that strong patent laws will help them to become more innovative. We’re surprised when they say they don’t want patent laws, but they have a point: Such laws could actually hinder innovation in those countries, and they are likely to shift the focus of innovation.

Hun har studert data fra siste halvdel av 1800-tallet og kommer med flere interessante observasjoner. Til New York Times sier hun følgende:

But many of the best innovators in what was the high technology of the day came from some of the smallest countries in Europe, and these nations did not have patent laws.

En av de mest interessante observasjonene til Moser er er at det at et land har patentlovgivning ikke påvirker antall oppfinnelser, men det påvirker hva slags oppfinnelser som gjøres og på hvilke områder oppfinnerne fokuserer.

Interessant, men er det nytt?

Nå er jeg ikke helt sikker på om Moser har studert lovgivningen i en del av de landene hun omtaler så nøye, for det eksisterte nok en del lovbestemmelser om patenter i noen av de land hun omtaler. Og, det som virkelig gjør meg litt betenkt med hensyn til omtalen av Mosers arbeid er at det nettopp i den perioden hun har studert eksisterte en sterk antipatentbevegelse i Europa. (Dog, jeg får ta et stort forbehold med hensyn til at jeg som vanlig er mer skeptisk til hva massemedia har fått med seg av et akademisk arbeid enn jeg er til selve arbeidet.)

I følge nettstedet til MIT Sloane School sier hun bl.a. at Nederland ikke hadde noen patentlov. Det går det vel an å si både ja og nei til. I dette landet var antipatentbevegelsen så sterk at de fikk opphevet patentloven i 1869. (Les mer om dette på side 15 i Are Stenviks bok patentrett.)

Med hensyn til den debatt det har vært rundt programvarepatenter den siste tiden er det uansett interessant med et tilbakeblikk.

Lenke til denne artikkelen: Patent nytenkning?

Advokat blogging

Erik Heels er ikke bare patentjurist, han er også ingeniør med nesten 20 års ferdstid på nettet. (Med andre ord dinosaur som jeg.) Han er mildt sagt frelst på blogging:

Blogs are the most important Internet development since the Web itself.

Sterkt sagt, men tar du en titt på arkivet hans så får du en idé om at han følger opp ord med handling.

Nåvel, det jeg ville framheve er hans artikkel om blogging. Han har en del interessante synspunkter, og anbefaler å erstatte hele det gamle nettstedet med en blogg. Jeg vet ikke om jeg er helt enig i det. Det finnes flere gode å organisere informasjon på som jeg ikke vil forkaste til fordel for ett format. Jeg er likevel helt med på å gjøre blogg-formatet til forside og nettstedets ansikt utad. Det vil hjelpe mange virksomheter til å sikre at forsiden er aktuell og interessant.

Så mangler det bare at jeg følger opp med å gjøre om forsiden på mitt eget nettsted, men det kommer snart. Det var bare det å få tid til å kode litt så jeg får utvekslet data mellom nettstedene.

Lenke til denne artikkelen: Advokat blogging

Nytt spamfilter II

Dag 2 med Norton AntiSpam var ikke så oppløftende. Jeg startet maskinen, leste e-posten, og ingenting ble filtrert. AntiSpam-programmet var der, men hadde ingen hjerne lengre. Oppdateringsprogrammet feilet, og enda verre - brannveggen og virusbeskyttelse var deaktivert. Brannveggen lot seg starte, men virusbeskyttelsen reagerte ikke.

Ikke mye hjelp å få av analyseprogrammet til Symantec. Det sa alt var ok bortsett fra brannveggen (som var det eneste programmet som virket). Da gjenstår det bare å se hva Symantec kundestøtte kan stille opp med.

Det slutter selvsagt ikke med dette. Avinstalleringen av AntiSpam var heller ikke problemfri. En eller annen prosess hang og det tok en drøy halvtime å komme seg gjennom avinstalleringen. Det er godt det er en rolig søndag og andre ting å finne på.

Antagelig er det en konflikt mellom programversjonene. Skal jeg ha AntiSpam 2004 så må antagelig alle Norton-programmene være 2004. Kjekt for Symantec, men dyrt for meg.

Lenke til denne artikkelen: Nytt spamfilter II

Nytt spamfilter

Som de fleste med lang fartstid på nettet har jeg mange forskjellige e-postadresser. Noen av dem er rene magneter for spam. Samtidig er jeg avhengig av at nyttemeldinger ikke blir filtrert bort. Siden jeg jobber på nettet kan jeg miste inntekter dersom e-post blir borte. Jeg har ikke lyst til å bruke for mye tid på å fikle med e-post heller, så jeg er alltid på jakt etter gode løsninger.

Denne høsten skal jeg pensjonere min gamle PC som jeg har brukt til administrasjon og arkiv, og jeg er i ferd med å sette opp maskinen som skal ta over. Nå var turen kommet til å sette opp e-posten, og jeg tenkte at nå passer det godt å prøve det nyeste programmet til Norton: AntiSpam 2004.

Nå er jeg egentlig godt fornøyd med å fikle til gratisprogramvare selv, men jeg har kunder som gjerne vil ha ting så enkelt og effektivt som mulig. Jeg bruker dessuten sikkerhetsprogram fra Norton på flere maskiner, og Norton Antispam er bundlet inn i 2004-versjonen. Dermed vil jeg jo møte dette programmet før eller siden. Da er før bedre enn siden.

I 2003-versjonen av noen Norton-programmer er det mulig å få filtrering av spam. Denne er ikke særlig mye å rope hurra for. Jeg var derfor veldig spent på om jeg hadde kastet bort noen hundrelapper da jeg installerte Antispam. (Og, bortkastede hundrelapper var det.)

Et par dagers testkjøring er lovende. Programmet baserer seg på statistisk analyse i tillegg til svarte- og hvitelisting av adresser. Da jeg installerte programmet spurte det umiddelbart om å få importere adresseboken til Outlook som hviteliste. Deretter la det til en liten knapperad i Outlook med to viktige knapper. Den ene bruker du når du finner en spam som Antispam ikke har oppdaget, den andre bruker du når Antispam feilaktig har sortert en melding som spam. Når du klikker lærer programmet.

Etter et par dagers bruk er jeg fornøyd. Programmet virker bra, og fordi det importerte adresseboken var lærekurven imponerende i starten. Dette kommer nok brukere av Norton Internet Security til å like når de skal oppgradere til 2004.

Feil og mangler? Har ikke testet så velig grundig ennå. men det er et lite irritasjonsmoment at programmet ikke fjerner spam-varselet i meldingstittelen når jeg reklassifiserer noe fra spam til ikke-spam. Litt kjedelig om jeg svarer på en e-post og glemmer å fjerne spamvarselet i tittelen.

Så gjenstår det bare å se hvordan Norton AntiSpam vil fungere sammen med Microsoft Outlook 2003 som har fått innebygd spamfilter.

Lenke til denne artikkelen: Nytt spamfilter

Skal, skal ikke

Det begynner å bli på tide å evaluere TypePad som bloggeverktøy. Etter helgen er det kun få dager igjen av prøveperioden og jeg blir nødt til å betale.

For de som ikke har fått det med seg, TypePad er publiseringsverktøyet for denne bloggen. (Hvordan kan noen unngå å få med seg det? Vel, det kan hende noen kom hit via www.digme.net.) TypePad er basert på Movable Type, men er ferdig satt opp og leveres i "pakke" med webhotell. MT for Dummies, om jeg skal si det enkelt.

Nå behøver ingen å bekymre seg for at denne bloggen blir borte. Jeg er så fornøyd med TypePad at det blir en fortsettelse. Spørsmålet er om jeg skal oppgradere abonnementet med en gang. Det er veldig fristende å få muligheten til å tilpasse MT-malene akkurat slik jeg vil ha dem og slippe venting på språkversjonering og retting av småfeil i standard-malene.

En del av funksjonaliteten jeg ønsker meg kan jeg hacke meg rundt. Det er litt heft og plunder selvsagt, men det litt gøy å fikle seg ut over de rammene systemet egentlig tilbyr.

Hva liker jeg ikke med TypePad? Egentlig er det ikke mye. Det jeg liker minst er å få tilbakemelding om å oppgradere til en dyrere tjeneste når jeg sender inn et forslag til enkle forbedringer. (Med en dyrere tjeneste kan jeg fikse problemet selv, men det visste jeg fra før og svaret fra support blir redusert til et god dag, mann økseskaft.) Stort sett er det småplukk. En liten feil i malene, jeg savner språkidentifikasjon på sidene, jeg ønsker meg muligheten til å legge inn en ICBM-tag, og jeg ønsker meg litt mer fleksibilitet til å legge inn foaf-data. Mest av alt ønsker jeg meg språkversjonering av standard ledetekster i bloggen.

Den eneste store mangelen er at mye dokumentasjon ikke er ferdig ennå. Det kommer nok etter hvert, og det er ikke noe stort problem for meg personlig. Det er likevel veldig viktig dersom jeg skal anbefale TypePad til andre. Det er ikke alle som er like glade i å fikle og prøve ut ting som det jeg er.

Så langt er jeg såpass fornøyd at jeg fortsetter å bruke dette verktøyet. Det jeg funderer på er om jeg skal oppgradere nå med en gang eller vente til jeg har behov for mer av den funksjonaliteten jeg får med dyreste abonnement.¨

Det jeg liker veldig godt med TypePad er et enkelt grensesnitt, ferdig funskjonalitet for å blogge og bildeblogge med e-post fra mobiltelefon, og en kjekk blanding av blogger og fotoalbum i en pakke. Det er også kjekt å kunne beskytte hver enkelt blogg og fotoalbum med passord. Det er et enkelt alternativ når jeg skal kommunisere med betalende kunder.

Lenke til denne artikkelen: Skal, skal ikke

Hodeløst på børs?

Her formelig slåss overskriftene om oppmerksomhet. Nature skriver Stock market traders show signs of zero intelligence når de omtaler den vitenskapelige artikkelen The Predictive Power of Zero Intelligence in Financial Markets.

Lenke til denne artikkelen: Hodeløst på børs?

Lettlest?

Det har skjedd så mye siden jeg postet Huilbtertlulter at det er på tide med en oppfølger. Det er ganske interessant å se hva som kan skje når kollektiv nysgjerrighet får utfolde seg på nettet. Det er ikke hver gang det går like fort, men for denne typen oppgaver er det alltid bedre med flere hoder enn ett.

Kilden til årets vandrehistorier på norsk og engelsk har ennå ikke dukket opp. For det eldre sitatet med referanse til New Scientist ser det bedre ut, kilden er visstnok et leserbrev til New Scientist fra 1. mai, 1999. I leserbrevet ble også et engelsk universitet navngitt, Nottingham University. Det er et utdrag fra dette leserbrevet som har vandret på nettet, blitt pyntet litt på og mistet kildehenvisningen underveis.

Om årets tekst er en kraftig omskrivning eller har en ny uavhengig kilde har ingen funnet ut av, ennå…

For de fleste er det antagelig mer interessant å se på påstandene i de forvanskede tekstene framfor å finne ut hvordan de har vandret og endret seg underveis.

At vi har lett for å overse skrivefeil er velkjent. På engelsk kalles det proof-reader's error. De som har forsøkt å lese korrektur, særlig før vi fikk tekstbehandling med stavekontroll, vet at det er lett å overse stavefeil.

At det er avstand mellom ord er viktig for hvordan vi leser. Når vi leser beveger øyet seg i små rykk, og forsøk har vist at lengden på ord virker inn på lengden av disse rykkvise bevegelsene. Dermed er det nærliggende å anta at bokstavene i begynnelsen og slutten på ord er viktigere enn bokstavene i midten, men en antagelse er ikke noe bevis. Litt fordypning i faget styrker heller en mistanke om at antagelsen er en feiltagelse.

En langt viktigere faktor er at kontekst påvirker hva vi oppfatter når vi leser. Engelsk tekst har et rikelig innslag med ord som er en til tre bokstaver lange. Dersom vi tar utgangspunkt i påstanden i den norske utgaven av teksten, som er identisk med påstanden i leserbrevet fra New Scientist, så vil alle ord på fem eller færre bokstaver være riktig stavet. I den forvanskede norske teksten var nesten 59 prosent av ordene riktig stavet.

Dersom vi bruker en tekst som har et rikelig innslag med lange ord blir det med en gang verre, og for språk med et rikelig innslag av sammensatte ord blir det fort mange lange ord. Da er det kanskje mer interessant å se på hvor mye tekst med feil ord deling senker lesehastigheten enn å begeistres av at vi klarer å lese tekst med mye stavefeil.

Til slutt, en av de refleksjonene jeg har gjort meg når jeg har lest diverse kommentarer om hvor lett det er å lese forvansket engelsk er at det fremdeles er ganske vanskelig å lese selv riktig skrevet engelsk. Jeg tenker da særlig på diktet The Chaos. Om det er lettere å finne skrivefeil enn å gjennomføre en høytlesning med korrekt uttale får andre finne ut av.

[NB! Noen vil sikkert kommentere at The Chaos også er kjent med en annen forhistorie og forfatter ukjent (eller George Bernard Shaw). For ordens skyld er ikke referansen på nettsiden til den amerikanske ambassaden helt korrekt den heller, men det får antagelig være måte på å pirke.]

Lenke til denne artikkelen: Lettlest?

Sosialt problem?

Abelia arrangerte bredbåndsfrokost forrige uke. Ikke så veldig spennende, og lite nytt. Regjeringen er fornøyd med sin egen politikk og Abelia ønsket at myndighetene blir mer konkrete og ambisiøse.

Litt moro må det likevel ha vært. I følge Computerworld kom Morten Karlsen Sørby fra Telenor med følgende utfall:

Laster du ned data tilsvarende sju filmer i uka snakker vi om et sosialt problem

Jaha? Telenor vil gi oss bredbånd, men ser helst ikke at vi bruker det? Og gjør vi deter det er sosialt problem? Jeg tror problemene er på Telenors side.

Hva som er det sosiale med problemet kan jeg ikke forestille meg. I følge Norsk Gallup kastet vi i 2002 bort 157 minutter for hver dag på å se på TV. De fleste spillefilmer er såpass korte at du godt kan følge med på nyhetene i tillegg til å se en spillefilm uten å være redd for at du bruker mer tid foran skjermen enn gjennomsnittet.

Utsagnet til Telenor er også underlig ettersom den skriftelige utgaven av foredraget (NB! over 1 MB i Powerpoint-format) gir uttrykk for en bekymring for at etterspørselen etter bredbåndstjenester henger etter i forhold til utbyggingen av infrastruktur.

Jeg bruker relativt mye båndbredde selv. Jeg er en nomadisk bruker som fjernarbeider og i tillegg bruker jeg lagringstjenester på nettet. Det blir fort mye data av slik bruk. Selvsagt bruker jeg litt båndbredde til underholdning også. Hvor mye det blir totalt vet jeg ikke. Jeg vil tro at det for en husstand med to voksne med mulighet for hjemmekontor samt et par tre tenåringer er snakk om et ganske stort ukentlig datavolum.

Hva som er et sosialt problem er dermed ikke lett å gjette på.

Der den bekymrete konserndirektøren har et poeng er at vi antagelig må få etablert en bedre prismodell for bruk av Internettet.

Lenke til denne artikkelen: Sosialt problem?

Hotell for bokormer

Library Hotel ligger vis-a-vis New York Public Library og dette har tydeligvis inspirert hotellet til å gi rommene nummer etter Dewey-systemet. Gjestene vil selvsagt finne at hvert rom er utstyrt med bøker i henhold til romnummeret. Hotellet har over 6.000 bøker i rommene sine.

Original idé, men tydeligvis ikke original nok. Hotellet er saksøkt av Online Computer Library Center som mener hotellet urettmessig gir seg ut for å ha en tilknytning til dem som eier rettighetene til Dewey-systemet. Om ikke annet er den amerikanske tradisjonen med søksmål en kilde til interessante opplysninger.

Fra Associated Press via The Trademark Blog. (Etter at jeg skrev dette fant jeg også saken på MetaFilter hvor det er kommet en lang rekke kommentarer.

Lenke til denne artikkelen: Hotell for bokormer

En jobb jeg ikke ønsker meg

Det er utrolig hva folk finner på for å tjene penger. I dag så jeg en karaoketaxi kjøre forbi. Min første tanke var at en jobb som sjåfør i en karaoketaxi antagelig må være en av de jobbene jeg ønsker meg minst her i verden. (Den andre tanken var hva slags musikk passasjerene velger på en søndag formiddag, men jeg tror egentlig ikke jeg ønsker å vite svaret på det spørsmålet.)

For muntre resepsjonister og sekretærer som støtt og stadig må bestille taxi for andre kan det jo hende at denne tjenesten er et funn.

Lenke til denne artikkelen: En jobb jeg ikke ønsker meg